Bemanning må komme først

Politianalysen tegner med bred penn ut et behov for store endringer i måten politiet skal organiseres. Det skal legges vekt på rasjonalitet og stordriftsfordeler for å få en mest mulig effektiv drift av politiet.

Publisert Sist oppdatert

Måten politiet er organisert på, og oppgavene politiet gjør, er et resultat av hvordan samfunnet har ønsket det. Norges innbyggere vil ha et nært og sivilpreget politi. Derfor var det i utgangspunktet politi i hver svært mange av landets kommuner. Slik kjente innbyggerne sitt politi, mens politiet kjente innbyggerne. Resultatet ble et politi som i verdenssammenheng har hatt en meget høy tillit ute i befolkningen.

Politianalysen viderefører en ide om at mye er galt, og at mye må omorganiseres. Dette forklares med at mange lensmannskontor har blitt for små, de er ikke slagkraftige nok. Det samme gjelder politidistriktene.

Vi vil minne om at dagens regjering for bare tre år siden inviterte Stortinget til å forandre politiloven, slik at den sittende politidirektøren kunne virke utover de ni årene loven i utgangspunktet ga tillatelse til. Begrunnelsen var at politiet ble ledet så godt.

Samtidig har regjeringen de siste seks år ansatt samtlige politimestere som sitter på åremål. Disse kan byttes ut hvis de ikke gjør jobben sin som forventet. Landet har altså en politiledelse hvor samtlige er utnevnt av regjeringen i de siste årene. Da er det rart at det til stadighet gjentas at politiet er dårlig ledet og organisert.

Det er godt mulig at politiet bør omorganiseres. Men ikke glem at politiet har vært gjennom en kontinuerlig omorganisering siden 1980-tallet. Ting har ikke stått stille. I stedet for å kaste seg på en ny omorganisering som vil koste enorme summer, bør regjeringen og Stortinget først fylle sitt eget mål om to politi per 1000 innbyggere. Da vil politimestrene kunne sette opp tjenestelister med nok folk på jobb når behovet er størst.

I dag gjøres det et nummer ut av at det er mest politi på jobb når det er færrest oppdrag. Dette er forvridd statistikk. Ikke en eneste av landets krimsjefer vil melde at de har nok etterforskere tilgjengelig en mandag eller tirsdag formiddag. I stedet må det gjøres hjerteskjærende prioriteringer. Etterforskerne vet om planlagt kriminalitet og kriminelle i full aktivitet, men må eksempelvis prioritere ei 14 år gammel jente som sitter forgrått og voldtatt i voldtektsmottaket.

Historiene om alt politiet må legge bort er mange, og de er vonde for etterforskerne. Men de er enda vondere for innbyggerne som ikke får den hjelpen de trodde de skulle få når en av livets virkelig store kriser rammer.

Hadde man visst bedre, ville første grep være å fylle opp bemanningsplanen, og sørge for en skikkelig økonomi - før en svært kostbar omorganisering som vil tappe politiet for enorme politiressurser. Utgiftene til en omorganisering tas av politibudsjettet, og gir ikke økonomiske utfordringer for de som bevilger.

Omorganiseringen til færre og større politidistrikter vil garantert føre til flere ledernivåer og nye muligheter for de som ønsker seg inn i administrative stillinger. Og Politidirektoratet vil ese ut.

Min stemme går til det partiet som vil oppfylle lovnaden om to politi per 1000 innbyggere. Få det på plass. Så kan vi snakke omorganisering.

Powered by Labrador CMS