<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">AVSTENGT:</span> Ledende arrestforvarer Jørn Atle Bingen skulle gjerne hatt full tilgang til PFTs produktkatalog for å se hva slags verneutstyr som er tilgjengelig for arresten.
AVSTENGT: Ledende arrestforvarer Jørn Atle Bingen skulle gjerne hatt full tilgang til PFTs produktkatalog for å se hva slags verneutstyr som er tilgjengelig for arresten.

Vet ikke hvilket verneutstyr han kan kjøpe inn til arresten

Ledende arrestforvarer Jørn Atle Bingen reagerer på at Politiets Fellestjenester (PFT) ikke gir full tilgang til produktkatalogen.

Publisert

PFTs produktkatalog inneholder en oversikt over alt utstyret politiansatte har mulighet til å kjøpe, enten det er biler, uniformseffekter eller verneutstyr. Selv om kjøpene som gjøres i nettbutikken uansett må attesteres av leder, er tilgangen til nettbutikken tilpasset den enkeltes stilling.

Men ikke alle begrensningene oppleves som logiske. Ledende arrestforvarer Jørn Atle Bingen i Øst politidistrikt er sterkt kritisk til at hans yrkesgruppe ikke har tilgang til produktkatalogen ut over å kunne bestille egne uniformseffekter.

– Det er idiotisk at arrestforvarere ikke skal ha innsyn i hva slags utstyr det er mulig å bestille. Vi er en gruppe sivilt ansatte med politimyndighet, og vi er underlagt både taushetsplikt og politiinstruks på lik linje med politifolk. Hva er det som er så hemmelig her, mon tro, som gjør at «betrodde» kollegaer ikke får innsyn i produktkatalogen? spør Bingen.

– Et useriøst svar

Han har jobbet som arrestforvarer i 16 år i Oslo politidistrikt og de siste fire årene i Øst politidistrikt. Som ledende arrestforvarer i GDE Romerike har han ansvaret for materiellet i arresten. Helt siden han begynte i politiet har Bingen opplevd utfordringer med å få oversikt over hva slags utstyr arrestforvarerne har tilgang til – også da PFT het Politiets data- og materielltjeneste.

Under et møte med PFT for et par år siden ble han imidlertid virkelig provosert.

– PFT ba om et personlig møte på Lillestrøm for å kartlegge hvilken type utstyr vi bruker i arresten, om vi var fornøyde med produktene de tilbød og om det var noe annet de fører som vi kunne tenke oss å bruke. PFT-representanten spurte meg om jeg kjente til at det fantes tredelte madrasser til bruk i arresten, forteller Bingen.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">GAMLE MADRASSER:</span> Slik ser madrassene i arresten ut i dag.
GAMLE MADRASSER: Slik ser madrassene i arresten ut i dag.

Disse madrassene er ikke stive, og kan ikke brukes for å dekke til vinduer eller kameraer – i praksis et sikkerhetstiltak for arrestforvarerne. Ifølge PFT hadde flere arrester tatt denne typen madrass i bruk allerede.

– Jeg stusset på hvorfor dette kom til min kjennskap ved en tilfeldighet. Hvordan kunne jeg vite at vi hadde behov for en tredelt madrass når jeg ikke visste at produktet fantes? Jeg tok da kontakt med nærmeste leder for å ordne tilgang til katalogen, slik at jeg kunne se hva som finnes av verneutstyr og annet utstyr som er relevant for vårt yrke.

Svaret han fikk fra PFT var at det kun var politiutdannede som kunne ha denne tilgangen, ikke sivilt ansatte.

– Det blir for meg et useriøst svar. Hadde jeg fått en god forklaring hadde det ikke vært en sak for meg, men når forespørselen min blir avfeid og begrunnet med at jeg ikke har den rette utdannelsen for å lese produktkatalogen, da blir jeg fryktelig engasjert og provosert. Er det sånn at jeg som har jobbet i politiet og hatt politimyndighet i 20 år er en mindre betrodd medarbeider enn de som akkurat er ferdigutdannet fra Politihøgskolen? Hva med alle de sivilt ansatte som jobber med materialforvaltning i politiet? spør han.

Som et alternativ skulle PFT, ifølge Bingen, forsøke å sende ut et nyhetsbrev til alle ansatte om hva som fantes av nye produkter i katalogen.

– Det tegner ikke noe godt bilde for meg av hva som finnes. Tilgangen til produktkatalogen burde vært behovsprøvd og ikke knyttet til utdannelse, men noen mener åpenbart at det er vanskelig. Jeg har forståelse for at utstyr koster penger, men det skal ikke gå ut over vår sikkerhet. Vi har også en effektiviseringsforventning i bedriften, og her ser jeg potensialet til å kunne jobbe litt smartere, sier han.

Kan gi lesetilgang

Are Sundhaugen, seksjonssjef for kunde og logistikk hos PFT, sier i et skriftlig svar gjennom kommunikasjonsavdelingen at nettbutikken inneholder cirka 7000 produkter og at vurderingen av hvilken tilgang den enkelte ansatte skal ha, er basert på kundekategorier.

– De er i grove trekk inndelt i Politi, Arrestforvarer og Grensekontroll, sier Sundhaugen.

Polititjenestepersoner får tilgang til nettbutikken når de starter på Politihøgskolen, mens jurister, arrestforvarere og grensekontrollører får tilgang når arbeidsforholdet i etaten starter.

– Arrestforvarere har tilgang til sine produktgrupper knyttet opp mot kundegruppen for Arrestforvarer, og dette er i stor grad uniformseffekter. Bestilling av avdelingsutstyr, for eksempel verneutstyr, går via materiellansvarlig i hvert enkelt distrikt, og det er kun materiellansvarlig/materiellkontakter i det enkelte distrikt som kan bestille materiell som går utover det personlige utstyret. Arrestforvarere, i likhet med alle andre kundegrupper, har ikke denne tilgangen, sier Sundhaugen.

På spørsmål om hva som er bakgrunnen for at PFT i det hele tatt har differensiert tilgangen til nettbutikken, ettersom godkjenningsrutinene forhindrer ansatte fra å bestille varer etter eget forgodtbefinnende, svarer Sundhaugen:

– Politiets bestillingsrutiner for materiell bygger på et prinsipp hvor det er de materiellansvarlige som er ansvarlige i henhold til faginstruks materiell og logistikk fra Politidirektoratet.

Han peker på at materiellansvarlig i distrikter og særorganer skal både bestille og attestere, og samtidig informere om tilgjengelige produkter.

– I tillegg til de differensierte tilgangene har de materiellansvarlige også tilgang til å dele en lesetilgang til produktkatalogen i nettbutikken. Dette gir andre i distriktet eller enheten tilgang å se utvalget i butikken, mens bestillingsmyndighet følger materiellansvarlig og koordineres med annen planlegging i distriktet/enheten, sier Sundhaugen.

Venter fortsatt

For arrestforvarer Bingen handler det uansett om å ivareta sikkerheten til de ansatte og innsatte, og få hverdagen til å gå rundt med det utstyret han har til rådighet.

– Det utstyret vi har, er kassert og «oppbrukt». Det ramler fra hverandre, og vi må bruke det på deling. Etter mitt syn burde vi fått bestilt personlig tilpasset verneutstyr til hver enkelt. Men vi aner jo ikke hva som finnes og er mulig å skaffe, sier han.

Ett produkt kjenner han imidlertid til. Etter møtet med PFT, innhentet Bingen prisen og la inn et ønske om å få tredelte madrasser i arresten. Så stoppet det opp.

– Nå har det gått to år, og vi har fortsatt ikke fått madrasser. Det skulle ikke være så lett dette.