Denne historien fant sted på begynnelsen av 2000-tallet, da jeg og min makker var unge og fremadstormende politibetjenter i daværende Romerike politidistrikt. Vi var begge kullinger fra Politihøgskolen, forholdsvis ferske i etaten, og klare for en actionfylt hverdag i politiet.

En dag vi var ute og patruljerte i Lillestrøms gater, plukket vi opp en lokal kjenning som hadde fått litt for mye alkohol innabords. Det var ikke akkurat drømmeoppdraget, på en vakt som hadde vært veldig rolig og litt i overkant kjedelig.

Vi kjørte kjenningen inn i arresten i det jeg minnes kan ha vært en Volvo V70, og gjorde ham klar for innbringelse. Akkurat da vi hadde fått ham inn, kom meldingen vi hadde ventet på inn på politiradioen: En pågående biljakt!

Etter en sløv dag, var dette midt i blinken for to rastløse, unge politimenn. Vi tente på alle plugger, og gikk fra null til hundre på sekunder. Endelig skulle vi pågripe en ordentlig kjeltring!

Vi meldte oss umiddelbart til oppdraget, og kastet ikke bort tiden. Mens makker satte kurs mot bilen, løp jeg ut for å få åpnet de to portene ut fra arresten. 

Bak meg hadde makker fått kastet seg inn i bilen i fullt firsprang. 

Han satte bilen i gir, heiv seg rundt nakkestøtten og rygget bakover i en helsikes fart, så vi kunne få tatt opp forfølgelsen så snart som mulig.

Der jeg sto ute ved den ytterste porten, hørte jeg plutselig en voldsom lyd. Synet glemmer jeg aldri. Det viste seg at makker hadde glemt å lukke førerdøra på bilen, som nå sto klistret inntil framhjulet. Døra hadde rett og slett blitt dratt av i den første porten på vei ut.

Vi gikk raskt fra hundre til null igjen, og slukøret måtte vi likevel melde oss indisponible for oppdraget. Istedenfor var det bare å gå inn til nærmeste leder for å forklare hva som hadde skjedd, og forberede oss på å stille opp med kake.