Færre klager på politiet
Samtidig peker POD på at det ikke et et mål i seg selv. Avdelingsdirektør Bjørn Vandvik viser til at klager ofte er viktig for erfaringslæring, selv om tjenesteutførelsen ikke anses som kritikkverdig.

I fjor ble det levert inn 789 klager på politiet.
Det tilsvarer en nedgang på 5,3 prosent mot 2023, da det kom inn 833 klager.
Til sammenligning kom det inn over tusen klager fra publikum i årene 2021 og 2022.
Mange klager aldri
Nedgang i antall klager er ikke et mål i seg selv, skriver Politidirektoratet (POD) i en pressemelding.
Publikums opplevelse av møte med politiet har en direkte effekt på tilliten til politiet.
POD mener det er grunn til å anta at mange som har et negativt møte med politiet, ikke klager og at klager ikke alltid blir registrert eller svart ut i henhold til klageinstruksen.
– Trygghet og tillit henger sammen. Publikums opplevelse av møte med politiet har en direkte effekt på tilliten til politiet, uttaler avdelingsdirektør Bjørn Vandvik i POD i pressemeldingen.
Han viser til at for at politiet skal lykkes med sitt samfunnsoppdrag, så er de avhengig av at publikum har tillit til politiet.
– Innbyggerundersøkelsen for 2024 viser at 12 prosent av innbyggerne hadde ganske eller svært lav tillit til politiet. En klage gir politiet mulighet til å forklare og eventuelt beklage overfor dem som har mistet tilliten etter et møte med politiet, og viser på den måten at vi tar publikums opplevelse på alvor, sier han videre.
Les hele rapporten her.
Kilde til å rette
Av klagene som kom inn i fjor ble 734 av dem behandlet. Det er særlig adferd og saksbehandling/service som topper listen over hva det klages på.
Det var grunnlag for å gi såkalt kritikk i syv prosent av sakene.
Selv om tjenesteutførelsen rent objektivt ikke anses kritikkverdig, kan klagen gi innspill for god faglig utvikling.
Videre skriver POD at andelen saker hvor politidistriktene har konkludert med grunnlag for kritikk har vært stabilt de siste årene, men det er store variasjoner mellom distriktene.
Mens Oslo politidistrikt ikke fant grunnlag for kritikk i 86 prosent av sine saker, var de tilsvarende tallene for Øst politidistrikt 31 prosent.
– Gjennom klageordningen har politiet en kilde til å identifisere feil og uheldige hendelser. Men selv om tjenesteutførelsen rent objektivt ikke anses kritikkverdig, kan klagen gi innspill for god faglig utvikling. Klager er derfor ofte viktig for erfaringslæring, fortsetter Vandvik.
Mørketall
Avslutningsvis trekker POD frem at politiet «bare» mottok 23 klager som gjaldt diskriminering i fjor.
Det vises til at dette er svært få klager knyttet til dette temaet og det er grunn til å anta at det er mørketall.
«Undersøkelser viser at etniske minoriteter oftere føler seg mer kontrollert av politiet enn andre grupper. Samtidig er dette en gruppe som i mindre grad, benytter klageadgangen. Det er en sammenheng mellom negativ opplevelse, som en kontroll ofte oppleves som, og tillit til politiet» skriver POD i pressemeldingen.
– Det er viktig for politiet å komme i dialog med grupper som er skeptiske til politiet for å kunne bygge tillit, uttaler Vandvik.