Bjørn Håvard Olsen er politikontakt i Kviteseid, Tokke og Fyresdal kommuner i Telemark. I Arendal forteller han politikere og publikum - og Politiforum - om hva han tenker om sin nye jobb.

Bjørn Håvard har gått fra å være lens­mann til å være politi­kontakt for tre kommuner: - Bensin­stasjonen er et fantastisk sted! Jeg håper jeg får tid til å være der.

Dette tror politikontakten om sin egen jobb.

Publisert

Bjørn Harald Olsen virker lommekjent når han trygt peker retning for de besøkende i Arendal som spør politiet om veien. Men det er i Kviteseid kommune i Øvre Telemark han i flere år har virket som tradisjonell lensmann og lært seg de lokale forholdene å kjenne.

Helt fram til nå.

Grunnen til at Olsen er henta til Arendal, er for å fortelle politikere og tilhørere om sin nye jobb. Olsen er blitt politikontakt. Nå skal han ikke lenger forebygge kriminaliteten i bare én kommune. Siden Olsen gikk over i jobben som politikontakt på fulltid før sommeren, har han også fått ansvaret for nabokommunene Tokke og Fyresdal.

Slik er Olsen en del av politilederne og politikernes alibi for å kunne kalle reformen de gjennomfører en Nærpolitireform.

– Både Politidirektoratet og distriktene har solgt inn politikontaktene så til de grader. Da blir det viktig å følge opp, slik at kommunene får det de forventer.

– Opplever du at kommunene har store forventninger til deg?

– Det er bygget opp en kjempeforventning til oss. Det er en stor og kompleks oppgave, og selv om hver kommune bare har én politikontakt å forholde seg til, så er det på ingen måte en énmannsoppgave å få det til å funke. Tjenesteenheten, hele distriktet og alle samarbeidsaktører må bidra for å få det til, konstaterer den erfarne politimannen.

Olsen er politikontakt for de tre kommunene på fulltid. Sånn er det ikke alle steder. Bare i tjenesteenheten Olsens tre kommuner tilhører, er det sju kommuner. De fire andre kommunene deler to av kollegene hans på. I ti prosent stilling hver.

– Til nå er den største utfordringen at det er en viss skepsis blant kommunene som har mistet lensmannen sin til at politikontakten vil funke. De som fortsatt har lensmann og lensmannskontor er mer avventende, men de føler seg nok tryggere. Vi merker i alle fall at de som har mistet sine lensmenn er veldig på og veldig interessert i å utnytte politikontaktene som finnes hos oss.

– Er det grunn til at kommunene som fortsatt har lensmann og lensmannskontor skal føle seg tryggere enn andre?

Norges Politilederlag arrangerte debatt om forebygging og politikontakten. Olsen var hentet inn som politikontakt, og delte panelet med Kjell Ingolf Ropstad (Krf), Kristin Kvigne i Politidirektoratet og Guro Angell Gimse (Høyre).

– Der man har hadde lensmannskontorer med åpent to dager i uka tidligere, tror jeg ikke det hadde så mye å si for tryggheten. Endringene i arbeidstidsbestemmelsene gjør jo at reservetjenesten man hadde før, der man hadde reservetjeneste på natta og gikk på vakt igjen på morgenkvisten, ikke går lenger. Det er bra, men det gjør også at politi 24/7 krever vaktsamarbeid og at det blir en del avstander uansett. Utfordringa blir da at vi må få mest mulig ut av samarbeidet med kommuner og andre offentlige og private samarbeidsaktører for å hvite hvor vi skal være og når vi skal være der. Bare tenk på bensinstasjonen ute i distriktene. Det er et fantastisk sted å være for politiet! Jeg håper vi får tid til å være der også.

– Får politikontaktene tid det framover?

– Det vet jeg ikke, for det er en ny jobb dette her. Men at det er en ny jobb gjør kanskje at vi på små steder kan være med å forme den litt mer. Det er en fordel at vi sitter i ledergruppa til tjenesteenhetslederen.

– Men hva kan gjøre at du ikke får tid til det?

– Det avgjøres jo av hvor mye som satses på forebygging i distriktet og fra toppen. Det skal ansettes egne forebyggere i distriktene. Vil de kreve at vi må bruke mye tid på foredrag, eller kan vi være mye ute? Det avhenger også av hvor mye næringsliv og samarbeidsaktører vil kreve fra oss. Ønsker de oss til stede, vil det generere mer tilstedeværelse. Det at vi er noe nytt, gjør at vi kan selge oss inn til kommuner og gjøre oss selv til én person de kjenner.

– Du skal bli politikontakt for tre kommuner. Kan man ha lokalkunnskap om tre hele kommuner?

- Politikontaktene er solgt inn med brask og bram. Det må følges opp fra toppen, mener politikontakt Bjørn Håvard Olsen.

– Politiet er avhengig av lokalkunnskap for å vite hvilken side av dalen man skal gå på for å unngå snøskred. Når man får tre kommuner er man nødt til å ha gode kontakter. Det tror jeg man kan komme langt med.

– Har du samme forutsetning for å kjenne lokalsamfunnet som politikontakt for flere kommuner, som du hadde som lensmann?

– Det vil overraske meg. Med tre kommuner blir stillinga på en måte 33 prosent på hver. Samtidig har vi færre oppgaver enn lensmannen hadde. Målet må være at politikontakten får samme tillit lokalt som lensmannen. Men det vil ta tid.

– Du fremstår litt avventende til din egen jobb, og du gjorde det også i panelet i debatten.

– Ja, jeg har liksom ikke fått starta skikkelig i jobben ennå.

– Du sa at kommunene og dere måtte innse at det er blitt som det er blitt. Var du skeptisk til endringene før de skjedde?

– Mennesker er vel alltid litt skeptisk til endringer før de skjer. Så ser vi senere at det kanskje er OK likevel.

Av et vi har sett til nå, er politikontaktene er kanskje blitt det som står igjen som et slags alibi for å kunne kalle dette en Nærpolitireform?

– Det føles som om vi er en stor del av det de ligger i Nærpoliti-begrepet ja. Lokal tilstedeværelse med politikontakt og politiråd er bare ett av seks hovedområder i reformen, men det er solgt inn med brask og bram.

Men du får sove?

– Ja!

Powered by Labrador CMS