«Jeg tilstreber alltid å gå med caps, og gjerne en buff som kan trekkes opp dersom situasjonen tilsier det. Jeg forsøker så ofte jeg kan å bytte ut fullt navn med BID i saksdokumenter jeg produserer. Helt utrolig at dette ikke er standard. Jeg nekter å oppgi privat bostedsadresse i retten, og oppgir heller arbeidsgiver sin (det er faktisk dommere som stusser på dette fortsatt).»

Slik beskriver en politiansatt i Oslo politidistrikt hvilke grep han tar for å skjerme identiteten sin. Og vedkommende er ikke alene om å ta slike grep. 

En undersøkelse Politiforum gjennomførte blant medlemmer i Politiets Fellesforbund (PF) i fjor, viser at to av tre politiansatte tar aktivt grep for å skjerme identiteten sin.

«Jeg har blitt kontaktet privat av en kriminell fra en sak jeg jobbet med og har hørt kolleger som har opplevd lignende hendelser. Jeg har derfor gjort grep for å beskytte privatlivet mitt ved å fjerne navnet mitt fra opplysningstjenester», skriver en annen politiansatt fra Oslo.

Flest i Oslo

Oslo er også det politidistriktet med størst andel ansatte som sier de tar grep for å skjerme identiteten sin: 72,2 prosent.

Den laveste andelen finner vi i Troms, hvor 58 prosent av respondentene svarer ja på samme spørsmål.

«Jeg deler ingen privat informasjon i sosiale medier, jeg har skjult adresse og telefonnummer, og så videre i telefonkatalogen. Jeg deltar ikke i offentlige debatter. Jeg deltar ikke i lokale diskusjonsfora. Jeg er på fritiden svært tilbakeholden med å fortelle fremmede hva jeg jobber med», sier en politiansatt fra Troms.

Forskjellige grep

Politiforums undersøkelse ble besvart av rundt 3000 ansatte i politiet - alle medlemmer av PF - og over 1700 av disse opplyser at de allerede tar aktivt grep for å skjerme identiteten sin.

Nesten 1000 av disse har igjen beskrevet hva de gjør for å skjerme identiteten sin. Blant grepene som går igjen hos mange, er disse:

• Anonyme, delvis anonyme eller private profiler i sosiale medier. Mange er ikke i sosiale medier overhodet.
• Skjult telefonnummer og adresse i offentlig tilgjengelige registre som telefonkatalogen.
• Har ikke navn på ringeklokke eller postkasse.
  
• Stiller ikke opp på bilder i media, og snur seg vekk fra fotografer.
• Oppgir ikke fullt navn til andre.
• Unnlater å si at man er politi i sosiale settinger.

«Allerede først år i arbeid i politiet opplevde jeg at en kriminell hadde gjort aktive grep (mulig spaning) for å finne ut hvor jeg bodde. Det ble gjort grep fra arbeidsgivers side. Selv skiftet jeg navn på ringeklokka til blokka jeg bodde i, og hadde det slik i fire år. Etter den gang har jeg sørget for å ikke stå med kontaktinfo (telefon eller adresse) i offentlige oppslagsverk. Har kjøpt inn sikkerhetskamera til hjemmet», skriver en politiansatt.

Hemmelig adresse

Enkelte respondenter opplyser at de kjører forskjellig rute til og fra jobb, andre at de bevisst ikke har gitt barna sitt eget etternavn, mens en respondent opplyser at han selv har byttet etternavn som et tiltak for å skjerme egen identitet.

Flere av respondentene i Politiforums undersøkelse opplyser også at de er eller har vært under såkalt «kode 6» - politiets strengeste sikkerhetstiltak, som innebærer at man ikke en gang er synlig på skattelistene eller i folkeregisteret.

Kripos opplyste til NRK i 2022 at det da var rundt 300 mennesker som levde under kode 6.

«Har hatt kode 6 i over 20 år på grunn av trusler på jobben. Ble avsluttet for to år siden, men er fortsatt forsiktig på sosiale medier, og følger alltid med når jeg kjører fra jobb», skriver en politiansatt i undersøkelsen. 

«Har bodd på kode 6 adresse i flere år. [...] Har ikke det lenger nå, men er fortsatt varsom med opplysninger ut. Går for eksempel aldri med inngangskort/skilt synlig utenfor huset», sier en annen.

Prosjekt i PF

Identitetsskjerming har vært et viktig tema for PF over mange år. Bakgrunnen er omfanget av vold, trusler og ubehagelige hendelser politiansatte møter som følge av jobben de utfører.

Forbundssekretær Linda Verdal i PF har vært prosjektleder for fagforeningens Prosjekt identitetsskjerming, som ble opprettet i januar 2021. 

– Vi har gjennom spørreundersøkelser avdekket store utfordringer knyttet til eksponeringen av politiansattes identitet i dag. Ikke bare rammer det ansatte, men vi har også eksempler på at dette rammer familiemedlemmer, sa Verdal til Politiforum i fjor.

Uttalelsen falt i forbindelse med at justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl slapp nyheten om at regjeringen skulle sette ned et utvalg som skulle vurdere behovet for identitetskjerming.

Legges fram i dag

«Utvalgets overordnede formål er å foreslå tiltak som kan bidra til at ansatte i norsk politi og kriminalomsorg settes i stand til å fylle sitt samfunnsoppdrag på beste måte. Utredningen må særlig vurdere hensynene til den særlige åpenhet som offentlig myndighetsutøvelse skal være underlagt, den enkelte ansattes behov for trygghet, og etatenes behov», skrev regjeringen om utvalgets mandat.

I dag blir utvalgsrapporten lagt fram for justis- og beredskapsministeren, med spente representanter fra PF til stede.