Henning Kaiser Klatran, førsteamanuensis ved Politihøgskolen i Oslo, stortingspolitiker Kamzy Gunaratnam (Ap) og Birgitte Ellefsen, førsteamanuensis ved Politihøgskolen i Oslo, i vandrehallen i Stortinget.
Henning Kaiser Klatran, førsteamanuensis ved Politihøgskolen i Oslo, stortingspolitiker Kamzy Gunaratnam (Ap) og Birgitte Ellefsen, førsteamanuensis ved Politihøgskolen i Oslo, i vandrehallen i Stortinget.

Statsbudsjettet: Lettelses sukk da studieplassene på PHS forble uendret

Kamzy Gunaratnam (Ap) og Henning Kaiser Klatran og Birgitte Ellefsen ved PHS, glade for at Oslo opprettholdes som hovedsete for Politihøgskolen. - Vi ble veldig lettet og glade da statsbudsjettet kom, sier Ellefsen.

Publisert

Flere endringer av antall studieplasser på de ulike studiestedene ved Politihøgskolen de siste årene, har over tid skap usikkerhet blant de ansatte, særlig ved Politihøgskolen i Oslo. Her ble studentantallet kuttet med 150 studenter i 2020.

I en pressemelding tidligere i år uttalte justisminister Emilie Enger Mehl at de frem mot 2023 ville vurdere å etablere studieplasser for politiutdanningen på Kongsvinger. Det førte til at stortingspolitikerne Kamzy Gunaratnam (Ap) og Odd Harald Hovland (Ap), sammen med førsteamanuensis Henning Kaiser Klatran ved Politihøgskolen (PHS) i Oslo, gikk ut i Avisa Oslo og ropte varsku.

Da statsbudsjettet ble lagt fram i går, ble det likevel klart at det ikke er noen endring i antallet studenter på de ulike studiestedene. Det gleder Kamzy Gunaratnam (Ap), Henning Kaiser Klatran og førsteamanuensis Birgitte Ellefsen ved Politihøgskolen i Oslo.

- Vi er veldig glade for å ha en klok justisminister som fortsatt sørger for at brorparten av studieplassene består i Oslo, så vi også har det forskningsmiljøet som er veldig viktig både for Oslo og resten av landet. Jeg mener også at det er veldig viktig for rekrutteringen, særlig for rekruttering av minoritetsungdom til politiyrket. Et mer mangfoldig og representativt politi gjør at politiet opprettholder et høyt tillitsnivå, sier Gunaratnam.

LES OGSÅ: Politihøgskolen kan få bachelorutdanning på Kongsvinger igjen

- Utfordring at det er så uforutsigbart

Førsteamanuensis Birgitte Ellefsen forteller at ansatte var bekymret for hva som ville bli bestemt om antall studieplasser i statsbudsjettet.

Fakta


  • I 2018 ble bachelorutdanningen på Kongsvinger lagt ned. Det var 144 politistudenter her da bachelorstudiet ble lagt ned, og studiestedet brukes i dag til etter- og videreutdanninger, og operativ trening.
  • Politihøgskolen har i dag bachelorutdanning i Oslo, i Stavern og Bodø.
  • I 2020 ble antallet politistudenter kuttet med 150. Hele kuttet ble tatt i Oslo.
  • Bacheloravdelingen i Oslo kuttet rundt 20 årsverk, på bakgrunn av kuttet i studentantallet. Ledelsen ved PHS varslet at de måtte kutte ytterligere 20 årsverk i Oslo i 2022, dersom studenttallet forble 100 studenter i Oslo.
  • Studenttallet for hele PHS ble økt med totalt 100 studieplasser i revidert nasjonalbudsjett i mai 2022, fra 400 til 500 studieplasser fordelt på de ulike studiestedene. Ca. 80 av disse studieplassene ble lagt til Oslo, og de resterende til Stavern og Bodø.
  • Det ble ikke kuttet flere årsverk ved PHS i Oslo.
  • I statsbudsjettet som ble lagt fram torsdag opprettholdes dette antallet studieplasser.

- Hvert halvår, både i statsbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett, vet vi ikke hva vi skal forvente. Det er en utfordring for oss at det er så uforutsigbart, og det skaper mye usikkerhet og bekymringer. Det gjør det vanskelig å planlegge langsiktig. Så vi ble veldig lettet og glade i går, da statsbudsjettet kom. Jeg tolker det som et veldig godt signal for politiutdanningens fremtid, at regjeringen i et prioriteringsbudsjett, velger å fortsette satsningen på Politihøgskolen, sier Ellefsen.

- Dette har så klart gått mest utover de ansatte i Oslo, og på Kongsvinger hvor mange mistet arbeidsplassen sin da bachelorutdanningen på Kongsvinger ble lagt ned i 2018. Men selv om det går utover personer og lokaliteter, går det også utover politiutdanningen, for vi er en høyskole fordelt på tre studiesteder. Vi samarbeider oss imellom, og derfor er vi som fagfellesskap helt avhengige av ro i organisasjonen og en forutsigbarhet, sier hun.

Hun forklarer at det var som et lettelses sukk, da regjeringen bestemte at det ikke er noen endringer i antall studieplasser.

Henning Kaiser Klatran er enig.

- Vi er veldig glad for at regjeringen ønsker å beholde Oslo som hovedcampus, fordi det er et stort fagmiljø som har blitt bygget opp over mange tiår, som kommer hele Politihøgskolen til gode, gjennom fagutvikling og forskning. Det har også vært veldig mye opp og ned med studieplasser de siste årene, og vi er veldig styrt av hvor mange studieplasser vi blir tildelt. Vi trenger stabilitet, hvor vi har forutsigbarhet, slik at vi ikke får sånne jojo-effekter som vi har opplevd de siste årene. Det håper vi at regjeringen også husker på videre, at vi trenger stabilitet og forutsigbarhet, sier Klatran.

Synergieffekt

Kamzy Gunaratnam påpeker at Politihøgskolen allerede har et desentralisert tilbud i dag.

- Når vi snakker om å ha dette forskningsmiljøet og hovedcampus i Oslo, er det veldig mange som sier «kan ikke ting eksistere utenfor Oslo», og jo det kan det. Derfor er jeg glad for at vi har studiesteder i Stavern og Bodø. Jeg har besøkt Bodø som også rekrutterer fra hele landet og særlig Nord-Norge. Veldig mange velger å bo igjen i Nord-Norge. Så vi er veldig glad for at disse studieplassene videreføres, sier Gunaratnam.

Hun mener det også er viktig å opprettholde hovedsetet i Oslo, for å ha nærheten til PST, Kripos, Økokrim og hovedstadspolitiet.

- Det å ha hovedcampus i Oslo, handler ikke om at jeg er fra Oslo og er en lokalpatriot. Det handler om synergieffekten av samarbeidet med PST, Kripos og politiet i Oslo. Vi snakker også om rekruttering og til en politiutdanning med tre avdelinger. Det er ikke tre ulike politiutdanninger. Jeg tror det er viktig å fokusere på at det er kvaliteten i politiutdanningen som er viktigst. Et annet punkt er at det også handler om at studentene får jobb etterpå, sier Gunaratnam.

Hun trekker også fram at det å ha muligheten til å kunne utdanne seg til politi i Oslo, er viktig for at flere med minoritetsbakgrunn skal ta utdannelsen.

- En bekymring jeg har i Oslo, er at mange ungdommer og særlig minoritetsungdom har liten tillit til politiet. Det er noe vi må komme styrket ut av, og der må vi gjøre flere ting. En av tingene, og som gjelder for samtlige organisasjoner, er representativitet. Hvis vi ikke er forskjellige folk i politiet, vil heller ikke tilliten til politiet øke, for da vil vi se på politiet og føle at politiet ikke representerer hele befolkningen. Så det å tilrettelegge for et godt rekrutteringsgrunnlag er for meg vel så viktig som selve kvaliteten på utdanningen, at vi er ulike mennesker, sier Gunaratnam.

- Gir forutsigbarhet

Nina Skarpenes, rektor ved Politihøgskolen, er også glad for at antallet politistudenter opprettholdes.

Nina Skarpenes, rektor ved Politihøgskolen.
Nina Skarpenes, rektor ved Politihøgskolen.

- Det er veldig fint. Det gir en forutsigbarhet og stabilitet vi er veldig glade for. Jeg tenker at det er bra for både politiet og for samfunnet. Det gir mer politikraft til å både forebygge kriminalitet og sikre trygghet til befolkningen. Det er like viktig nå som før, med den ustabiliteten som er i Europa, sier Nina Skarpenes.

- Har det vært usikkerhet blant de ansatte knyttet til hvor mange studieplasser regjeringen ville legge opp til i statsbudsjettet?

- Ja, for det har vært en opp- og nedbygging i studentantallet. Mange har vært veldig spente på hva resultatet kom til å bli, så da statsbudsjettet ble kjent var det en lettelse, sier rektor Skarpenes.

LES OGSÅ: Her skal fremtidens politi utdannes

Powered by Labrador CMS