For andre år på rad er det samlede sykefraværstallet i politiet 6,5 prosent. Dermed holder sykefraværet seg på et rekordhøyt nivå etter en økende trend de siste årene. Ikke siden 2011 som er det første året man begynte å måle sykefraværstallet i politiet har tallet vært høyere.

Hovedverneombud i politietaten, Audun Buseth, trekker frem at flere av politiets enheter har hatt stigende sykefravær etter korona, men årsakene er vanskelig å fastslå.

– Det er grunn til bekymring at det høye sykefraværstallet over tid vedvarer og at det er høyere enn hva vi tradisjonelt har hatt. Dette er noe som må følges med største alvor, sier han.

Buseth utelukker ikke at stramme politibudsjetter har en medvirkende årsak. Bare i løpet av fjoråret ble politidistriktene 375 færre politiårsverk.

– Det er en generell utfordring knyttet til psykososialt arbeidsmiljø å stå i en rollekonflikt: altså at forventningene til hva som skal gjøres er større enn det du opplever å ha rammevilkår for. Det er ofte en negativ faktor for arbeidsmiljøet å få mange til dels nye oppgaver i en usikker tid, og at ressursene samtidig blir strammere og strammere. Da er det lett å tenke at det kan slå ut på arbeidsmiljøet, men det er vanskelig å konkludere med at det er den eneste årsaken, avslutter Buseth. 

Se tabell over sykefravært i de ulike politienhetene nederst i saken. 

Høyt i prosent

Aller høyest er sykefraværet i Nasjonalt ID-senter (NID), se hele oversikten nederst i saken.   

– NID er en relativt liten organisasjon på i underkant av 40 medarbeidere, og vi har dessverre enkelte medarbeidere som sliter med kronisk sykdom. Når totalt antall medarbeidere er lavt, fremstår sykefravær som ekstra høyt i prosent, skriver NID-sjef Toril Lysaker i en e-post til Politiforum.

Lysaker forteller at NID jobber kontinuerlig med tilrettelegging på arbeidsplassen for å møte behov for ergonomisk tilpasning og hjemmekontorordninger.

En god nummer to er Øst politidistrikt. Avdelingsdirektør stab for HR/HMS i politidistriktet, Britt Stine Strand vedgår at sykefraværet for tiden er høyt. 

– Vi jobber derfor med å styrke systematisk forebygging og oppfølging av sykefraværet, og stab for HR/HMS er i tett dialog med ledere for å bistå i dette arbeidet. Målet er å jobbe helhetlig, forebyggende og langsiktig med sykefraværsarbeidet slik at sykefraværet forebygges og reduseres, skriver hun i en e-post.

Videre heter det at politidistriktet har fokus på ansvar, medvirkning, tilrettelegging og dokumentasjon, og har hatt en gjennomgang av dagens rutine og gjort endringer. 

– Det gjennomføres i disse dager opplæring av ledere alle nivåer i 2024 hvor fokus er nettopp det helhetlige, forebyggende og langsiktige sykefraværsarbeidet, skriver hun videre.

Delt tredjeplass

Politiets Fellestjenester (PFT), og politidistriktene Vest og Troms deler tredjeplassen.

Sissel Rogneby, avdelingsdirektør for HR og HMS i PFT, trekker frem at tallene fra 2023 viser at det var topper i januar, juli og desember.

– Dette er bakgrunnen for at det akkumulerte sykefraværet endte på en høyere prosent enn året før. Likevel er det viktig å merke seg at sykefraværet i de øvrige månedene var innenfor måltallet i staten på 4,5 prosent, skriver hun i en e-post til Politiforum.

Hun trekker frem at den delen av PFT som leverer driftsoppgaver, som renhold og kantine, har et høyere måltall for sykefravær og dette påvirker den totale sykefraværsprosenten.

– PFT jobber systematisk med sykefravær og har fokus på å se bak tallene for å få økt forståelse for hvordan vi best kan jobbe forebyggende. Vi er tett på ved langtidssykefravær og har jevnlig helsefremmende arbeidsmiljøtiltak på agendaen, avslutter hun.

– Betydelig arbeidsbelastning 

Politimester Kaare Songstad i Vest politidistrikt sier de ikke nådde deres lokale HMS-målsetting om et sykefravær på under fem prosent i 2023. 

– Politidistriktet opplever en betydelig arbeidsbelastning, og i 2024 er det nødvendig å gjøre tydelige prioriteringer og ta ned aktivitetsnivået i henhold til dette. Vi vil fortsette arbeidet knyttet til forebygging og oppfølging av sykefravær på et overordnet nivå. I løpet av høsten 2023 og vinteren 2024 oppdaterte vi våre rutiner for oppfølging ved henholdsvis sykefravær, graviditet og yrkesskade, skriver han i en e-post.

Politidistriktet er nå i gang med nye runder med opplæring i forbindelse med implementering av rutinene, og samarbeider med Nav Arbeidslivssenter Vestland.

– Politidistriktet legger opp til et enda tettere samarbeid med BHT i 2024 i forbindelse med vårt fokus på en styrket etterlevelse av den nasjonale standarden for helsetjenester i politiet, avslutter Songstad.

Snudd negativ trend

Rune Pedersen, seksjonssjef for HMS i Politidirektoratet trekker frem at sykefraværet i politiet har økt litt de siste årene, slik det også er i samfunnet for øvrig. 

– Flere faktorer kan påvirke sykefraværet. Arbeidstid og sykefravær er derfor fokusområder i etatens handlingsplan for arbeidsmiljø i 2024. Arbeidsrelatert sykefravær skal følges opp med tiltak for å ivareta den enkelte ansatte og for å forebygge høyt sykefravær i enheter, skriver han i en e-post.

Pedersen legger til at utviklingen følges nøye over tid for å sikre et forsvarlig og godt arbeidsmiljø for alle ansatte. 

I POD har de derimot klart å snu en mulig negativ trend. Mens sykefraværet var på 6,3 prosent i 2022, var det «bare» på 5,3 prosent i 2023.

– I POD forsøker vi å jobbe systematisk med sykefraværet og HR jobber kontinuerlig med å finne gode treffende tiltak for å bistå ledere og medarbeidere. Vi følger også opp på kort og lang tid sånn at vi er sikre på at leder og medarbeidere har god oppfølging og at en er klar over muligheter for tilrettelegging i de rette situasjonen, fortsetter Pedersen.

POD har også hatt fokus på forebygging og bruker bedriftshelsetjenesten der de ser det kan være hensiktsmessig.