De siste årene har Politiets Fellesforbund fått stadig flere tilbakemeldinger om at psykiatrioppdrag opptar mer og mer av politiets ressurser. Det bekymrer leder Unn Alma Skatvold og nestleder Ørjan Hjortland. 

− Det gir en økt arbeidsbelasting. Vi må bruke veldig mye mer tid på psykiatrioppdrag enn tidligere, i en tid hvor vi har færre ressurser, sier Skatvold. 

− Vi har eksempler på oppdrag, som kanskje opprinnelig er et helseoppdrag. Men fordi helsevesenet ikke har nok ressurser må politiet inn. Da jeg var i Bergen i høst og var med en patrulje på vakt der, opplevde jeg at det eneste vi holdt på med den kvelden var psykiatrioppdrag, sier hun. 

Nestleder Ørjan Hjortland legger til at det allerede er et stort arbeidspress på patruljene, og at dette blir enda større når politiet også må håndtere en større andel oppdrag relatert til psykiatri. 

− De må hele tiden prioritere mellom prioriterte oppdrag. Politiets rolle er å ivareta sikkerhet, og vi er ikke helsepersonell, sier han. 

Økning i antall oppdrag

Tilbakemeldingene fra Politiets Fellesforbunds lokallagsledere og medlemmer, støttes opp av tall fra politioperativs system (PO). 

Siden 2016 har antallet politioppdrag som registrert som «bistand helsevesen» nesten doblet seg. Mens det i 2016 var 11.425 oppdrag som ble registrert som «bistand helsevesen», var det i fjor registrert 21.499 oppdrag med denne koden. Dette er en økning på 88,18 prosent. 

Økningen er også tydelig dersom man legger sammen antallet politioppdrag registrert med disse kodene: Bistand helsevesen, transport psykiatri, psykiatri, psykiatri permisjon, psykiatri refusjon, fremstilling lege, selvskading, suicidal og savnet suicidal. 

Mens det samlede antallet for disse oppdragene i 2016 var 37.130, var antallet for i fjor på 56.998. Dette utgjør en økning på 53,51 prosent. 

Tallene fra PO må likevel leses med forbehold. PO inneholder både verifisert og ikke-verifisert informasjon.  (se faktaboks for forklaring)

Ett oppdrag kan også registreres med flere koder, ved at både «psykiatri», «suicidal» og «bistand helsevesen» registreres på samme oppdrag. Det er heller ikke alle oppdrag som registreres i PO som vurderes som oppdrag politiet skal rykke ut på. 

− Ikke egnet til å belyse

Torgeir Haugen, seksjonssjef i Politidirektoratet, forklarer at «på grunn av usikkerhet ved dataene, er det ikke mulig å peke på enkeltstående forklaringer på den totale økningen i antall registrerte oppdrag». 

−  På bakgrunn av ulike forbeholdene ved dataene kan tallene som Politiforum tidligere har publisert (fremstilt i tabell) heller ikke legges til grunn for å si noe om omfanget av politiets møte med innbyggere med psykisk uhelse eller tidsbruk/ressursbruk relatert til psykiatri, skriver Haugen i en e-post. 

Likevel skriver han videre at politidistriktene melder om en økning i antall oppdrag knyttet til psykiatri. 

− Tilbakemeldinger og opplevelser som formidles av politidistriktene går i retning av at det er en økning i antall oppdrag som involverer innbyggere med psykisk uhelse, og at politiet bruker mye tid på disse oppdragene. Vi understreker at argumentene over handler om at dataene fra PO ikke er egnet til å belyse gjeldende problemstilling. Det er krevende å endre registreringen i PO på en slik måte at dataene tilfredsstiller krav til å anvendes til statistikkformål. I tillegg er det viktig at arbeidet ved operasjonssentralen innrettes slik at hensikten med PO ivaretas- å være politiets operasjonslogg i sanntid og ikke et statistikkverktøy i etterkant, sier han. 

Problemstilling i flere land

Unn Alma Skatvold mener det er viktig å ta en diskusjon om ansvarsområder, og hvem som skal håndtere hvilke oppdrag, av helsevesenet og politiet. 

− Når de andre går tomme for ressurser er det politiet som må inn. Det har vært en stor vekst på denne typen oppdrag for politiet de siste årene, og det bekreftes av lokallagslederne, medlemmer og arbeidsgivere. Vi ser også en økning i vold og trusler mot politiet, på grunn av psykiatri, sier hun. 

Skatvold legger til at denne debatten også har vært diskutert i EuroCop, og at problemstillingen er kjent i flere land. 

1. september 2017 ble det gjort en endring i loven om psykisk helsevern, som skulle styrke pasientenes rettigheter, slik at psykisk syke ikke skulle bli innlagt eller behandlet mot sin vilje, hvis de var samtykkekompetente. 

Flere har derimot pekt på at denne loven kan være en grunn til at politiet nå har flere psykiatrioppdrag enn tidligere. I 2021 tok Kaare Songstad, politimester i Vest, til orde for å se på endringer i denne loven. 

Også Skatvold og Hjortland i Politiets Felleforbund tror lovendringen kan være en grunn til at politiet nå opplever en økning i psykiatrioppdrag. 

− Jeg tror økningen har en sammenheng med lovendringen. Det er en av mange grunner. En annen grunn er kombinasjonen rus og psykiatri, sier Skatvold. 

Må vurdere lovendring

− Hvordan kan man løse denne utfordringen? 

− Man kan se nærmere på ansvarsområder. Samarbeidet mellom helsevesenet og politiet har bedret seg, og det kan man jobbe mer med. Det trengs også mer ressurser. Politiet har for få folk, sier Skatvold. 

− Man bør også vurdere en lovendring, hvor man kan ivareta de psykisk syke bedre. Sånn det er nå blir de en kasteball i systemet. Når politiet har brakt dem inn til helsevesenet møter patruljen dem ofte igjen samme dag, eller dagen etter, fordi de ikke er psykisk syke nok til å bli innlagt, sier Hjortland. 

− Legger stort beslag

Også Kjetil Rekdal, leder for felles enhet for operative tjenester i Vest politidistrikt, forteller at de har merket en tydelig økning i antallet psykiatrioppdrag siden 2017, da lovendringen trådte i kraft. 

− Vi ser at vi de siste årene har hatt i overkant av 4000 saker i året, som er det vi karakteriserer som psykiatrioppdrag. Tallene har stabilisert seg på dette nivået de siste årene, men det er likevel svært høyt. Det er mer enn en dobling siden 2017, sier Rekdal. 

Tallene er hentet fra politiets system PO for Vest politidistrikt. 

− Disse tallene gir et godt bilde, og et så presist bilde vi kan gi med de forutsetningene vi har. Selv om våre registrerte tall streber etter nøyaktighet, må vi erkjenne at underkodinger, som for eksempel å klassifisere hendelser som psykiatrioppdrag, kan introdusere usikkerheter. Dette skyldes blant annet mangelen på tilgang til helsejournalene til de enkeltpersonene vi har med å gjøre, sier han. 

Han legger til at disse oppdragene legger beslag på en stor del av politiets operative kapasitet  og er tidvis svært krevende å håndtere for politiet. 

− Oppdragene som er knyttet til psykiatri stjeler mye operativ kapasitet fra politiet. Dette gjelder både korte oppdrag, og lange oppdrag som for eksempel handler om vakthold, fordi helsevesenet ikke er i stand til å ta vare på disse personene selv. I senere tid har vi også ungdomskriminalitet/ungdomspsykiatri der helseinstitusjonene ikke er i stand til å håndtere ungdommene. Vi har en bistandsplikt til helse og barnevern, men hvis det i for stor grad blir brukt til å håndtere vanskelige personer, går det utover vår kapasitet, sier Rekdal. 

LES OGSÅ: Markant økning i psykiatrioppdrag

− Ut i det åpne samfunnet

Han ønsker også en debatt om klare og tydelige linjer mellom hva som er politiets ansvar og hva som er helsevesenets ansvar, velkommen. 

− Det kan tidvis fremstå relativt klart, men så er vår opplevelse at helsevesenet ikke nødvendigvis har de virkemidlene eller ressursene til å gjøre det selv, og må ha hjelp fra oss, sier han. 

Rekdal mener i likhet med Politiets Fellesforbund at man bør se på en ny lovendring, i loven om psykisk helsevern som ble endret i 2017. 

− Vi mener det er svært velkomment hvis man vil se på loven på nytt, for dette går ikke bare utover ressurssituasjonen til politiet. Det er også pårørende og publikum, som får større utfordringer med folk som er ute av stand til å agere normalt og ta vare på seg selv. Problemet flyttes ut av institusjoner og helsevesen og politiet, og ut til det åpne samfunnet, som ikke har de nødvendige verktøyene til å håndtere disse personene, sier Rekdal. 

LES OGSÅ: Har vi bygget ned helsekapasiteten så politiet involveres i større grad?