POLITIJUSS:

Sosiale medier og taushetsplikten

Snapchat brukes som en kommunikasjonskanal og særlig blant de unge. Men å sende bilder mens man er på jobb kan ende med en anmeldelse til Spesialenheten med status som mistenkt.

Publisert

Det foreligger jevnlig, sett over år, eksempler på brudd på taushetsplikten i politietaten. Det kan dreie seg om taushetsbelagt informasjon som er gitt ut fra medmenneskelighet og i en god hensikt. Eksemplene er mange, men man kan for eksempel vise til voldssaker der informasjon blir gitt til fornærmede eller pårørende for å trygge disse mot usikkerheten mot å møte en voldsanmeldt person.

I henhold til politiloven § 24 behandles saker om brudd på taushetsplikten under politiregisterloven kapittel 5 og 6 for de opplysninger som omhandler politimessige formål, mens for politiets øvrige virksomhet gjelder forvaltningslovens regler i §§ 13 til 13 f) med de tillegg og unntak som følger av disse reglene.

Snapchat på jobb

Hva så med bruken av sosiale medier i jobbsammenheng? En rask Snapchat til for eksempel kona for å si at jeg blir forsinket i jobben og ikke rekker middagen? Bildet kan for eksempel vise at du befinner deg på et sted der det har vært et trafikkuhell.

I «Etiske retningslinjer for politiet » står det om taushetsplikten at: «Taushetsplikten kan brytes uten at man tenker over det, for eksempel ved at utenforstående kan overhøre en telefonsamtale eller at vi glemmer å makulere dokumenter forskriftsmessig.»

I motsetning til bilder på Facebook og Instagram, som lagres og publiseres, blir et bilde på Snapchat borte i det mottakeren har åpnet den - med unntak av en «story» som ligger i 24 timer. Bilder og tekst kan videre gjenfinnes med bistand fra Kripos.

Snapchat brukes mer som en kommunikasjonskanal og særlig blant de unge. Men å sende bilder mens man er på jobb kan ende med en anmeldelse til Spesialenheten med status som mistenkt.

Saken vurderes etter de samme reglene for taushetsplikt med tanke på måten dette har skjedd på, og det er ingen unntak i regelverket for Snapchat-bilder som ikke lagres. Det sentrale er at en mottaker har blitt gjort kjent med noe som er unntatt fra taushetsplikten.

Grov uaktsomhet

Det som typisk har vært årsaken til brudd på taushetsplikten, er informasjon gitt i en god hensikt. I slike situasjoner kan det legges til grunn at informasjonen er gitt bevisst. I motsetning til å ha en bevissthet om det man deler, vil typisk et raskt Snapchat-bilde kunne sendes uten en klar bevissthet om detaljer i bildet.

Dette er en helt annen situasjon enn det å kommunisere med kolleger eller private der man bruker sosiale medier som en del av informasjonsbehovet.

Det å ha et bevisst forhold til bruken av Snapchat er min klare oppfordring. Om det viser seg at det er formidlet sensitiv informasjon til en person som ikke skulle ha mottatt dette, kan det medføre brudd på straffelovens bestemmelse om grov uforstand i tjenesten.

Min anbefaling er å være særlig varsom med på bruken av Snapchat i jobbsammenheng. Hvilken informasjon finnes i det bildet som sendes? Skyldkravet kan være oppfylt ved grov uaktsomhet.