3D-skanneren gir Kripos full oversikt over hasjplantasjer og kulebaner

3D-skanneren gir Kripos full oversikt over hasjplantasjer og kulebaner

Men få distrikter ber om den unike bistanden som Kripos håper å fortsatt kunne tilby. Se video.

Den enorme kjelleren er helt mørklagt. Svart. Det er umulig for politiet å få oversikt og ta bilder. Heldigvis finnes det en løsning.

En 3D-skanner, et laserverktøy som kan sende ut opptil én million punkter i sekunder, sender strålene sine ut i mørket. Alt i rommet reflekterer lyset og avstanden til dem beregnes. På datamaskinen dukker det etterpå opp et svært detaljert 3D-bilde, en punktsky, der etterforskerne kan bevege seg inn og ut, opp og ned, rundt og tilbake.

Bildet gir etterforskerne den oversikten de trenger. Takket være bistand fra 3D-skanningprosjektet på Kripos.

En punktsky, et 3D-bilde, av en driftsbygning på en gård der en eksplosjon har skjedd. I ettertid kan Kripos dele bygningen opp i lag, slik at de kan studere de kun områdene de ønsker nøye.
En punktsky, et 3D-bilde, av en driftsbygning på en gård der en eksplosjon har skjedd. I ettertid kan Kripos dele bygningen opp i lag, slik at de kan studere de kun områdene de ønsker nøye. Foto: Kripos.

Vil bistå flere

Leif Riise leder 3D-skanningprosjektet på Kripos, som har vært i gang i snart to år. Først som et samarbeid mellom Kripos, Oslo politidistrikt og Politidirektoratet. Siden sommeren i fjor, kun i regi av Kripos.

– 3D-skanning vil det bli mer og mer av. Noen land skanner alle åsteder, forteller Riise.

Han viser fram en bil med to kulehull. Ved å plassere en sonde i kulehullene kan man trekke opp skuddbanene med ønsket radius. Og der skuddbanene krysser hverandre?

Der stod skytteren.

3D-skanning kan imidlertid bli brukt mer. Hittil har Kripos bistått med 3D-skanning i rundt 20 saker. I år har de bistått to ganger.

– Vi er bare tre personer, så vi er ikke døgnbemanna. Men vi strekker oss langt. Vi ønsker egentlig å være flere, så vi kan bistå raskt, sier Riise.

For å få bistand fra 3D-skannerne på Kripos må distriktene sende en normal bistandsanmodning til Kripos. Og gjerne ringe Riise selv, for å høre om 3D-skanning kan være en fordel.

Kripos har kraftige servere der punktskyene, som kan være svært store datafiler, ligger. For de ulike sakene åpnes det en port inn til Kripos' server for sakens etterforskere i distriktene. Punktskyen kan også vises på nettbrett gjennom mobility.

– I tillegg til åsteder kan mulige terrorutsatte objekter være verdt å skanne, forteller Riise.

Leif Riise, prosjektleder for 3D-skanning ved Kripos, mener skanningen gir unike muligheter for politiet i enkelte tilfeller. Han håper flere vil be om bistand fra 3D-skanning på Kripos.
Leif Riise, prosjektleder for 3D-skanning ved Kripos, mener skanningen gir unike muligheter for politiet i enkelte tilfeller. Han håper flere vil be om bistand fra 3D-skanning på Kripos. Foto: Torkjell Trædal

Fryktet å bli lagt ned

Da prosjektet startet opp var det seks personer som jobbet med 3D-skanning. Nå, når Kripos selv må bekoste prosjektet, er det tre igjen. Kripos har fått flere nye oppgaver. Kampen om midlene er hard.

– Hvis vi skulle bli lagt ned, så må vi starte opp igjen om noen år uansett. For dette er framtida, mener Riise.

Han forteller om en kjeller med 1,5 meter grisemøkk. Det var umulig å gå ned og ta bilder. 3D-skanneren sørget imidlertid for gode bilder.

I utlandet brukes også 3D-skanning ved trafikkulykker.

Denne kjelleren er full av møkk og det var umulig for etterforskere å bevege seg. Bildet fra 3D-skanneren gir heldigvis god oversikt.
Denne kjelleren er full av møkk og det var umulig for etterforskere å bevege seg. Bildet fra 3D-skanneren gir heldigvis god oversikt.

Viderefører ut året

Dag Størksen er leder for Kriminalteknisk avdeling på Kripos. Han har trua på 3D-skanning som framtidsretta etterforskningsmetode, og forteller at Norge er langt framme i Norden. På nåværende tidspunkt.

– Vi vil ikke stoppe prosjektet. Det starta med investeringsmidler fra POD, og det er investert i utstyr for rundt fire millioner kroner. Det er imidlertid utfordrende å videreføre dette som et permanent tilbud uten tilførsel av stillinger og driftsmidler, sier Størksen.

Nå har han imidlertid bestemt å videreføre prosjektet ut året.

– Da kjøper vi oss tid og planen er å legge driften over i linja i en av seksjonene etterhvert. Vi gjør alt vi kan for å få til dette videre, men det betyr også at vi må prioritere ned andre kriminaltekniske disipliner, forteller Størksen, og legger til:

– Skulle vi måtte legge ned, så ville det presse seg et behov for dette igjen om noen år. Da vil kompetansen vi nå har være borte og vi måtte i så fall ha starta på nytt. Det er behov for dette på mange fronter. Nå bør vi finne formen og se på hva tilbudet skal omfatte.

Til toppen