Afghanistan: Oppdrag utført

Da de siste 23 politirådgiverne kom hjem til Norge den 1. juli i år, markerte det slutten på over åtte år med norsk politibistand til Afghanistan gjennom NORAF («Norwegian police support to the Afghan autorities»).

NORAF ble formelt igangsatt da åtte norske polititjenestemenn og -kvinner landet i Kabul den 19. april 2004.

En av de første oppgavene den norske politikontingenten fikk av det afghanske innenriksdepartementet, var å gjennomføre kurs i menneskerettigheter, ledelse og administrasjon for landets politiledere. Flere hundre lokale toppledere fikk opplæring i løpet av de neste årene.

I etterkant av at politibistanden er avsluttet, oppsummerer kontingentsjef John-Helge Vang innsatsen i Afghanistan slik:

– Norske politirådgivere har levert både kvalitet og kvantitet gjennom åtte-ni år, og vi har klart å være fokusert på de satsningsområder norske myndigheter i samarbeid med afghanerne ønsket vi skulle prioritere. Vi har fått gode tilbakemeldinger på vår lederopplæring og mentorering av afghanske politiledere, og har hele tiden hatt fokus på å utdanne et sivilt politi som kan forebygge og bekjempe kriminalitet og ivareta innbyggernes rettssikkerhet, forteller han.

Vang var den som slukket lyset i kontorbrakka som siste norske politimann ut av Afghanistan.

Ønsker sivilt politi

I et land som har vært herjet av krig og konflikt i flere tiår, er ikke det noen selvfølge å få opprettet et fungerende rettsvesen og en ditto sivil politistyrke.

Da Hamid Karzai ble innsatt som president i Afghanistan i etterkant av den USA-ledede invasjonen i 2001, lå polititjenesten brakk.

Hovedfokuset på politiutdanningen fra internasjonale militære styrker har i stor grad vært rettet mot å utdanne «politisoldater» - eller et paramilitært politi - som sammen med hæren kan sørge for å bedre sikkerhetssituasjonen i landet.

Så lenge Afghanistan er i en krigssituasjon, anses dette å være en nødvendig prioritering.

Men på lengre sikt, er målet at Afghanistan skal få et sivilt politi.

– Utgangspunktet etter Talibans fall i 2001 var at det ikke fantes et sivilt politi, rettssystem eller sikkerhetsstyrker. Det er utdannet og ansatt 130.000 politisoldater som sammen med hæren skal bidra til økt sikkerhet for befolkningen, men det er fortsatt en lang vei å gå for å få utdannet tilstrekkelig med sivilt politi som kan forebygge og bekjempe kriminalitet, og sikre at rettsstatens prinsipper blir ivaretatt etter internasjonale standarder, forklarer kontingentsjef Vang.

Samtidig vanskeliggjør utbredt analfabetisme en heving av politiets kvalitet opp til den standarden som ønskes.

– De neste årene vil være avgjørende for om det skjer en utvikling av politiet i en retning som sikrer ivaretakelse av menneskerettigheter og rettssikkerheten i landet. Behovet for internasjonale politirådgivere for å bistå i oppbyggingen av et sivilt politi vil være stort også i tiden framover, mener Vang.

Kampen mot narkotika

Et prioritert område for den norske innsatsen i Afghanistan, har vært bistand til afghanske myndigheters kamp mot narkotika.

Landet er verdensledende i produksjon av både opium og cannabis og narkotikahandelen er en av de største truslene mot fred og stabilitet i landet.

– I vårt bidrag i kampen mot narkotika, har vi har bidratt til å bygge opp kompetanse og kapasitet hos det afghanske politiet til å etterforske og få fremmet alvorlige og omfattende narkotikasaker i rettssystemet, sier Vang.

I flere år fungerte dessuten en norsk polititjenestemann som rådgiver for sjefen for narkotikapolitiet.

Det ble også opprettet en egen enhet i Kabul, bestående av 38 etterforskere og 26 påtalejurister, for konkret etterforskning i alvorlige narkotikasaker.

Politirådgiver Helge Fredriksen i NORAF, sier at Norge har bidratt med to personer til denne enheten.

– Der har hovedoppgaven vært daglig tilstedeværelse og veiledning av afghanske politietterforskere som driver med straksetterforskning. Dette har gitt stor kompetanseheving blant de afghanske etterforskerne i bedret teknisk og taktisk etterforskning, kunnskap om narkotika, ivaretakelse av siktedes rettigheter og bedret etterforskningskompetanse, forteller han.

Satsing på kvinner i det afghanske politiet, har vært et annet hovedsatsingsområde for den norske politikontingenten i landet.

I dag er kvinneandelen så lav som én prosent - eller rundt 1300 kvinner av den totale politistyrken på 130.000 personer.

– Å være kvinnelig politi i Afghanistan er utfordrende. Av kulturelle og religiøse grunner et det generelt vanskelig for afghanske kvinner å komme ut i arbeidslivet. Afghanske politikvinner blir ofte utsatt for sjikane og vold både i forbindelse med utførelse av den daglige tjenesten og internt av mannlige kollegaer, forteller Fredriksen.

I 2007 iverksatte NORAF derfor et «kvinneprosjekt» med tre politirådgivere, hvorav den ene rådgiveren ble mentor for den kvinnelige lederen av likestillingsavdelingen i Innenriksdepartementet.

En hovedoppgave der, har vært å bedre sikkerheten til afghanske politikvinner.

Fra 2008 utviklet og iverksatte de to andre rådgiverne på kvinneprosjektet også et selvforsvarskurs for afghanske politikvinner i Kabul. Over 400 afghanske politikvinner har gjennomført kurset, som nå er blitt en del av den obligatoriske politiopplæringen

– Rekrutteringen av nye afghanske politikvinner går tregt, men det har skjedd en positiv utvikling ved at noen politikvinner har fått høyere utdanning og er blitt satt til mere krevende arbeidsoppgaver enn tidligere, sier Fredriksen.

Utfordrende sikkerhet

Utfordringen i Afghanistan, har vært den ustabile situasjonen i landet. De internasjonale, militære styrkene har ved mange anledninger blitt angrepet, noe den norske politikontingenten heldigvis har blitt skånet for.

– Men sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har dessverre gått fra vondt til verre, sier Vang.

– Norske politirådgivere har opplevd direkte trusler og truende situasjoner, og tidvis har dette påvirket aktiviteten og muligheten vår til å utføre vårt daglige arbeid sammen med våre afghanske kollegaer, fortsetter han.

Å skulle ivareta sikkerheten for politirådgiverne under slike forhold, har tidvis vært veldig utfordrende.

– Det krever høyt fokus på sikkerhet i alle ledd til enhver tid når man er ute i felten. Dette fokuset er vanskelig å holde oppe over tid i de perioder når det heldigvis «ikke skjer noe», forklarer Vang.

Etter at politikontingenten ble trukket ut av Afghanistan 1. juli, parallelt med at de norske militære styrkene ble trukket ut av Faryab-provinsen, er det nå tenkt at Forsvaret skal stå for det videre, norske bidraget til afghansk politiopplæring.

Men det norske militære nærværet i Afghanistan vil bli betydelig redusert i årene framover.

– Fra et politifaglig ståsted ser en fortsatt et stort behov for internasjonal politibistand til videre utvikling av et faglig sterk sivilt afghansk politi. Samtidig har norsk politi under sin tjeneste i Afghanistan vært med på og tilført afghansk politi kompetanse i politifaglige disipliner på en rekke områder, sier Fredriksen