ARBEIDSPLASS: Det var fra Losoa og Lingas faste arbeidssted ved Tromsø politistasjon at fangetransporten til Trondheim startet.

Reisetidssaken: Krever ny gjennomgang av oppdrag

Med bakgrunn i en konkret sak fra 2019, krever Karl Karlsson i Politiets Fellesforbund Troms gjennomgang av alle lignende oppdrag siden 2013. – Her ligger det potensiale for mye etterbetaling, sier han.

Publisert

Den 10. september 2019 blir arrestforvarer Hege Losoa og politibetjent Ørjan Linga beordret på overtid i forbindelse med en fangetransport fra Tromsø til Trondheim. Denne tirsdagen er en arbeidsfri dag for dem begge, som erstatning for helgejobbing i forkant.

Oppdraget tar hele dagen. Både Linga og Losoa reiser hjemmefra før åtte om morgenen, og klokka har passert middagstid før de to er hjemme i sine respektive bopæler.

STANDHAFTIG: Politiets Fellesforbunds lokallagsleder i Troms politidistrikt, Karl Karlsson, bidro til at to ansatte i distriktet likevel fikk overtidsbetalt for hjemreisen etter en fangetransport fra Tromsø til Trondheim. Saken kan skape presedens. Bildet er tatt i en annen by og en annen sammenheng.

Begge to har på dette tidspunktet Tromsø politistasjon som sitt faste tjenestested. Det er også der de denne morgenen henter fangen som skal transporteres til Trondheim, en viktig detalj som får konsekvenser for den totale kompensasjonen for oppdraget.

Når lønnsslippene kommer, viser det seg nemlig at arbeidsgiver har regnet hjemreisen fra Trondheim som reisetid og ikke arbeidstid. Dette tilsvarer nesten fem av de timene Linga og Losoa bruker av sin arbeidsfrie dag til å utføre et oppdrag for arbeidsgiver denne septemberdagen.

En fagforeningsseier

Åtte måneder senere har arbeidsgiver snudd. Etter at fagforeningen Politiets Fellesforbund (PF) i Troms først klaget på utregningen av kompensasjonen, og Troms politistrikt deretter tok saken til Politidirektoratet (POD), fikk Linga og Losoa også regnet hjemreisen fra Trondheim som overtid - riktignok ikke helt hjem, men til arbeidsplassen på politistasjonen. 

Reisetidssaken

  • Utgangspunktet for saken var at arbeidsgiver ønsket at reiser til og fra de fleste oppdrag som skjedde utenfor alminnelig arbeidstid og fast arbeidssted, for eksempel på andre steder enn lensmannskontoret eller politistasjonen, skulle regnes som reisetid og ikke arbeidstid.
  • Dette kunne innebære at politifolk kunne kjøre i timevis med full utrustning og våpen i en politibil, tilgjengelig for oppdrag fra operasjonssentralen, uten at dette ble regnet som arbeidstid.
  • Fordi reisetid egentlig er fritid, betød en slik praksis at tiden brukt på slike reiser ikke ble kompensert med overtidsbetaling eller ga rett til kompenserende hvile.
  • Med støtte fra Politiets Fellesforbund (PF) gikk
    politimannen Torbjørn Selstad Thue i 2014 til sak mot arbeidsgiver med bakgrunn i tre konkrete oppdrag høsten 2013 som han krevde overtidsgodtgjørelse for. Han tapte i tingretten, tapte med mindre margin i lagmannsretten, fikk medhold i en uttalelse fra EFTA-domstolen og vant til slutt fram i Høyesterett 4. juni 2018.
  • Thue fikk full overtidsgodtgjørelse for ett av oppdragene, fordi det ble utført på hans fridag. I de to andre oppdragene ble reisene til og fra oppdraget utført i forlengelse av alminnelig arbeidstid, og derfor definert som arbeidstid. Der ble Thue delvis godtgjort med overtid, delvis kompenserende hvile time for time.
  • Politiets Fellesforbund betegner det som en full seier for det ene oppdraget, og en delvis seier for de to øvrige.

– Det er en seier at vi har fått definert nesten hele reisen som overtid, og ikke deler av den som reisetid. Vi kjørte denne saken som en pilotsak, fordi det var en åpenbar sak, forteller Karl Karlsson, lokallagsleder for PF Troms.

Det er § 7-7 (6) i politiets arbeidstidsbestemmelser (ATB) som kommer til bruk i slike problemstillinger, forklarer han videre. Der heter det følgende:

«Blir en tjenestemann på sin fritid/beredskapsvakt pålagt å møte til overtidstjeneste på annet sted enn sitt faste tjenestested, regnes tjenestetidensom tidsrommet mellom utreise fra og tilbakekomst til bopel.»

Med bakgrunn i den såkalte «reisetidssaken», en prinsipielt viktig kjennelse fra Høyesterett i 2018 (se faktaboks), krevde også Karlsson at Linga og Losoa skulle få reisen mellom bopel og arbeidssted kompensert som arbeidstid. I reisetidssaken konkluderte Høyesterett blant annet med at polititjenestemannen Torbjørn Thue på sin fridag skulle bli godtgjort med overtid fra bopel til bopel, selv om han dro innom lensmannskontoret der han jobbet for å hente utstyr og politibil på vei til oppdraget.

Troms politidistrikt avslo dette kravet. I sitt svar til Karlsson, skriver de:

«Argumentet forstås slik at PF mener henting av utstyr er sammenlignbart med henting av fange. Dette er ikke arbeidsgiver enig i. Etter vår forståelse startet arbeidsoppdraget på Tromsø politistasjon, i motsetning til tilfeller hvor det kun hadde vært nødvendig å dra innom tjenestestedet for å hente utstyr/tjenestebil. Arbeidsgiver finner ikke grunnlag for at reise mellom bopel og arbeidssted skal godtgjøres med overtid.»

Paradokset for Linga og Losoa er dette: Dersom de to hadde reist til Trondheim og fraktet fangen til Tromsø, ville de fått hele oppdraget kompensert som arbeidstid fra de dro hjemmefra til de kom hjem igjen.

– Og hadde de for eksempel hentet fangen i fengselet i Tromsø, ville de også fått betalt fra bopel til bopel, sier Karlsson.

Det er 3,4 kilometer mellom politihuset og fengselet i Tromsø.

Krever etterbetalinger

At PF fikk gjennomslag for at hele reisen tur retur Trondheim skulle regnes som arbeidstid, og dermed bli kompensert med 200 prosents overtidsbetaling, betyr nesten 1500 kroner hver til Linga og Losoa.

I seg selv er ikke dette noe stort beløp for et politidistrikt hvor det totale årsbudsjettet nærmer seg en halv milliard kroner. Lokallagsleder Karlsson ønsker imidlertid, igjen med bakgrunn i reisetidssaken i Høyesterett, å ta saken videre.

– Den delen av høyesterettsdommen som handler om ATB-avtalens § 7-7 (6) er den delen hvor vi fikk fullt medhold, og hvor Høyesterett drøftet seg fram til at arbeidsgiver har hatt en feil tolkning. Vi fikk da medhold i at om noen blir beordret til overtid i sin arbeidsfrie periode, skal de ha et strengere vern, og følgelig også en bedre godtgjørelse, ikke dårligere enn om det var i forlengelse av ordinær arbeidstid, sier Karlsson.

Dagens ATB-avtale trådte i kraft 1. april 2013, og lokallagslederen sier praktiseringen av § 7-7 (6) har vært forskjellig både mellom politidistriktene og innenfor de ulike geografiske driftsenhetene i politidistriktene siden da.

– Derfor mener vi det antageligvis finnes mange feilutbetalinger med bakgrunn i den innskrenkede tolkningen, for at arbeidsgiver skal spare penger. Her ligger det potensiale for mye etterbetaling, sier Karlsson.

Reisetidssaken hadde sitt utspring i Thue-saken i Sogn og Fjordane, samt tilsvarende saker fra Troms i 2013. Thue fikk etterbetalt fra 2013 som en følge av dommen.

– Derfor har vi nå bedt om en total gjennomgang av alle lignende oppdrag i Troms politidistrikt de siste sju årene, og vil kreve etterbetalt fra 1. april 2013, da den nye ATB-avtalen trådte i kraft. Det er ganske omfattende, sier lokallagslederen.

– Hvor mange oppdrag kan det være snakk om?

– Det er nok veldig mange. Det kan være alt fra fangetransporter og psykiatrioppdrag, til vakthold i forbindelse med VIP-besøk eller festivaler. Et konkret eksempel er Riddu Riddu-festivalen i Kåfjord, hvor arbeidsgiver gjerne bruker mannskaper fra ulike GDE-er i Troms, mange med lang transportvei. Vi vet at arbeidsgiver godtgjort transporten mellom Målselv og Kåfjord som reisetid, en strekning som er to timer i bil en vei. Dette handler da om oppdrag med personell som er på overtid i sin arbeidsfrie periode, bevæpnet og i transport med politibil. Slike oppdrag er ganske vanlige, svarer Karlsson.

Kan miste fleksibilitet

Lokallagslederen sier dette også handler om at politipersonell kan ha risikert å ikke få den kompenserende hvilen de har krav på ifølge ATB-avtalen. Derfor krever også PF godtgjørelse for dette i de tilfellene som kan være aktuelle.

– Høyesterett har nå stadfestet at reisetid, der det er aktuelt, er arbeidstid i henhold til arbeidsmiljøloven. Følgen av det er at man ikke kan avvikle døgnhvile på reisetid. Arbeidsgivers tolkning har vært at politifolk restituerer seg mens de kjører bil eller er på reise, bemerker Karlsson.

Hovedregelen i hovedtariffavtalens § 8-2 a) er dessuten at kompensasjon for reisetid skal gis som et tilsvarende antall timer fri.

– Arbeidsgiver tolker det imidlertid som om det er valgfritt å utbetale time for time eller gi ny fritid. Slik det nå praktiseres er reisetidsgodtgjørelse per definisjon en meget dårlig godtgjørelse for det vi i PF i mange tilfeller mener er overtid. Hadde alt personell dette er snakk om tatt ut kompensasjonen i fritid, ville arbeidsgiver hatt et problem. Men i disse aktuelle sakene som faller inn under ATB § 7-7 (6), skal kompensasjon for reisetid ikke benyttes i det hele tatt. Da skal det godtgjøres med overtid fullt ut, understreker Karlsson.

Han sendte kravet til Troms politidistrikt den 12. mai, og venter nå på tilbakemelding.

– Kan et slikt krav også være aktuelt for andre politidistrikter?

– Selvfølgelig. Praktiseringen av § 7-7 (6) har som sagt vært forskjellig fra politidistrikt til politidistrikt. Noen har vært pragmatiske, andre har vært bokstavtro til føringene fra Politidirektoratet. Politimester Ole Bredrup Sæverud i Troms, som nå er i permisjon, har sånn sett vært ryddig. I en sak om feilberegning av arbeidstid for noen år siden, var praksisen at om man hadde gjort feil, så skulle man etterbetale, sier Karlsson.

Denne feilen kostet Troms politidistrikt cirka en halv million kroner i etterbetalinger. Lokallagslederen frykter nå konsekvensene dersom arbeidsgiver er for firkantet i sin tolkningspraksis om hva som skal godtgjøres som reisetid eller overtid.

– Da mister vi den fleksibiliteten hos arbeidstakerne som er så viktig for oppdragsløsningen. Det er ikke alltid effektivt heller, sier han, og viser til et konkret eksempel:

– I forbindelse med et PST-oppdrag et stykke utenfor Tromsø, skulle tjenestemennene møte to objekter. Reisetiden var såpass lang tur retur at de ikke ville klare dette innenfor normal arbeidstid, men med to timers overtid ville det gått greit. Det fikk de ikke. Istedenfor reiste de opp en dag, møtte ett objekt, og dro tilbake igjen innenfor ordinær arbeidstid. Neste dag gjentok de reisen og møtte det andre objektet. Er dette effektiv bruk av arbeidstiden? spør Karlsson.

«Generell tilnærming»

Kari Brøndbo, leder for Troms politidistrikts stab for HR og HMS, sier til Politiforum at politidistriktet ikke ønsker å uttale seg om enkeltmedarbeideres reiser eller overtid. Svarene på Politiforums spørsmål «bygger følgelig på en generell tilnærming», understreker hun.

– Vår tolkning av ATB § 7-7 (6) er den samme som den Politidirektoratet har gitt i brev om «Retningslinjer – høyesteretts dom i sak om reisetid» datert 21.08.2019, sier Brøndbo.

På spørsmål om det konkrete oppdraget til Losoa og Linga, understreker hun igjen at distriktet ikke ønsker å uttale seg om enkeltmedarbeideres reiser eller overtid.

– Bestemmelsen i ATB § 7-7 (6) gir arbeidstaker krav på overtid fra bopel dersom vedkommende er «pålagt å møte til overtidstjeneste på annet sted enn sitt faste tjenestested». I enkelte tilfeller blir medarbeidere pålagt å møte til overtidstjeneste på sitt faste tjenestested. I så fall vil det være på det faste tjenestestedet at overtiden starter, og det vil også være på det faste arbeidsstedet at overtiden slutter. Det er ingen uenighet mellom partene at reisetid mellom bosted og det faste tjenestestedet ikke inngår i arbeidstiden. Vi legger vekt på å følge HTA, ATB og de føringer som blir gitt fra POD. Hvis vi blir oppmerksom på at vi har gjort feil, så gjør vi selvfølgelig en ny vurdering, sier Brøndbo.

– Hvordan forholder arbeidsgiver seg til kravet fra PF Troms om å gjennomgå alle lignende oppdrag i politidistriktet siden 1. april 2013?

– Arbeidsgiver mottok dette kravet fra PF i forrige uke, og PF vil få et svar når saken er ferdig behandlet. Den ordinære foreldelsesfristen er tre år, og på generelt grunnlag kan vi si at det vil være en rekke praktiske utfordringer med å gå lengre tilbake i tid for å være sikre på at man har alle nødvendige opplysninger.

– Lokallagsleder Karlsson frykter at en for firkantet tolkningspraksis rundt hva som godtgjøres som reisetid eller overtid gjør at arbeidstakerne blir mindre fleksible, og at dette vil kunne gå ut over oppdragsløsningen. Hva tenker arbeidsgiver om det?

– Reisetid og overtid er velkjente begreper i statsforvaltningen. Som statlig organ er vi pliktige til å skille mellom disse to former for godtgjørelse avhengig av hva den enkelte har krav på i henhold til HTA og ATB. Vi har ikke anledning til å fravike regelverket for å oppnå større fleksibilitet. Dette er i så fall noe Karlsson bør spille inn til de sentrale parter i forkant av reforhandling av avtalene, svarer Brøndbo.

Powered by Labrador CMS