Samfunnet endrer seg raskt. Den globaliserte kriminaliteten med brutal vold, kriminelle nettverk og profittmotivert kriminalitet er økende. Teknologiutviklingen er en fundamental driver for kriminalitetsutviklingen, og fordi teknologi er en del av politiets kjernevirksomhet, krever det at politiet, politiledere og politifolk, endrer seg i takt med utviklingen.

Regjeringen la nylig frem en langtidsplan som foreslår å styrke forsvaret av Norge med 600 milliarder kroner over 12 år. 

– Å sikre trygghet for folk i Norge er regjeringens mest grunnleggende oppgave, sa statsminister Jonas Gahr Støre da regjeringen møtte pressen fredag 5. april. 

Det er et paradoks at regjeringen vil styrke forsvaret, men ikke viser politisk vilje til å styrke politiet, som daglig jobber for å trygge samfunnet. Et samfunnsoppdrag som blir mer og mer krevende. Dagens sikkerhetssituasjon gir et utfordrende kriminalitetsbilde, hvor organisert kriminalitet utgjør en stadig høyere trussel og truer samfunnssikkerheten i Europa. En helhetlig nasjonal langtidsplan for politiet må derfor inn i regjeringens prioritering for å sikre trygghet for folk i Norge. 

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) leverte i 2021 fire rapporter av en studie hvor de identifiserte fire viktige endringsdrivere, som vil påvirke det fremtidige utfordringsbildet for politiet frem mot 2030. 

De fire endringsdriverne er teknologiutviklingen, klimaendringer, vedvarende terrortrussel, og sosioøkonomiske forhold. Teknologiutviklingen blir av FFI pekt på som den aller viktigste driveren, som inngår i alle utfordringene for politiet. Rapportene ble utarbeidet under forrige regjering, som en del av Justis- og beredskapsdepartementets (JD) arbeid med å legge en nasjonal langtidsplan for politiet, påtalemyndigheten og PST. Resultatene fra studiet fra FFI er presentert i Politiforum. 

Hvor ble det av politiets langtidsplan?

Politiets trusselvurdering 2024 

Politiet har store utfordringer med sin digitale transformasjon. Digitaliseringen går for sakte, og hovedprioritering for politiet i 2024 er å sikre trygg og stabil drift av IT-infrastrukturen. Lederen for Politiets IT-enhet Catherine Janson beskriver politiets datasystemer som «et gammelt røkleverk i en salig spagetti» i en artikkel skrevet av Politiforum. 

Mye av årsaken til denne spagettien er årevis med kortsiktige prioriteringer i utvikling av digitale verktøy, hvor viktige strategiske valg er tatt av IT-konsulenter og fagfolk med manglende kunnskap om teknologi og operativt politiarbeid. Det må fremover investeres betydelig mer i kompetanse hos politifolk, i politiets teknologiske grunnmur og transformativ innovasjon. Politiledere må ta et mer helhetlig eierskap til teknologiutvikling og innovasjon, enn hva som er tilfelle i dag. Teknologiutvikling kan ikke overlates til teknologer alene.

Samtidig som teknologiutviklingen går sakte i politiet går utviklingen superraskt i de nye teknologiene som kunstig intelligens og generativ KI. Politiets trusselvurdering 2024 gir et dystert bilde av kriminalitetsutviklingen i samfunnet; 

«Politiet er bekymret for at organiserte kriminelle nettverk som er etablert i Europa, skal etablere seg i Norge på en slik måte at det kan true sentrale samfunnsinstitusjoner. En utvikling som fører til potensielle trusler, både mot den alminnelige tryggheten i samfunnet og mot sentrale samfunnsstrukturer. De kriminelle aktørene tilegner seg høy digital kompetanse og blir stadig mer effektive både innenfor kriminalitet mot datasystemer og kriminalitet støttet av datasystemer».

Teknologiutviklingen og kunstig intelligens (KI) er en fundamental driver for kriminelle aktører, og gir økt handlingsrom for kriminelle i å operere innenfor organisert kriminalitet, cyberkriminalitet og økonomisk kriminalitet.

Truslene mot Norge er et svært alvorlig samfunnskritisk problem. Spesielt når vi vet at politiet mangler teknologikompetanse, nødvendig handlingsrom, mangler ressurser og nedbemanner for å utføre samfunnsoppdraget forsvarlig innenfor de tildelte økonomiske rammene. 

Dette setter politiledere og medarbeidere i en svært vanskelig situasjon. Politiledere må prioritere bort alvorlig kriminalitetshendelser på grunn av manglende kapasitet, noe som vil få alvorlige konsekvenser for de det gjelder og for samfunnssikkerheten. Samtidig advarer svenskene om at Norge er på vei mot svenske tilstander, og at styringsmaktene i Sverige ventet for lenge med å ta grep. Ikke la det samme skje i Norge. 

Det utredes og produseres mengder med kunnskapsgrunnlag om utfordringene i norsk politi. Nå må det vises handling, politisk vilje og evne til å ta nødvendig grep for å styrke norsk politi.

Kunstig intelligens (KI) og innovasjon

Noen av de store utfordringene i politiet kan løses ved å benytte ny teknologi, som for eksempel kunstig intelligens (KI) i kriminalitetsbekjempelse. Politiet mangler strategi, prioritering og satsning på KI. Utvikling og anvendelse av KI i etaten vil også kreve store investeringer. Men noe av løsningen handler like mye om at politiet må endre adferd, organisere seg annerledes og øke evnen til å få mer ut av de ressursene de allerede har. 

Her er innovasjon helt grunnleggende. Innovasjon er alt som er nytt, enten det er ny teknologi eller nye måter å arbeide på. Innovasjon er det som bringer oss fremover. Politileder Erik Bakkman forklarer på en bra måte hva innovasjon i kriminalitetsbekjempelse handler om og hvorfor politiet må være innovative i denne podkasten:

«Innovasjon handler om effekten av det vi ønsker å oppnå, gjennom å utforske nye måter å utføre samfunnsoppdraget på.»

Kriminalitetsbekjempelse er politiets store samfunnsoppdrag. Det er en kompleks og krevende oppgave. Nå er omverden i ferd med å endre seg radikalt over natten. Det påvirker hele politiets system, og det krever nye løsninger på gamle problemer. Kriminaliteten endrer seg, og da må politiet henge med og tenke nytt. Det krever en ny type ledelse og nye arbeidsmetoder. Topplederne må forstå teknologiens betydning for å kunne legge til rette for utvikling og innovasjon. Politiledere må bli bedre på å forstå teknologiutvikling, som KI og annen ny teknologi. Det er et lederansvar. 

Kriminelle ligger foran

Politiet er en stor organisasjon med et sentralt oppdrag hvor alle deler og dimensjoner er påvirket av hendelsene omkring oss. Sånn sett er det ingen forskjell på politiet og hvilken som helst annen virksomhet. De store globale megatrendene, som skaper en høy endringstakt og kompleksitet, treffer politiet som alle andre virksomheter. Innovasjon drives av muligheten til å drive ut konkurrenter og ligge i forkant av et marked, slik at man ikke blir irrelevante. Det samme vil gjelde for politiet. De kriminelle ligger foran politiet på utvikling og innovasjon. Endringstakten i politiet går alt for sakte, og at ting tar tid er tilsynelatende kollektivt akseptert i organisasjonen. De kriminelle kan være rebeller i sin virksomhetsutvikling og utvikle nye kriminelle «forretningsmodeller». 

Det skaper store utfordringer og press på politiet. Derfor trenger politiet å nærme seg innovasjon, og det haster. Det må etableres en kobling mellom virksomhetsutvikling og innovasjon, og hvordan dette systematisk og helhetlig henger sammen med operativ virksomhet. Hvis ikke er det høy risiko for at politiet taper relevans på enkelte områder.

POD har et særlig ansvar for å kommunisere hva en digital transformasjon betyr i praksis for etaten. Å unngå fagbegreper som digital modenhet, innovasjon og transformasjon er ingen god endringspraksis og direkte uklokt, spesielt når dette er en kompetanse som må styrkes i etaten, spesielt blant ledere. Teknologi og innovasjon må bli en del av politiets DNA, både på organisasjonsnivå og individnivå, og da må politiledere og politifolk forstå hva dette innebærer. Språk er et viktig verktøy for politiledere og svært viktig for å få med organisasjonen på en ønsket og påkrevd endring og omstilling. Et annet viktig perspektiv er at utydelig kommunikasjon svekker tilliten til at politiledere er kompetente til å gjennomføre transformasjonen.

Nasjonal enhet for kriminalitetsbekjempelse

Politidirektoratet (POD) er et forvaltningsorgan underlagt Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og er det øverste ledelsesnivået i politiet, som skal styre, lede, organiser og utvikle etaten. POD beslutter hvilke utviklingstiltak som skal prioriteres. Problemet med dagens styringsmodell er at POD ligger alt for langt unna politiets operative virksomhet. Dette skaper treghet i beslutningsprosessene og en flaskehals i systemet. POD oppleves av mange som en byråkratisk enhet som mangler kompetanse til å ta gode beslutninger og prioriteringer av utviklingstiltak i etaten.

Kripos er den nasjonale enheten for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet i politiet. Et særorgan med politifaglige spesialister med høy fagkompetanse, som bistår politidistriktene og er politiets nasjonale kontaktpunkt for internasjonalt samarbeid. Kripos må styrkes og tildeles ansvar og myndighet til å utvikle norsk politi i takt med den teknologiske utviklingen. 

En operativ enhet som har ansvar for politiets kjernevirksomhet. 

Gjennom en systematisk og helhetlig tilnærming tilpasser og utvikler kompetanse, som kan støtte opp om de operative problemstillingene i takt med teknologiutviklingen. Politifagavdelingen i POD bør komme nærmere politiets operative enheter, og inngå i en sentral operativ enhet. Det samme gjelder for Økokrim. Politiet kan da utnytte fagressursene bedre, jobbe mindre med intern saksbehandling og mer sammen om kriminalitetsbekjempelse. Det bør rendyrkes en sentral enhet i politiet som kan utvikle politiet helhetlig og støtte opp om politienhetene i distriktene. Og det må etableres en enhet for utvikling og innovasjon. 

De store kriminalitetsutfordringene må sees på i samarbeid med andre aktører, nasjonalt og internasjonalt i et økosystem. Politiet trenger å se til andre virksomheter og andre politimyndigheter for å søke inspirasjon. I Sverige har politiet gjennom flere år utviklet kompetanse med utgangspunkt i den kriminelle krisen som landet opplever, som støtter opp om utvikling og innovasjon. De har utviklet en tosidighet i organisasjonen, og utviklet kompetanse og innovasjonsevne, hvor de ser på de operative problemene på nye måter. 

Nå blir svensk politi sine metoder mot gjengkriminalitet en del av politiets proaktive tilnærming. «Denne forandringen er større enn omorganiseringen i 2015», sier Erik Bakkman, sjef for utviklingsenheten i Noa (nasjonal operative avdeling). Denne kompetansen og kulturen må norsk politi adoptere og utvikle for å holde tritt med endringstakten i samfunnet. En innovasjonskultur som gir politiet gode rammevilkår til å utvikle politiet i takt med teknologi- og samfunnsutviklingen.

Riksrevisjonens kritikk av politiet

Riksrevisjonen vurderer politiets evne til styring og ledelse som «sterk kritikkverdig» i 2021-2022 og «kritikkverdig» i 2023-2024; «Politiet har digitalisert for lite, har vært lite langsiktig og preget av kortsiktige prioriteringer. Konsekvensen er at borgere får mindre trygghet og dårligere bekjempelse av kriminalitet».

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har på oppdrag fra JD hatt en gjennomgang av POD, og gir sine anbefalinger i denne rapporten. DFØ anbefaler at POD rendyrker sine kjerneoppgaver og overfører oppgaver til andre enheter i politiet.

Med bakgrunn i DFØs anbefalinger og annet kunnskapsgrunnlag har POD i 2023 gjennomført en utredning og gitt forslag til hvordan POD i større grad skal evne å styre og lede etaten på et mer strategisk nivå. Helhetlig utvikling og styring (HUS) skal gi POD bedre grunnlag for å utvikle og styre etaten i stort. Om innføring av HUS er mer av det samme, eller om det er nyskapende og vil gi politiet den nødvendige innovasjonsmuskelen for å jobbe på nye måter, - med de store kriminalitetsutfordringene som politiets trusselvurdering adresserer, gjenstår å se når politiet igjen skal revideres av Riksrevisjonen.