Politidistriktene melder om økning i antall psykiatrioppdrag, som går utover politiets kapasitet, fortalte Politiets Fellesforbund nylig. Tilbakemeldingene forbundet får fra lokallagsledere og medlemmer, støttes opp av tall fra politioperativt system (PO). (Se tabell). 

− Det gir en økt arbeidsbelastning. Vi må bruke veldig mye mer tid på psykiatrioppdrag enn tidligere, i en tid hvor vi har færre ressurser, sa Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund. 

Per-Willy Amundsen (Frp), leder av justiskomiteen på Stortinget, mener situasjonen er uakseptabel, og at dette må løses. 

− Dette bekrefter et bilde vi er smertelig klar over, og det faktum at psykiatrioppdrag legger store beslag på politiressurser. Vi mener helsemyndighetene lukker øynene for problemet, og at man burde benytte tvang i langt større grad mot farlige psykisk syke. De har også bygget ned antall institusjoner, sier Amundsen. 

− Sånn kan vi ikke ha det

Politiets Fellesforbund og Vest politidistrikt, mener begge at en del av økningen kan skyldes lovendringen i lov om psykisk helsevern, fra 2017, hvor psykisk syke ikke skulle bli innlagt eller behandlet mot sin vilje, hvis de var samtykkekompetente. 

Begge ønsker derfor en ny vurdering av denne lovendringen. 

Frp ønsker å reversere denne lovendringen, og ønsker i tillegg å øke muligheten for bruk av tvang. 

− Helsemyndighetene står uten mulighet til å holde på personene, fordi vi har et lovverk som ikke er tilpasset virkeligheten. Vi har fremmet forslag som adresserer dette i Stortinget, og vi jobber med et forslag som går enda lengre, for vi må få fram denne debatten. Jeg oppfatter at helsemyndighetene ikke forstår alvoret, for dette fører til kriminalitet, og i verste fall vold og drap. Sånn kan vi ikke ha det, sier Amundsen. 

Han mener helsevesenet må få flere tvangsplasser, og at tvungen psykisk helsehjelp må kunne brukes i større grad. 

− Vi ser problemet, og vi ser også løsningen, sier han.

Vil utrede «sikkerhetshjem»

Ingunn Foss, justispolitisk talsperson i Høyre, omtaler også økningen i antall psykiatrioppdrag som en stor utfordring, som tar en stadig større del av kapasiteten til politiet. 

− Vi trenger også å finne bedre måter å ivareta de som trenger helsehjelp på. I dag blir de ofte kasteballer mellom helsetjenesten og kommunene. Kommunene har for få verktøy til rådighet. Vi trenger å ivareta, men også beskytte både den enkelte og samfunnet bedre. Høyre har tatt til orde for å få utredet «sikkerhetshjem» for de som trenger å bli ivaretatt, sier Foss. 

− Både Politiets Fellesforbund og Vest politidistrikt ønsker en ny vurdering av lov om psykisk helsevern. Hva tenker du om det? 

− Ekspertutvalget som evaluerte lovendringen mente at endringen var riktig, men de pekte også på behov for justeringer. Det er naturlig at regjeringen følger opp dette arbeidet. Høyre mener det er viktig at ansvarsfordelingen mellom justissektoren, helsesektoren og kommunesektoren avklares. Dette fremmet vi forslag om i Stortinget. Regjeringspartiene stemte imot, sier hun. 

Pågår vurderinger

Også Arbeiderpartiet mener det er bekymringsfullt at antallet psykiatrioppdrag stiger. 

− Men som det fremgår av artikkelen er tallgrunnlaget av en slik art at det er vanskelig å trekke klare konklusjoner. Både før og etter 2017 har det vært en rekke endringer i helsetjenesten og i samfunnet ellers. Disse kan ha hatt direkte betydning for utviklingstrekk. Når det er sagt så er det selvfølgelig ikke ønskelig at politiets oppdragsmengde på dette området øker dersom det er en følge av mangler i helsevesenet, enten det handler om hjemler eller kapasitet, sier Odd Harald Hovland (Ap), medlem i justiskomiteen på Stortinget. 

Han legger til at det pågår vurderinger rundt lovendringen. Regjeringen satte våren 2022 ned et utvalg som fikk i oppdrag å evaluere vilkåret om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helse. 

− Utvalget la fram sin rapport i juni 2023. Utvalget mener at flere administrative og juridiske tiltak er nødvendige for å oppnå en bærekraftig kompetansebasert modell i psykisk helsevern. Utvalget la fram en rekke anbefalinger og forslag til tiltak. Rapporten ble sendt på høring med frist 1. november 2023. Nå er dette under arbeid i Helse- og omsorgsdepartementet. Målet må være at vi får et lovverk og en praksis som ivaretar både pasient og hensynet til samfunnsvernet, sier Hovland. 

− Må spørre hvorfor det skjer

Andreas Sjalg Unneland (SV) mener at når vi ser en økning i oppdrag knyttet til psykiatrien, må vi spørre oss hvorfor dette skjer, og hvilke ressurser som skal brukes for å håndtere situasjonene. 

− Både Politiets Fellesforbund og Vest politidistrikt ønsker en ny vurdering av lov om psykisk helsevern. Hva tenker du om det?

− Denne problematikken er egentlig et veldig godt argument for at det er nødvendig med en ny utredning om politirollen der man kan se med større blikk på hva og hvordan politiet skal brukes til å løse behov i samfunnet. Det er over 40 år siden sist vi så grundig på politirollen. Nå er det modent for en større gjennomgang, sier Unneland. 

Vi er kjent med at politiet opplever en økning i antall oppdrag knyttet til psykisk uhelse, og vi deler deres bekymring for politiets tidsbruk. 

Justisdepartementet: - Arbeides med

Hans-Petter Aasen (Sp), statssekretær i Justisdepartementet, skriver i en e-post at de er kjent med at politiet opplever en økning i antall oppdrag knyttet til psykisk uhelse, og at de deler bekymringen for politiets tidsbruk. 

- Forrige regjering ledet av Høyre og FrP endret psykisk helsevernloven i 2017. Politiet opplever at etter endringen så bruker de mer tid på blant annet transport og oppfølging av psykisk syke pasienter. I mange tilfeller skriver disse pasientene seg selv ut i fra institusjonen, til tross for at politiet kort tid før kan ha ment at gjentakelsesfaren er stor. Dette må vi finne en løsning på. Derfor begynte regjeringen å jobbe med dette i 2022, da vi opprettet et ekspertutvalg som skal vurdere endringene i psykisk helsevernloven som ble gjort i 2017. Ekspertutvalget foreslår i sin rapport fra juni 2023 flere lovendringer og tiltak for å styrke oppfølgingen av psykisk syke. Det arbeides aktivt med å se på om og hvordan utvalgets forslag til endringer skal følges opp videre, skriver han. 

 Aasen legger til at det er viktig at helse og politi har et godt samarbeid og forståelse for hverandres oppgaver og fullmakter. 

- Derfor har etatene nylig revidert et felles samarbeidsrundskriv, som begge etater har fått i oppdrag å implementere i 2024. Det samme skal en ordning med kontaktpunkter i begge etater. Jeg er glad for signaler om at samarbeid er i ferd med å bli bedre, men det må fremdeles gjøres endringer. Regjeringen arbeider også bredt for å bedre oppfølgingen av personer med alvorlige rus- og psykiatrilidelser, blant annet gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse, skriver han.