Vil ha tre nye helikopterbaser og fem nye politihelikoptre
Politidirektoratet anbefaler en kraftig opprustning av helikopterberedskapen. Nå ligger anbefalingen på regjeringens bord, men beslutningen lar vente på seg.
Publisert
Sist oppdatert
VERGIATE (POLITIFORUM): Fabrikken i Vergiate er 365 meter lang og 52 meter bred. Italienere etterlater lite til tilfeldighetene.
På innsiden ligger titalls helikoptre på rad og rekke. De strekker seg så langt øyet kan se.
Når tiden er inne vil disse helikoptrene bli sendt til verdens kriker og kroker. Tre av dem kunne også blitt norske.
Bare noen sa ja.
– Hvis regjeringen ikke benytter seg av opsjonen på nye politihelikoptre, vil det være en fundamental feilvurdering som vil få konsekvenser for beredskapen, sier leder av Stortingets justiskomité, Helge André Njåstad (Frp).
En gammel kjenning
Helikoptrene på fabrikken i Italia står i ulike stadier av ferdigstillelse. Noen har åpne skrog og løse paneler. Andre er bare noen penselstrøk unna å kunne sveve til nye hjem.
– Unnskyld, her kan du ikke ta bilder, smeller det plutselig fra guiden.
De strenge sikkerhetshensynene på fabrikken kom som en overraskelse, men egentlig burde det vært å forvente.
Leonardos helikoptre skreddersys nemlig etter kundenes spesifikasjoner. Kundene er mange og varierte, likesom modellene Leonardo tilbyr.
Mellom skrog og rotorblader bygges alt fra fremtidige krigsmaskiner til plattformpendlere.
Men en av modellene er spesielt lett å kjenne igjen med norske øyne.
– Her har vi den: AW169. Dette er flyvemaskinen til det norske politiet, og den er spesielt godt tilpasset de norske behovene, påpeker Leonardos kontaktperson i Norge, Conrad Mohr.
Opsjonen på tre helikoptre
Mohr går igjennom fabrikken med henda på ryggen. Han har vært her flere ganger og husker tiden da det norske politiet fikk levert de tre helikoptrene sine fra Leonardo i 2019.
Avtalen som ble inngått da inkluderte også en opsjon på tre ekstra helikoptre, i tilfelle politiet skulle trenge flere.
– Det innebærer at man har et tillegg i den opprinnelige kontrakten. Én avtale om å kunne kjøpe mer av den samme varen til en på forhåndsbestemt pris, forklarer Mohr.
For å utløse denne opsjonen må et dokument signeres og et depositum betales. Dette må eventuelt skje før desember 2027.
– Deretter vil ikke opsjonen lenger være gyldig. Dersom det fremdeles er behov for helikoptre, må en ny anskaffelsesprosess gjennomføres, sier han.
Og mens opsjonen ligger uberørt, har det norske politiet selv slått fast at dagens luftberedskap ikke holder mål.
– Vil kunne redusere politiets responstid
God luftberedskap er viktig i et land preget av avstander, fjell og fjorder. Og høsten 2022 fikk Politidirektoratet (POD) i oppgave av Justis- og beredskapsdepartementet om å løfte blikket og å se landet fra oven.
POD skulle ikke bare kartlegge tingenes tilstand, men også foreslå løsninger.
– Oppdraget innebar å utarbeide en konseptvalgutredning om politiets luftkapasitet i hele landet for å danne beslutningsunderlag for en langsiktig løsning, forklarer seksjonssjef i POD, John Magnus Løkenflaen.
I første omgang adresserer konseptvalgutredning-rapporten (KVU-rapporten) svakhetene med dagens beredskap. Det kan kortes ned til tre sentrale punkter.
Alle tiltak som gjør noe med disse utfordringene, vil kunne redusere politiets responstid og øke responskvalitet
John Magnus Løkenflaen.
Responstiden i deler av landet er for dårlig, kapasiteten til å frakte mannskap og utstyr er for liten og per i dag er det utfordrende å få en rask situasjonsforståelse.
– Alle tiltak som gjør noe med disse utfordringene, vil kunne redusere politiets responstid og øke responskvalitet, fortsetter Løkenflaen.
Tre nye helikopterbaser
PODs utredning munnet ut i et tydelig anbefalt løsningsforslag. Dette handler først om å styrke helikopterberedskapen på flere steder i landet.
Dette gir politiet en helt annen rekkevidde enn i dag, og mulighet til å dekke større deler av landet innen rimelig tid.
Forslaget innebærer derfor tre nye helikopterbaser, i tillegg til den som allerede finnes ved Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud.
– Dette gir politiet en helt annen rekkevidde enn i dag, og mulighet til å dekke større deler av landet innen rimelig tid, sier Løkenflaen.
Basene foreslås plassert i Vest politidistrikt, Trøndelag og Troms. Og til basene anbefales det tre nye politihelikoptre av samme type som i dag (AW169).
Denne kombinasjonen er valgt fordi den skal gi best balanse mellom kostnad, fleksibilitet og beredskap.
– Konseptet gir en helhetlig tilnærming og legger til rette for en gradvis oppskalering av kapasiteten, sier Løkenflaen.
Dette kan bli allværshelikoptrene
Løsningsforslaget anbefaler også å sikre seg to større flyvemaskiner med allværskapasitet, for å kunne frakte personell og fly over lengre avstander.
Disse er tiltenkt PNB, hvor de skal kunne frakte beredskapsstyrker nasjonalt ved behov.
En spesifikk modell nevnes ikke i rapporten, men Leonardo peker selv på AW189 som et naturlig valg.
Dette helikopteret er den sivile versjonen av AW149, som brukes av militære styrker flere steder i verden.
– AW189 er rett og slett AW149 sin sivile bror. De har samme robuste plattform, men annerledes utrustning, sier Conrad Mohr.
Fra AW169 til AW189 er det som å gå fra én del av familien til en annen.
Ifølge test-pilotene er det også en liten overgang for en AW169-flyger å sette seg inn i storebroren.
– Fra AW169 til AW189 er det som å gå fra én del av familien til en annen. De deler mange komponenter og har samme filosofi. Det hadde ikke vært en vanskelig overgang, understreker de.
Oversikt med droner
Droner er også en viktig del av løsningsforslaget, da tenkt som et supplement til helikoptrene.
Forslaget dreier seg om dronepiloter i alle politidistrikt, droner utplassert på tak for rask respons, og et sentralt kontrollsenter for styring.
Målet er hovedsakelig å løse utfordringen med å etablere rask situasjonsforståelse.
Droner kan gi politiet bedre oversikt i hendelser tidlig, særlig i tettbygde strøk.
– Men når det handler om å frakte personell og tungt utstyr, spesielt fra PNB, er helikopter fortsatt det eneste realistiske alternativet, understreker Løkenflaen.
– Alvorlig at regjeringen ikke følger opp
Rapportene er levert, anbefalingene ligger på bordet og opsjonen er fremdeles gyldig. Et politisk vedtak er det siste som gjenstår, men det har ikke skjedd.
Alvorlig at regjeringen likevel ikke følger opp med konkrete tiltak.
Helge André Njåstad (Frp).
Lederen av Stortingets justiskomité, Helge André Njåstad (Frp), synes det er alvorlig.
– Det er bred faglig enighet om at politiet trenger bedre luftkapasitet, både i form av helikoptre og droner. Når dette er så tydelig dokumentert, er det alvorlig at regjeringen likevel ikke følger opp med konkrete tiltak.
Njåstad viser til at både fagfolk og kvalitetssikrere er samstemte om at politiet trenger bedre luftkapasitet.
– Politiet trenger konkrete operative ressurser, og det inkluderer flere helikoptre. Når vi vet at luftkapasitet ofte er avgjørende i alvorlige situasjoner, er det uforståelig for oss at regjeringen ikke prioriterer dette.
Det er behov for tilleggs-utredning for å redusere usikkerhet før regjeringen vurderer anbefalingene og videre fremdrift.
Justis- og beredskaps-departementet
Justis- og beredskapsdepartementet bekrefter at anbefalingene er til vurdering.
Samtidig peker de på at det fortsatt gjenstår utredningsarbeid før en beslutning kan tas.
– Det er behov for tilleggsutredning for å redusere usikkerhet før regjeringen vurderer anbefalingene og videre fremdrift. Gjennomføring av det anbefalte konseptet medfører betydelige utgifter både i form av investeringskostnader og varige driftskostnader, opplyser departementet i en e-post til Politiforum.
