Alt kan ikke telles…

Det er en varm sommernatt i hovedstaden og mørket er i ferd med å senke seg. Vi vekker opp hestene som har lagt seg ned for en liten lur, og er klare for nok en patrulje i en vrimmel av full mennesker, gatemusikanter og sykkeldrosjer. Vi hører på samband at de ligger an til en travel natt.

Før vi setter kursen mot Karl Johan har vi allerede rukket å stanse flere biler i Kvadraturen. Førerne er i kontakt med de prostituerte. Det var en lang rad av røde lys nedover Myntgata, men etter at vi har vært der ble det stille i gata.

Nederst i Karl Johan står vi ett kvarters tid utenfor Seven Eleven. Det er kaos på utsiden når alle skal ha nattmat på engang. Det roer seg etter en stund og vi tusler videre.

Ved Domkirka blir vi kontaktet av en som nettopp har blitt ranet. Vedkommende mumler frem en beskrivelse. Det er dessverre for travelt på samband til å få lest ut meldingen. Vi søker etter personen på egenhånd, uten resultat. Vi får heller loggføre det i PO når vi kommer inn.

Vi tar oppstilling ved den lange drosjekøen utenfor Stortinget, det er krangling og amper stemning i køen. Vi kontakter de som utmerker seg mest. Slår av en prat og ber de om å holde køen. Ved gullsmeden på Egertorget har en gjest tatt med seg ølglasset ut fra Tre Brødre. Vedkommende blir høflig bedt om å tømme ut og sette fra seg glasset. Noe motvillig blir det gjennomført. Vi takker for samarbeidet og fortsetter forbi Stortinget.

I det vi kommer til Eidsvolls plass hører vi to personer krangle høylytt. Vi får straks øye på kranglefantene og skiller de med hestene. De er egentlig kompiser, men har blitt uenige om ett eller annet i fylla. De tar hverandre i hånda og går litt småflaue videre.

Ved Spikersuppa er det mørklagt. Vi ser flere personer forsvinne i det vi kommer. Vi vet det omsettes narkotika her, men det koker i Universitetsgata når utestedene stenges. Vi får trøste oss med at selgerne holder seg borte en liten stund. Det er ikke tid til å ta tak i dette nå.

I Universitetsgata er det tilløp til slåssing. Vi stiller oss opp midt i myldret av fulle folk og blir stående. Vi har godt overblikk og ser hva som foregår. Samtidig kan ikke publikum la vær å legge merke til to digre hester. Stemningen endrer seg, flere kommer bort for å prate med oss. Kanskje vår tilstedeværelse hindret ett par slåsskamper i å ende på legevakta?

Utenfor Nasjonalteatret ser vi en mann falle baklengs inn i hekken. Sånn akkurat passe sveiseblind. Telefon og lommebok forsvinner ut av hendene hans i det han faller. En av oss hopper av hesten og får stablet han på beina. Det blir straks skjerpings og vi hjelper han inn i en drosje.

I det vi kommer inn og har parkert havremopedene for denne gang, så er det frem med skjemaet. Statistikk skal føres. Hvor i all verden skal vi krysse av? Det finnes ingen kolonner for å skape ro i drosje- og nattmatkøene, stable fulle folk på beina, avverge slåsskamper før de starter, forebygge salg av narkotika eller kjøp av sex. Strekene på arket ser stusselige ut. Det blir kjeft å få når måltallene skal presenteres.

Men vi vet at vi har vært der ute i natten og produsert mye godt politiarbeid. Det holder for oss.