50.000 legges i jern årlig

50.000 legges i jern årlig

Bruk av håndjern skal ikke begrunnes med at «man aldri kan vite hva personen kan finne på», eller i et arbeidsmiljømessig perspektiv.

  • Endret

Hvis professor Tor-Geir Myhrers bok «Bastet og bundet» har et budskap, må det bli nettopp dette. Fra Politiskolens fokus på teknikk og taktikk, er tiden nå inne for Politihøgskolens økte fokus på etikk og rettslige rammer rundt bruken av håndjern.

En bok som kan vise seg å være nyttig for alle polititjenestepersoner, arrestforvarere, tollere, fengselsbetjenter, militærpoliti, vektere og ordensvakter.

Myrer anslår at politiet bruker håndjern rundt 50.000 ganger per år. 30.000 personer pågripes etter straffeprosessloven årlig, ifølge Kripos. Resten har fått håndjern ved anholdelser og innbringelser etter politiloven.

Et maktmiddel

Noen av klagene til politiet handler om politifolks bruk av håndjern, og enkelte ender som anmeldelse for legemsfornærmelse hos Spesialenheten for politisaker. Ingen politifolk er derimot dømt for legemsfornærmelse for bruk av håndjern, men enkelte har med rette fått kritikk, framgår det i boken.

– Den er skrevet for å bedre mulighetene for en god og riktig tjenesteutførelse, ikke for å illustrere hvor straffbarhetsgrensene går, poengterte Myrer da han lanserte boken.

Professor Myrer mener det er viktig å behandle temaet håndjernbruk i en egen bok, ikke minst fordi politiets innsatspersonell synes å tro at bruk av håndjern er maktanvendelse kun når personer yter motstand.

– Håndjernbruk er et maktmiddel, understreker Myrer.

– Konsekvensen av dette er nødvendigvis ikke at det er noe å utsette på flertallet av de gangene håndjern benyttes. Men selv om det bare er grunn til å sette spørsmålstegn ved en meget liten del av håndjernbruken, er tallet på de tilfellene hvor håndjern brukes så stort at det likevel vil være et betydelig antall personer som urettmessig utsettes for dette, påpeker professoren videre.

Fordi disse personene igjen forteller om urettmessig makt fra politiet til sine venner og bekjente, kan dette i ytterste konsekvens få innvirkning på politiets tillit blant publikum, frykter han.

Sår og hevelser

Sjef ved Spesialenheten, Jan Egil Presthus, sier enheten får inn bilder av pågrepne med sår og hevelser etter håndjernbruk.

Dette reiser spørsmål om det strengt tatt var nødvendig med håndjernbruken, sier Presthus, som oppfordrer tjenestepersoner til å omtale håndjern i sine rapporter.

Notoritet antas å gi en gjennomgående grundigere beslutning rundt nødvendigheten, forvarligheten og forholdsmessigheten ved håndjernbruk.

Til toppen