Politimann ødela bevis - fradømmes ikke jobben

I desember i fjor dømte Vestre Finnmark tingrett en polititjenestemann til 21 dagers ubetinget fengsel for å ha ødelagt bevis.

Tingretten fradømte ham også stillingen som polititjenestemann i Finnmark politidistrikt. Tjenestemannen anket dommen, og nå har Hålogaland lagmannsrett omgjort deler av den.

I motsetning til tingretten mener lagmannsretten at det ikke var grunn til å fradømme ham stillingen.

Det var Rett24.no som omtalte avgjørelsen først.

Leverte feil mobil

Saken mot polititjenestemannen startet da han ble innkalt til politiavhør i april i fjor. Dette skjedde i forbindelse med en etterforskning rettet mot en kamerat av tjenestemannen.

Kameraten var mistenkt for vold mot samboeren sin. På slutten av avhøret ble polititjenestemannen forevist en rettslig beslutning om såkalt tredjemannsransaking av mobilen hans.

Tjenestemannen overleverte så en mobiltelefon til politibetjenten som gjennomførte avhøret.

En halv time etterpå ringte polititjenestemannen sjefen sin, og fortalte at han ved en feil hadde levert inn tjenestetelefonen, og ikke sin private mobiltelefon. 

Videre sa han at mobilen hans hadde blitt knust under en scootertur flere dager i forveien.

Kokevarmt bevis

Da polititjenestemannen kort tid etter leverte restene av mobilen sin til etterforskerne, lå den i en brødpose, smadret, delvis bøyd og «kokevarm», skriver Rett24.

Tjenestemannen nektet for å ha knust mobilen rett før overlevering, men teledata fra operatøren viste at telefonen hadde vært i bruk frem til cirka en time før den ble levert til politiet, skriver nettstedet videre.

Da saken ble behandlet i tingretten i fjor konkluderte retten med at betjenten selv hadde ødelagt telefonen.

«Etter rettens syn fremstår tiltaltes forklaring som oppkonstruert for å forsøke å unndra seg straffeansvar eller tap av stilling som tjenestemann», heter det i dommen, ifølge Rett24.

De siterer også retten på at det ville være «ytterst problematisk og helt ødeleggende for tilliten til politiet» om mannen skulle få gå tilbake til sin stilling som politibetjent. 

Lagmannsretten snudde

Da saken ble behandlet i ankeinstansen, kom imidlertid lagmannsretten frem til en annen konklusjon.

Hålogaland lagmannsrett trekker frem at «bevisst ødeleggelse av et bevis som forsøkes innhentet under etterforskning av en alvorlig straffesak reiser i utgangspunktet klare spørsmål til hvorvidt siktede er skikket til å utføre tjeneste som politibetjent».

Likevel mener domstolen det er forhold ved saken som gjør at konklusjonen på dette spørsmålet ikke uten videre er opplagt. 

Det vises til at polititjenestemannen har forklart at han ble «satt ut» i situasjonen og opptrådte irrasjonelt. 

Videre reiser retten spørsmål ved hvilken betydning bevissikring av hans mobiltelefon hadde for etterforskningen av saken.

«Hans handling kan i så måte ha vært lite tjenlig, ettersom bevis han fjernet ved å ødelegge egen telefon ventelig var i behold på partenes telefoner/nettbrett. Når betydningen handlingen hadde for etterforskningen av den aktuelle straffesaken er uklar, samtidig som dette momentet er sentralt for vurderingen av alvoret i siktedes handling, blir det også noe utfordrende å ta stilling til forholdsmessigheten av å fradømme siktede hans stilling», skriver lagmannsretten.

Skjedde på fritiden

Lagmannsretten mener det også er et moment at handlingen skjedde på fritiden og at polititjenestemannen ikke har gjort seg skyldig i uregelmessigheter under utøvelsen av sin stilling som politibetjent. 

Retten mener det videre også er et moment at polititjenestemannen «heller ikke etter at tingrettens avgjørelse av skyldspørsmålet ble nektet fremmet for lagmannsretten, har erkjent handlingen».

«Samlet gjør dette at lagmannsretten ikke finner grunn til å anvende rettighetstap som en del av straffereaksjonen mot siktede. Det er lagmannsrettens vurdering at en administrativ vurdering av arbeidsforholdet fra arbeidsgivers side vil gi et bedre grunnlag for å ta stilling til om det ut fra behovene internt i politiet og av hensyn til tillitt fra allmennheten er nødvendig med arbeidsrettslige sanksjoner overfor siktede», heter det videre i dommen.

Lagmannsretten mente i likhet med tingretten at 21 dager var en passende fengselsstraff.

Saken blir fulgt opp

Politiforum har bedt om en kommentar til dommen fra Finnmark politidistrikt, samt spurt om dommen vil få konsekvenser for polititjenestemannens stilling.

– Saken vil bli fulgt opp i personalsporet. Personen har vært suspendert fra sin stilling siden politidistriktet fikk kjennskap om saken, sier politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark politidistrikt i en e-post.

Politiadvokat Vegard Hermann Tobiassen forteller at påtalemyndighetene vil vurdere om saken er av slik prinsipiell betydning at den skal foreslås anket til Høyesterett.

– Samfunnet skal kunne ha tillit til at politiansatte også på fritiden retter seg etter domstolenes beslutninger, og det er etter påtalemyndighetens oppfatning ikke mulig å ha den nødvendige tilliten til domfelte etter en slik dom, sier han i en e-post til Politiforum.

Videre skriver han at påtalemyndigheten er av den oppfatning at tingrettens resultat var riktig og påstanden i lagmannsretten var i tråd med dette synet.

Vil anke til Høyesterett

Polititjenestemannens forsvarer, Espen Henrik Johansen, sier han er enig med lagmannsretten i at det ikke er grunnlag for at domstolen avsier dom for tap av stilling.

– Det er fast og konsistent praksis fra Høyesterett tilbake til 1950-tallet og fram til i dag som viser dette. Sånn sett er jeg ikke overrasket over lagmannsrettens avgjørelse, sier han.

Johansen varsler også at dommen vil bli anket til Høyesterett, hva gjelder fengselsstraffen på 21 dager.

– Når det gjelder spørsmålet om riktig reaksjon, så synes lagmannsretten sin avgjørelse å være vesentlig for streng ved å idømme ubetinget fengsel. Ved å trekke inn alle relevante forhold så tilsvarer dette forholdet en mildere reaksjon enn ubetinget fengsel. Av disse grunner vil domfelte anke spørsmålet om hva som er riktig straffereaksjon til Høyesterett, sier forsvareren.

Han peker på at det i den forbindelse vil bli vektlagt at det må hensyntas «den trakassering og ufine verbale harselering domfelte blir utsatt for i de ikke redaktørstyrte medium».

– At samfunnet som helhet og at politiet som arbeidsgiver ikke klarer å regulere dette bedre slik at enkeltindivider blir trakassert og navngitt, er unødig kritikkverdig og vil bli anført at må tillegges større vekt i straffutmålingen, avslutter han.