I oktober 2023 kom Klimautvalgets utredning om klimapolitikken for de neste tiårene. 

Rapporten tar for seg hvordan Norge skal kunne bli et lavutslippssamfunn i 2050, og trekker blant annet fram karbonprising som et bærende prinsipp i klimapolitikken – altså at den som forurenser, skal betale.

Slik situasjonen er i dag, kommer dette til å gi store utfordringer for politiet, ifølge høringssvaret Politiets Fellestjenester (PFT) har sendt inn på vegne av etaten:

• Å nå miljøkravene vil kreve betydelige investeringer i politiets bygningsmasse.
• Omstillingen av politiets bilpark til nullutslippsbiler, vil kreve milliardinvesteringer i infrastruktur.
• Utfasingen av politiets fossilbiler vil ta tid, og gi ekstrakostnader på oppimot én milliard kroner som følge av økte avgifter.

«For at politiet skal lykkes med klima- og miljøarbeidet er det viktig at dette skjer som en del av en langtidsplan. En utfordring med dette er at budsjettene for politiet settes ett år av gangen og at det dermed er krevende å ha langsiktighet innen økonomi», understreker PFT i høringssvaret.

Kan gi økte leiekostnader

Avdelingsdirektør for eiendom i PFT, Erik Trehjørningen, sier til Politiforum at det viktigste er at hele offentlig sektor ser helhetlig på utfordringene, men medgir at hensynet til bygningsmasse og kjøretøy er sentralt for politiet.

– Når det gjelder bygg, vil det i utgangspunktet først og fremst ramme eier hvis det blir pålagt nye tiltak. Men vi må forvente at det får overslagseffekt for politiet, i form av for eksempel økte leiekostnader eller at vi må bidra økonomisk i forskjellige tiltak, sier han.

Politiet leier i dag totalt 780.000 kvadratmeter eiendom på over 350 ulike lokasjoner, og har over flere år forsøkt å implementere forskjellige ENØK-tiltak.

Ifølge høringssvaret er dette i seg selv «svært utfordrende gitt de økonomiske rammebetingelser for etaten», og slike tiltak «vil sannsynligvis kreve gode grønne finansieringsordninger, ikke minst for å unngå at kostnader skal føre til redusert politikraft».

– Det er å forvente at budsjetter vil bli berørt av økte kostnader over tid, uten at man tallfester det på dette tidspunktet, sier Trehjørningen.

Stiller krav til miljøtiltak

PFT stiller allerede krav til miljøtiltak i nye leiekontrakter. Tilbydere konkurrerer på energiforbruk som en del av konkurransen, og følges opp blant annet gjennom energimerkingen i bygg, som sier hvor energieffektivt et bygg er.

– Nesten alle politiets bygg er energimerket, så vi har blant annet informasjon om hvilken isolasjonsgrad og hvilket energiforbruk byggene har. Vi gjør energivurderinger av alle bygg vi leier i, for å få lavere kostnader og lavere utslipp. Men vi har også en del eldre bygg, med avtaler som ble inngått for 20-25 år siden, hvor vi har mindre mulighet til å ta ut effekter, sier Trehjørningen.

Han peker på at det også er andre tiltak politiet som leietaker kan gjøre for å redusere utslippene.

– Vi kan for eksempel følge opp energiforbruket, sortere avfall og se på hvilke kjemikalier vi bruker i forbindelse med renhold. PFT har hatt fokus på miljø og bærekraft over lang tid, men vi vil som mange andre bevege oss enda lengre i årene som kommer. FNs bærekraftmål er fulgt opp gjennom EU-regelverk og nasjonale føringer. Det medfører strengere krav og dermed en større bevissthet, sier avdelingsdirektøren.

Skal elektrifisere bilparken

Politiet har allerede begynt å elektrifisere bilparken, og det er i dag 85 elbiler fordelt på de forskjellige politidistriktene og særorganene i etaten. Omleggingen av patruljebilflåten fra fossilt drivstoff til elektrisitet, er imidlertid et lengre lerret å bleke.

PFT gjennomførte i fjor en forstudie om elektrifisering av politiets bilpark, og er nå i gang med et prosjekt som skal kartlegge mulighetene og konsekvensene – også for patruljebilsegmentet.

Politiets nåværende bilavtale for patruljebiler varer til 2027, og forberedelsen av den neste anskaffelsen er så vidt igangsatt. Der vil elbiler ha sin plass.

– Det er bra at dette er et tema nå, for da har politiet mulighet til å gjøre de riktige tingene framover, sier Trehjørningen.

Kan koste en milliard

Et problem som påpekes i høringssvaret, er at politiets operative behov «i liten grad dekkes av de nullutslippsbilene som tilbys i bilmarkedet i dag».

«Samtidig er bilmarkedet i endring, og det forventes at politiet vil kunne starte innføringen av nullutslippsbiler i operativ virksomhet før 2030. Omstillingen må forventes å ta mange år, og det vil derfor være et vesentlig etterslep av fossile biler i mange år etter 2030. Etterslepet av fossile biler vil drive kostnadene uforholdsmessig mye som følge av økte avgifter og driftsutgifter, uten at politiet vil ha mulighet til å erstatte dem med nullutslippsalternativer», skriver PFT.

De anslår at kraftige avgiftsøkninger vil kunne gi politiet økte kostnader på opp mot én milliard kroner, i tillegg til at investering i infrastruktur vil kunne koste ytterligere en til halvannen milliard.

– Det er viktig at politiet tilnærmer seg dette planmessig, og at vi har en langsiktig måte å håndtere dette på. Eiendom er en del av bildet her, det samme er strømforsyningen, men det er for tidlig å si hvordan dette vil påvirke elektrifiseringen av patruljebilparken. Det er avhengig av hvilke valg politiet gjør, sier Trehjørningen.

Forventer økte kostnader

PFT understreker også at de forventer at «det vil være enkelte av politiets spesialkjøretøy hvor behovet ikke kan dekkes med nullutslipp i overskuelig fremtid».

– Kan politiet her selv stille krav til kjøretøyutvikling i anbudsprosessen, eller gå sammen med andre beredskapsetater for å få produsentene til å utvikle kjøretøy som ivaretar beredskapshensyn?

– PFT har fått signaler fra aktører i bilmarkedet om at det vil finnes løsninger som skal dekke beredskapsetatenes behov også i fremtiden. Samtidig må vi være bevisst på at dersom beredskapsetatene blir stående alene som brukere av spesialkonstruerte fossile kjøretøy, vil dette påvirke priser, drivstofftilgang, deletilgang, service og ettermarked og mer, svarer Trehjørningen.

– PFT peker på behovet for økonomisk langsiktighet. Hvor viktig er dette for at politiet skal klare å omstille seg?

– Jeg tenker at uansett hvordan man ser på bærekraftmålene, må vi forvente at det vil ha kostnader ved seg. Det må ivaretas gjennom det offentliges bruk av insentiver, ellers vil det få en direkte innvirkning på budsjettene til den etaten som blir berørt. Budsjettene må tilrettelegges for et økt kostnadsnivå, svarer avdelingsdirektøren.

– Behov for økte rammer

Trehjørningen peker på at et godt samarbeid mellom næringslivet og det offentlige som viktig for å finne gode løsninger for at politiet skal kunne nå bærekraftmålene.

– Er det realistisk at politiet skal kunne nå disse målene med de rammevilkårene etaten har i dag?

– Jeg synes det er et vanskelig spørsmål å svare på før vi vet hva som egentlig kommer. Det er sterke krav i utredningen som sannsynligvis vil utløse noe. Vi må forvente at det blir behov for økte rammer, og så må vi bruke rammene på en måte som gir minst mulig belastning på det som er hovedoppgavene til politiet. Men at budsjettet blir påvirket, er det vanskelig å se for seg ikke kommer til å skje, sier han.

Trehjørningen sier omstillingen til et lavutslippssamfunn vil kreve gode systemer og virkemidler for å kunne opprettholde tjenestene som politiet leverer.

– PFT vil bidra til dette så godt vi kan innenfor de rammebetingelsene vi har. Jeg tror uansett det er viktig at politiet gir en høringsuttalelse i denne saken, for den kommer til å være en viktig del av bildet for etaten framover.