Tirsdag kom nyheten om at regjeringen ønsker å opprette politiutdanning i Alta i Finnmark politidistrikt.

Bakgrunnen er at distriktet over flere år har hatt utfordringer med å holde på politifolk. I tillegg har det vært utfordrende å rekruttere studenter fra den samiske delen av befolkningen.

Pilotforsøket starter opp i skoleåret 2025/2026 og med 24 studenter.

– Jeg er kjempeglad, sier politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark politidistrikt.

Hun tror det vil føre til at flere finnmarsungdommer søker seg til politiutdanningen.

– Så tror jeg studenter sørfra kanskje finner ut at Finnmark er en fin plass og at man faktisk kan være her, fortsetter hun.

Familie og venner sørpå

Hætta trekker frem utfordringene med å beholde ansatte.

– Rekrutteringen vår av politifolk er kjempebra. Vi har masse flinke nyutdannede folk som begynner hos oss hele tiden. Problemet er bare at vi ikke klarer å beholde dem. Det kanskje også fordi de har familie og venner sørpå. Hvis folk blir sosialisert i Finnmarksmiljøet, så får de kanskje venner og familie her, som gjør at de kanskje ønsker å bli værende, fortsetter hun.

– Hvilke konsekvenser har den høye turnoveren for distriktet?

– Det er veldig slitsomt for alle sammen, fordi det er så mange som begynner og slutter. Vi er kjempeglad for de som begynner, men vi er ikke like glad når folk slutter etter et halvt eller helt år. Vi håper på sikt at utdanningen kommer til å medføre mer stabilitet i arbeidstokken, fortsetter hun.

Utfordringer også med jurister

I referatet fra styringsdialogmøte mellom politidistriktet og POD fra februar i år, kommer det frem at distriktet også har «betydelig turnover» hva gjelder jurister.

- «Distriktet bruker mye tid på opplæring av juristene, som deretter søker stillinger andre steder i landet», heter det i referatet. Har regjerningen gitt distriktet noen signaler om hvordan dette skal løses?

– Nei, det har de ikke. Det som er med juristene er at de har fryktelig lang opplæringsperiode i motsetning til politifolk. Grunnen til at vi snakket om det i styringsdialogmøtet er at vi har mye restanser, som vi blant annet forklarer med turnover fra jurister, forklarer Hætta.

Da regjeringen slapp nyheten om PHS Alta, kom det også frem i pressemeldingen at «En særlig utfordring har vært å rekruttere studenter fra den samiske delen av befolkningen».

– Hvordan har dette påvirket politidistriktet?

– Jeg tror folk fra Finnmark, også samiske unger, oppdager at Politihøgskolen er noe man kan gå og at etaten er noe å søke seg til. Jeg håper at rekrutteringen blant samisk ungdom blir bedre. Det er kjempeviktig, for store deler av befolkningen i Finnmark er samer, og da er det greit å kjenne kulturen og kunne språket, når man skal ha noe med den delen av befolkningen å gjøre, avslutter hun.

- Spennende prosjekt

– Dette kan bli et spennende prøveprosjekt, sier Nina Skarpenes, som er rektor på Politihøgskolen (PHS).

Hun legger til at de nå vil gå i gang med å se på hvordan de kan gjennomføre tilbudet på best måte, både faglig og praktisk.

– Hva kan du fortelle om pilotforsøket?

– Det er utfordringer med høy turn-over på politistillinger i nord, og det blir interessant å se om dette tiltaket får betydning for om lokale søkere velger å jobbe i nord etter endt utdanning, sier hun.

Skarpenes legger til:

- Sånn sett er det positivt at dette er nettopp et prøveprosjekt, slik at vi kan evaluere om tiltaket treffer på den politiske intensjonen. Vi starter nå planleggingen i tett samarbeid med fagmiljøene, og vil vurdere hva gjennomføringen vil kreve og hvordan vi kan gjøre det.

Lik bachelor for alle

Skarpenes sier også at bachelorutdanningen for å bli politi må være lik for alle, så innholdsmessig vil den være lik i Alta som ved de andre studiestedene.

– Når det gjelder undervisningsform, kan den variere noe. Det er naturlig å se for seg en samlingsbasert studieorganisering, med noe mer nettbasert undervisning. Siden prosjektet først starter høsten 2025, har vi god tid til å planlegge gjennomføringen, fortsetter Skarpnes.

– Hvordan vil dere gå frem for å rekruttere studenter fra den samiske delen av befolkningen?

- Vi er heldige med at politiutdanningen generelt har gode søkertall. Politihøgskolen har allerede i dag rekrutteringstiltak som retter seg mot grupper som er underrepresentert på studiet, også mot den samiske befolkningen, forteller hun.

Skarpnes presiserer at søkertallene nordpå er gode og viser til opptaksrapporten fra 2022.

- Vi har gode søkertall fra Troms og Finnmark, men i prosjektet må vi vurdere om det er behov for andre rekrutteringstiltak enn vi har i dag. sier PHS-rektoren.

Uklar finansiering

Søknadsprosessen vil være gjennom Samordna opptak på vanlig måte.

– Opptakskravene vil være de samme som for de øvrige studiestedene. Det kan bli aktuelt med kvoteordning for søkere med tilknytning til Nord-Norge, slik det er på enkelte studier ved UiT Norges arktiske universitet. Dette må utredes, og vi må komme tilbake til det. Når det gjelder konkurransepoeng, må vi se resultatet fra Samordna opptak som vi gjør hvert år, fortsetter Skarpenes.

– Hvordan vil PHS Alta bli finansiert?

– Vi avventer statsbudsjettet i oktober, for en avklaring på finansiering. Vi oppfatter at dette er en ny satsning med friske midler, og det er selvfølgelig svært viktig for oss at dette i realiteten ikke innebærer et kutt ved øvrige studiesteder, sier PHS-rektoren avslutningsvis.

Politiforum har stilt Justisdepartementet det samme spørsmålet om hvordan PHS Alta skal finansieres.

– Det må vi komme tilbake til i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, skriver senior kommunikasjonsrådgiver, Linda Hafstad, i departementet.