FIKK FLEST STEMMER: Marius Ulekleivs historie har åpnet et rom for politifolk for å snakke om psykisk helse – på piketter, i kantiner og i politibiler over hele landet, peker juryen på.
FIKK FLEST STEMMER: Marius Ulekleivs historie har åpnet et rom for politifolk for å snakke om psykisk helse – på piketter, i kantiner og i politibiler over hele landet, peker juryen på.

Marius Ulekleiv tildeles Politiforums Ærespris 2022:

Har gitt psykisk helse et ansikt

«Fortsatt er det dessverre slik at mange i etaten, kanskje spesielt menn, stenger psykiske problemer og vonde følelser inne. Denne innestengtheten kan ta liv. I dette perspektivet har Ulekleivs åpenhet i ytterste konsekvens bidratt til å redde liv», heter det i juryens begrunnelse.

Publisert Sist oppdatert

I fjor sto politiførstebetjent Marius Ulekleiv i Øst politidistrikt frem med sin historie om sin kamp mot angst, depresjon og utbrenthet i Politiforum.

Her forteller han om hvordan det var å gå fra å være en topptrent polititjenestemann til å være så nedbrutt at han ikke klarte å stå opp om morgenen.

Ulekleiv ønsket å fronte saken bredt for å skape åpenhet, og bidra til å normalisere det å slite psykisk. Også i politiet.

Nå har Ulekleiv blitt tildelt Politiforums Ærespris 2022 for sin åpenhet.

– Jeg vil takke de som har nominert meg og ikke minst alle som har stemt på meg. Jeg er så utrolig takknemlig og jeg kjenner på en ydmykhet. Denne prisen er til hele politietaten og alle som har kjempet i mørket, som er der nå eller havner der, sier Ulekleiv.

Håper på et vendepunkt

Ulekleiv mener saken traff en nerve.

– Jeg håper prisen står igjen i politihistorien, ikke med mitt navn, men som et vendepunkt for normalisering og åpenhet rundt psykisk helse, og som et symbol på at vi i politiet bare er mennesker vi og, fortsetter han.

Responsen etter at han fortalte sin historie har vært overveldende. Fortsatt blir han kontaktet av kollegaer, som takker ham for å ha stått frem.

– Det virker som at det har vært en skikkelig verkebyll i politiet og som vi nå har startet å få hull på, sier han.

Samtidig kommer Ulekleiv med en oppfordring.

– Jeg vil utfordre ledere til å reflektere over hva de gjør for å fortsette utviklingen med å ivareta politifolk som hele mennesker. Hva gjøres for å for å forebygge psykisk uhelse, skape gode holdninger og trygghet i hverdagen? Hvordan tilrettelegger man og følger opp ansatte som ikke har det bra, og hva de gjør for å lage trygge rom som igjen skaper en kultur der det er greit å være sårbar når ting er vanskelig. Jeg får ikke uttrykt nok hvor viktig dette var for meg, og som min sjef Martin Kristiansen stod for fra første stund, sier han.

Ulekleiv jobber nå 20 prosent og går på arbeidsavklaringspenger.

– Situasjonen er mer stabil, med mindre tilbakefall, samtidig som angst, utmattelse og smerter er utfordringer jeg aksepterer og håndterer bedre, avslutter han.

– Modig stemme

I juryens begrunnelse heter det at med denne tildelingen «ønsker juryen å hedre en modig stemme, som gjennom prisverdig åpenhet om sin egen psykiske helse, har satt et viktig tema øverst på dagsordenen i politiet. Ulekleivs ufiltrerte beretning om angst, depresjon og utbrenthet, fortalt i en reportasje i Politiforum, har allerede skapt store ringvirkninger».

Det trekkes også frem at at Ulekleivs historie har åpnet et rom for politifolk for å snakke om psykisk helse – på piketter, i kantiner og i politibiler over hele landet.

«Juryen mener måten Ulekleiv har gitt psykisk helse et ansikt på, er forbilledlig, spesielt sett i lys av hans bakgrunn som politimann i et tungt operativt miljø. I en etat som fortsatt er preget av tradisjonelle, maskuline verdier, har det enorm betydning når en av de aller tøffeste politimennene lar maska falle og viser fram en sårbarhet som alle kan kjenne seg igjen i. Fortsatt er det dessverre slik at mange i etaten, kanskje spesielt menn, stenger psykiske problemer og vonde følelser inne. Denne innestengtheten kan ta liv. I dette perspektivet har Ulekleivs åpenhet i ytterste konsekvens bidratt til å redde liv», skriver juryen i sin begrunnelse.

Les hele juryens begrunnelse lenger ned i saken.

Fikk flest leserstemmer

Da Politiforum i fjor ba publikum om å nominere kandidater til Æresprisen 2022, kom det inn 19 nominasjoner. Deretter diskuterte juryen seg frem til fem finalister, som publikum igjen kunne stemme på.

Tidligere vinnere

2015: Robin Schaefer

2016: Eva Birkefeldt Ragde

2017: Asbjørn Rachlew

2018: Espen Molland

2019: Hans Roar Rasmussen

2020: Inger-Lise Brøste

2021: Johan Fredriksen

Her kan intervjuene med dem leses.

Nær halvparten av alle stemmene gikk til Ulekleiv, mens nummer to fikk 20 prosent av stemmene. De tre siste kandidatene fikk resten av stemmene.

I juryen sitter Politiforum-redaktør Erik Inderhaug, politimester Ida Melbo Øystese i Øst politidistrikt, politibetjent Gunn Hege Høgberg i Oslo politidistrikt og leder Unn Alma Skatvold i Politiets Fellesforbund.

Og i år oppstod det en utfordring.

– Det var et dilemma at både jeg, som skrev saken om Marius Ulekleiv, samt hans politimester Ida Melbo Øystese, sitter i juryen som skal avgjøre hvem som får æresprisen. Vi var bevisste på disse dobbeltrollene under jurymøtet, også på at dette ikke skulle tale i Ulekleivs disfavør, forteller Inderhaug.

Han understreker at Ulekleiv ble nominert av leserne.

– Det er da er vår rolle som jury å gjøre en mest mulig objektiv vurdering av kandidatene, med utgangspunkt i æresprisens statutter. Jeg er veldig trygg på at Ulekleiv er en verdig vinner av Politiforums Ærespris. Det understrekes av at han fikk klart flest leserstemmer, og at også juryens øvrige medlemmer ikke var i tvil om hvem som skulle få æresprisen, avslutter han.

Fem om Marius Ulekleiv:

Martin Lindhjem Kristiansen.
Martin Lindhjem Kristiansen.

Martin Lindhjem Kristiansen
Leder for IP3- og instruktørseksjonen
Øst politidistrikt, GDE Romerike

– Det er mye jeg har lyst til å si om Marius, men jeg skal være kort. Han fortjener Æresprisen fordi han har åpnet en dør som hittil har vært lukket i politiet. Budskapet hans har flere dimensjoner enn hans enkelttilfelle, og han er med på å sette et ansikt på noe som er en del av livet til oss alle, uavhengig av om du er medarbeider, leder, politi eller ikke politi. Jeg tenker også at han både som person og politi er et forbilde for kollegaer på alle nivåer i etaten. Marius setter et navn på det å bli sett for den man er og det man står i. Det å se hverandre er viktig å ikke glemme i en hektisk hverdag.

Anders Mansaas.
Anders Mansaas.

Anders Mansaas
Politiavdelingsleder for taktisk avdeling
GDE Romerike

– Det er modig og respektfullt at han har tatt belastningen med å stå frem, og at han bruker sin historie til å sette fokus på psykisk helse. Og hvordan vi som organisasjon kan håndtere det. Jeg opplever at han har truffet en nerve. Jeg er trygg på at han bidrar til å skape en varig endring innad i politiet. Det har utviklet meg og det man tror man gjør av omtanke, men som kan ha en utilsiktet stigmatisering. Det bør være like naturlig å komme inn på piketten og fortelle at man har hodet fullt, som at man har en skade i kneet.

Anne Elisabeth Thorshov og Geir Ulekleiv.
Anne Elisabeth Thorshov og Geir Ulekleiv.

Anne Elisabeth Thorshov og Geir Ulekleiv
Mamma og pappa

– Marius er modig som står frem med alt dette som både har vært vondt og vanskelig. Det at det gir positive ringvirkninger og er til hjelp for mange andre er stort å tenke på, sier Anne Elisabeth Thorshov.

Hun er moren til Marius. Faren Geir Ulekleiv legger til:

– Marius har alltid vært en konkurransemann, samtidig som han har vært et følelsesstyrt menneske. Jeg har sett dette her oppigjennom og lurt litt på hva det kommer til å medføre. Det som skjer nå synes jeg er veldig bra, fordi nå står han frem og forteller om hva som er viktig i livet. Det er å være ærlig, være seg selv og vise følelser. At han nå gjør dette som politimann synes jeg er utrolig bra, sier Ulekleiv.

Hans-Petter Kvarsnes.
Hans-Petter Kvarsnes.

Hans-Petter Kvarsnes
Kollega

– Det var mange gode kandidater til å vinne årets Ærespris, men det Marius har gjort med å stå frem med sin historie i offentligheten, med noe som egentlig er ganske tabubelagt, er helt unikt. Det var utrolig modig gjort.


Politiforums Ærespris 2022 – juryens begrunnelse

Ansatte i politiet er blant de yrkesgruppene som er mest eksponert for andre folks tragedier. Hver dag møter politifolk over hele landet mennesker i sorg og krise. Hver dag støter de på innbyggere på sitt mest skjøre og sårbare – innbyggere som forventer at politiet skal være en trygg havn, en livbøye, i tilværelsens opprørte hav.

Og hver dag er politiansatte akkurat det: Stødige. Urokkelige. Usårbare. Slik oppfattes de i hvert fall utenfra; særlig mennene og kvinnene i den uniformerte førstelinja, de som løper til når andre løper fra. Men bak uniformen, bak styrken og autoriteten, er også de tøffeste politifolka bare mennesker av kjøtt og blod. Og som mennesker flest, kan også politifolk rammes av altoppslukende livskriser.

Det var en slik livskrise som veltet politiførstebetjent Marius Ulekleiv.

Med denne tildelingen ønsker juryen å hedre en modig stemme, som gjennom prisverdig åpenhet om sin egen psykiske helse, har satt et viktig tema øverst på dagsordenen i politiet. Ulekleivs ufiltrerte beretning om angst, depresjon og utbrenthet, fortalt i en reportasje i Politiforum, har allerede skapt store ringvirkninger. Historien hans har åpnet et rom for politifolk for å snakke om psykisk helse – på piketter, i kantiner og i politibiler over hele landet.

Juryen mener måten Ulekleiv har gitt psykisk helse et ansikt på, er forbilledlig, spesielt sett i lys av hans bakgrunn som politimann i et tungt operativt miljø. I en etat som fortsatt er preget av tradisjonelle, maskuline verdier, har det enorm betydning når en av de aller tøffeste politimennene lar maska falle og viser fram en sårbarhet som alle kan kjenne seg igjen i. Fortsatt er det dessverre slik at mange i etaten, kanskje spesielt menn, stenger psykiske problemer og vonde følelser inne. Denne innestengtheten kan ta liv. I dette perspektivet har Ulekleivs åpenhet i ytterste konsekvens bidratt til å redde liv.

Sannsynligvis forstår hverken juryen eller Ulekleiv selv hvilken betydning historien hans har, og kommer til å ha, for andre mennesker i og utenfor politiet. Politiførstebetjenten har imidlertid utvilsomt banet vei for en større forståelse og aksept for at politiansatte ikke er supermennesker, men at også de bærer på følelser som av og til kan sette dem ut av spill.

Slik er Ulekleivs kompromissløse ærlighet også et bidrag til å gjøre politiet som etat bedre. Jo mer mannen på gata kan identifisere seg med mennesket inni uniformen, jo bedre er forutsetningene for gode og tillitsfulle møter. Og politiansatte som i større grad erkjenner sin egen sårbarhet, er også bedre rustet til å forstå og avhjelpe den sårbarheten innbyggere i krise står oppi.

På bakgrunn av dette, og resultatet av leseravstemningen på Politiforum.no, har juryen kommet til en enstemmig beslutning:

Politiforums Ærespris 2022 tildeles Marius Ulekleiv.

Powered by Labrador CMS