Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen vil vurdere forholdet mellom pengebruken i POD og økonomisituasjonen i distriktene.

Anundsen: - Malplassert og spekulativ kritikk

Justis- og beredskapsministeren er ikke enig med Jenny Klinge (Sp) om at han snakker nedlatende om lensmannskontorene og bagatelliserer arbeidet til de ansatte der.

Publisert Sist oppdatert

Den kritikken er fullstendig malplassert og spekulativ, er Anundsens svar, formidlet på e-post via kommunikasjonsavdelingen i departementet.

Det var i et intervju med Politiforum tidligere i dag at Senterpartiets Jenny Klinge kom med flengende kritikk mot Anundsen. Der sa hun blant annet:

− Han snakker jo ned alle de som jobber på lensmannskontorene når han sier: «Det som er symptomatisk ved lensmannskontorene er at de stort sett er åpent tre dager i uka, bortsett fra to og en halv måned om sommeren når det er helt sommerstengt. Det er ikke beredskap og polititjenester i et sånt bygg».

− Et svært underlig spørsmål

Anundsen er ikke enig med Klinge.

Jeg har stor respekt for den jobben de ansatte i politi- og lensmannsetaten gjør, og den innsatsen de gjør hver dag for vår alles sikkerhet og trygghet. Det er de ansatte som utgjør politiet, ikke byggene de sitter i. Vi har et mangfold av lensmannskontorer i dag, det vil vi fortsatt ha i fremtiden. Samtidig har jeg pekt på at vi har over 120 lensmannskontor med færre enn fem ansatte, ofte med svært begrenset åpningstid. Vi må legge forholdene til rette for å løse fremtidens utfordringer, da kan et stort antall små lensmannskontorer faktisk være negativt for både forebygging, etterforskning og beredskap, sier justis- og beredskapsministeren.

− Hvorfor lar justisministeren lensmannskontorene svekkes så mye, at de etter hans syn blir så svake, at det bare er tomme lokaler? Burde ikke medisinen vært å gjøre det motsatte – å heller styrke det lokale politinærværet?

Dette er et svært underlig spørsmål. Lensmannskontorene ble nok svekket under den forrige regjeringen, men heller ikke da var det statsrådens ansvar å bemanne de ulike tjenestestedene i politidistriktene. Det er faktisk politimesterens. Politimesteren har imidlertid bare de rammene Stortinget fastsetter å forholde seg til. Det er 800 flere politifolk nå enn ved årsskiftet 2013/14 og det er bevilget penger til 200 flere inneværende år.

− Et kneblingsforsøk

Anundsen viser til at bemanningen og bevilgningene til politiet har økt under den blåblå regjeringen.

Årsverkene fordeles lokalt i politidistriktene på den måten som antas å gi publikum den beste polititjenesten. Den fordelingen foretas av Politidirektoratet, sier han.

Er justisministeren enig i at hans bidrag i debatten undergraver betydningen av lensmannskontorene?

Nei. Slike påstander er bare et forsøk på å kneble en viktig diskusjon. Jeg er sterk tilhenger av lensmannskontor, men advarer mot den naive tilnærmingen Senterpartiet har, hvor det fremstår som et mål å ha bygninger med politiskilt på veggen, få ansatte og dårlig tjenestetilbud. Målet må være en hensiktsmessig organisering av hensyn til det publikum vi er ment å tjene. Da vil vi fortsatt ha et mangfold av tjenestesteder, men det vil være langt færre av de aller minste. Det er viktig for å ruste politiet for fremtiden i samsvar med det et overveldende flertall på Stortinget mener.

Vil justisministeren føre en strengere kontroll med nettopp bemanningsveksten og ressursbruken i Politidirektoratet?

Bemanningsveksten i etaten følger jeg meget tett opp og det er stilt klare krav til at politimesterne skal ansette det antall stillinger de tildeles.

− Feilaktige premisser

Anundsen viser til at de har bestilt en ekstern gjennomgang av pengebruken i politiet.

Veksten i ansatte i politiet har først og fremst gått til politidistriktene og særorganene, forsvinnende lite til Politidirektoratet. Men vi skal alltid se på ressursbruk med kritiske øyne, derfor denne gjennomgangen.

Kan justisministeren dokumentere at økt politibyråkrati og flere ledernivåer gir et bedre politi?

Dette var et forunderlig spørsmål som legger helt feilaktige premisser til grunn. Premissene må nok derfor klargjøres litt. Er det de nyansatte på PODs Situasjonssenter som er byråkratene vi ikke trenger, eller er det IKT-ingeniørene som reparer BL-systemet når det er nede? Eller er det kanskje de som må gjennomfører Nærpolitireformen eller IKT-løftet det ikke er bruk for? Kanskje er det de Gjørv-kommisjonen etterlyste for å bedre den nasjonale styringen av norsk politi? svarer Anundsen.

Politidirektoratet har fått nye oppgaver, påpeker han.

De er blant annet satt til å løse og gjennomføre en stor portefølje for å sikre moderne IKT-løsninger og de skal tette sikkerhetshullene påpekt av Gjørv. Alt dette med omlag 70 flere stillinger de siste tre-fire årene, mens stillingsveksten i politiet for øvrig har vært over 1500. Det er ikke økt byråkrati og flere ledernivåer som gir et bedre politi, men det er faktisk noen som må løse de oppgavene som pålegges på nasjonalt nivå.

Powered by Labrador CMS