Øst politidistrikt har høyest sykefravær i politiet

Sykefraværet i politiet er ikke lenger rekordhøyt. Det viser ferske tall fra Politidirektoratet.

Mens det både i 2022 og 2023 lå på 6,5 prosent, hvilket var det høyeste tallet målt siden 2011 da målingene av sykefraværstallet begynte, endte det i fjor på 6,1 prosent.

Det er riktignok over etatens måltall på 5 prosent.

Følger med

Leder for HMS-seksjonen i POD, Rune Pedersen, sier de følger nøye med på sykefraværet.

Og selv om det har vært en liten nedgang fra året før, ligger det fortsatt over måltallet på 5 prosent.

– Målet om 5 prosent står fast, og det er ikke aktuelt å justere dette opp. For å nå dette målet jobber politietaten sentralt og lokalt systematisk og kontinuerlig med fokus på oppfølging og spesielt forebygging av sykefravær, skriver han i en e-post til Politiforum.

Han legger til at det handler blant annet om å styrke kunnskapen om årsaker og trender, og å gi ledere bedre verktøy og opplæring i hvordan de kan forebygge, følge opp ansatte og skape et godt arbeidsmiljø.

– Fokuset i 2025 ligger i HMS-handlingsplanen, med både sentrale og lokale tiltak og nå i utarbeidelse av IA-handlingsplan i samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten. POD mener at vi som etat kan styrkes ved å holde fokus på å jobbe mot et trygt og sikkert arbeidsmiljø, avslutter han.

Øst på topp

Det er store variasjoner i etaten. Sykefraværet var aller høyest i Øst politidistrikt, hvor det i fjor lå på 7,7 prosent.

– Jeg er bekymret for de høye sykefraværstallene i Øst politidistrikt , skriver Britt Stine Strand i en e-post til Politiforum.

Hun er avdelingsdirektør for HR/HMS i Øst politidistrikt.

– Nettopp derfor har Stab for HR og HMS og vernetjenesten sykefravær som en av tre prioriterte områder for det systematiske HMS-arbeidet i distriktet. Vi har satt i gang et innsikts- og analysearbeid med fokus på langtidsfraværet, skriver hun videre.

Hun trekker frem at økt kompetanse om årsaker til fravær brukes til å forbedre retningslinjer for å forebygge sykefravær, og for å legge til rette for rask tilbakekomst.

– Vi har jobbet med kontinuerlig forbedring av sykefraværsoppfølging og opplæring av ledere. Vi ser nå en prosentvis reduksjon av sykefraværet, og det er en særlig positiv utvikling i de enhetene som har iverksatt konkrete og målrettede tiltak, avslutter Strand.

Løpende oppfølging

Utrykningspolitiet (UP) er en god nummer to og hadde i fjor et sykefravær på 7,6 prosent.

– Vi gjør oppmerksom på at tallene for UP ikke omfatter alle i UP. Når du tar med alle får du 5,7 prosent, skriver senior kommunikasjonsrådgiver, Kristin Bjørntvedt i UP i en e-post til Politiforum.

Hun legger til at UP følger opp sykefraværet totalt sett og ikke bare blant de faste ansatte.

– UP-personellet, som teller 280, er innbeordret fra politidistriktene. Totalt sett er vi cirka 350. Vi har løpende oppfølging av sykefravær i AMU, IDF og ledermøter, skriver hun videre.

Har snudd

Nasjonalt ID-senter (NID) følger etter med sitt sykefravær på 7,4 prosent. 

Toril Lysaker, som er sjef for NID, sier at tallene kan virke høyere enn de egentlig er.

Hun trekker fram at NID «bare» er 40 ansatte, eller 33,8 årsverk. Og at ved langtidssykefravær for noen få ansatte i en liten populasjon, gir dette tydeligere utslag i sykefraværsprosenten. 

Lysaker ser på resultatet for 2024 som positivt, fordi det er betydelig lavere enn i 2023. Da lå det på 10,1 prosent, som da var det høyeste sykefraværet i politiet.

– Det er positivt at NIDs tiltak for å redusere sykefravær gir effekt. Vi arbeider aktivt med sykefraværsoppfølging, tilrettelegging, alternative arbeidsoppgaver og tilbyr oppfølging fra bedriftshelsetjenesten ved behov, fortsetter hun.

Lysaker skriver videre at særlig viktig er tett dialog med den sykemeldte, NAV og sykemeldende lege.

– Vi har på denne måten omdirigert status og rettigheter fra registrert sykefravær over til ordninger som ivaretar den ansattes behov og faktiske omstendigheter. Ett eksempel på dette er pleiepengeordning via NAV. Denne ordningen sikrer at ansatte ikke ender opp med AAP eller i kategorien ufør, når de over lengre perioder står i en belastende pleierolle som er utenfor deres kontroll, avslutter hun.

Jobber systematisk

Også avdelingsdirektør Sissel Rogneby for HR og HMS i Politiets Fellestjenester (PFT) følger nøye med på utviklingen av sykefraværet.

I fjor lå det på 7,2 prosent i PFT.

– Vi hadde et høyt sykefravær i 2024 og har derfor jobbet systematisk med tett oppfølging av de sykemeldte. Hittil i år viser tallene for sykefravær en bedring. Vi ser blant annet positiv effekt av å fokusere på arbeidsevne og tilrettelegging for den enkelte. Vi har også benyttet ekspertbistand fra bedriftshelsetjenesten og andre aktører i samarbeid med NAV. Noe som har gitt ytterligere positiv effekt på sykefraværet, skriver hun i en e-post til Politiforum.

Rogneby trekker frem at den delen av PFT som leverer driftsoppgaver som renhold, kantine og teknisk drift av bygg har et høyere internt måltall for sykefravær, da bransjetallet for denne type virksomhet ligger høyere.

– Dette påvirker derfor den totale sykefraværsprosenten i PFT, skriver hun avslutningsvis.