Politihumor
«Avhør med høy lydstyrke»
Dette er historien om da en «tunghørt» avhører møtte et «tunghørt» vitne.
Dette er en historie fra politiets hverdag. Innholdet står for forfatterens regning.
På en av stasjonene i Vestfold for en tid tilbake var det en markant stasjonssjef som hadde meninger om det meste, og var tydelig i sine tilbakemeldinger.
Før han ble stasjonssjef var han en iherdig etterforsker på etterforskningsseksjonen, allerede den gangen med klare meninger og klare ambisjoner.
Og som etterforskere vet, er det viktig at man tar innover seg hvem man skal avhøre, og om det er spesielle hensyn.
Og det er her historien starter.
Da den som skulle avhøres av «vår mann» møtte på dagen for avhør, ble han høflig og vennlig mottatt av krimvakten. Personen ble gjort kjent med at han skulle avhøres av den omtalte etterforsker, og at han var ventet på etterforskerens kontor.
Han ble nemlig gjort kjent med at etterforskeren nok var kommet litt opp til års, og at han derfor hørte ganske dårlig.
Før han gikk opp til avhør fikk han imidlertid en viktig, om enn ikke så sann beskjed fra den «vennlige» betjenten i mottaket: Han ble nemlig gjort kjent med at etterforskeren nok var kommet litt opp til års, og at han derfor hørte ganske dårlig. Mannen ble derfor bedt om å snakke høyt og tydelig slik at han var sikker på at avhøreren fikk med seg alt han sa.
Vitnet gikk så bortover i gangen til etterforskerens kontor.
Den som satt i mottaket denne dagen, ante imidlertid at dette kunne bli ganske interessant, og ringte opp til etterforskeren og informerte om at vitnet var på vei opp.
Etterforskeren takket for info, men før han fikk lagt på, fikk han litt mer supplerende informasjon fra krimvakten som kunne være nyttig i avhørssituasjonen:
Vitnet som var på vei opp til han hørte nemlig veldig dårlig, og betjenten anbefalte at etterforskeren pratet veldig høyt og tydelig for å unngå misforståelser!
Da den som skulle avhøres fant riktig dør, hørte absolutt alle at han banket hardt og tydelig på døra, og at etterforskeren med høy og tydelig stemme skrek: «Kom inn!»
Det sies at det var en god ansamling med etterforskere samlet i gangen utenfor etterforskerens kontor under dette avhøret.
Det var også relativt tydelig for absolutt alle hva som ble sagt, da både avhører og vitnet ropte så høyt at det hørtes godt ut i gangen.
I ettertid fikk etterforskeren, en mann med humor, seg en god latter av peket han hadde blitt utsatt for. Hvorvidt den avhørte noen gang fikk rede på at han også hadde blitt lurt, sier historien ingenting om…
