Alle har fått en trøkk eller to

Kriminaltekniker Danijela Andersen Gåsbakk dokumenterte de omkomne på Utøya. Men først bidro hun påpårørendesenteret.

Andersen Gåsbakk fikk som så mange andre ansatte i Nordre Buskerud politidistrikt en forespørsel om hun kunne komme på jobb på kvelden den 22. juli. Og som så mange andre, svarte hun ja.

Andersen Gåsbakk tilbrakte først kvelden og deler av natten på pårørendesenteret på Sundvolden Hotell. I løpet av natten fikk hun en forespørsel fra Kripos om å bidra som kriminaltekniker på Utøya fra neste dag og utover uken.

– Jeg sov ikke mer enn et par timer den natten, sier hun.

Dokumenterte omkomne

Neste morgen møtte hun på jobb halv åtte. Før hun fikk klarsignal til å reise til åstedet, måtte hun vente på at Kripos dannet seg et eget inntrykk av forholdene på Utøya.

– Det tok et par timer, og det var forferdelig lange timer. Jeg var veldig rastløs etter å komme i gang, og samtidig spent på det som ventet og spent på min egen reaksjon. Jeg har sett døde mennesker før, men ikke i et slikt omfang, forteller Andersen Gåsbakk.

Alle krimteknikerne møttes deretter på Storøya. Der lå det ti døde personer i et eget telt. Andersen Gåsbakk og en kollega ble igjen for å gjennomføre nødvendige undersøkelser der, før de litt senere tok båten til Utøya.

– Der dokumenterte vi de omkomne slik de lå, og hver enkelt person for seg selv. Vi måtte dokumentere nøyaktig funnsted for hver enkelt kropp. Så pakket vi dem i likposer og fraktet dem til land, forklarer hun.

– Blir individuelt

Kriminalteknikeren forteller at hun gjorde seg noen tanker om det hun så, men at konsentrasjonen lå i å gjennomføre jobben.

– Når jeg jobbet, kunne jeg ikke leve meg inn i det som hadde skjedd. Så lenge jeg hadde noe konkret å gjøre, og visste hva som var oppgaven, så gikk det greit. Hadde jeg bare stått der og sett, hadde det nok vært en helt annen følelse.

Personlig synes hun det var tyngre å bidra på pårørendesenteret.

– Det blir en veldig individuell greie, og sikkert årsaken til at folk jobber innenfor forskjellige fagfelt. De fleste finner jo hylla si etter hvert, sier hun, og legger til:

– Men det handler ikke om hvem som har hatt den tyngste eller den verste jobben. Uansett hvilken rolle man har hatt, så har alle fått seg en trøkk eller to eller tre. Så håper jeg også at alle fikk føle på gode følelser i forhold til fellesskapsfølelsen og samholdet.

Glad for å bidra

Hun fortsatte arbeidet på Utøya helt fram til onsdag kveld, sammen med kriminalteknikere fra både Kripos, UP, Søndre Buskerud og Asker og Bærum. Arbeidet førte henne tettere sammen med kollegene fra andre distrikter, som hun visste om fra før, men ikke kjente.

– I alt det tragiske ble det et veldig godt samhold mellom oss som jobber tett sammen. Det var fint. Når jeg tenker tilbake, og det har egentlig fulgt meg hele tiden, så er jeg veldig takknemlig for å ha fått lov til å bidra, sier kriminalteknikeren.

Til toppen