MDG vil legge ned politikontorer
MDG mener tomme politikontorer binder opp penger. Senterpartiet frykter dårligere trygghet i distriktene.
Publisert
Forrige uke kom det frem at Politidirektoratet ønsker å kutte tjenestesteder i alle politidistrikt. Det var et av forslagene i politiets effektiviseringsplan for 2026 og 2027.
I tillegg har Vest politidistrikt allerede gått ut med et forslag om å fase ut flere politistasjoner og redusere antall politistasjonsdistrikter.
Da Senterpartiet var i regjering fra 2021 til 2025, fikk de gjennomslag for å gjenåpne nedlagte politikontorer. Dette på tross av at flere i politiet før og etter gjenåpningen meldte om at behovet ikke er der og at ressursene heller burde brukes på andre områder i politiet.
Færre steder, flere folk
Miljøpartiet De Grønne (MDG) mener regjeringen nå bør redusere antall tjenestesteder basert på faglige vurderinger fra politiet, for heller å ansette flere operative politifolk og finansiere utstyr og materiell.
Tiden er inne for å frigjøre midler som brukes på å kunstig holde i live politikontorer som folk ikke bruker.
– Senterpartiet bandt opp mange millioner i forrige stortingsperiode på tilnærmet tomme kontorer, samtidig som politiet må henlegge alvorlig kriminalitet som følge av mangel på kapasitet. Tiden er inne for å frigjøre midler som brukes på å kunstig holde i live politikontorer som folk ikke bruker, sier Julie Stuestøl, stortingsrepresentant for MDG i justiskomiteen, og legger til:
– Nå må Stortinget lytte til politiets egne ønsker, og regjeringen og justisminister Astri Aas-Hansen må skrote de symbolske distriktskjepphestene til Senterpartiet fra da de satt i regjering. Jeg forventer at justisministeren nå lytter og støtter nedleggelse av kontorer som få bruker og som politiet selv ikke ønsker å drifte.
Senterpartiet: – Må komme seg ut av kontorene
Bent-Joacim Bentzen, justispolitisk talsperson for Senterpartiet, mener «MDG og regjeringen må komme seg ut av kontorene og reise rundt omkring i landet slik at de får en reell virkelighetsforståelse».
– Under «nær»politireformen ble mange tjenestesteder lagt ned, dette har ifølge kilder jeg har i politiet, ført til svekket trygghet og beredskap mange steder. Man opplever et stadig mer fraværende politi rundt omkring i landet og man skaper således rom til økt kriminalitet disse stedene. Det er en samfunnsutvikling jeg og Senterpartiet ikke kan stå bak.
Senterpartiet krever at justisministeren legger alle kortene på bordet. De vil ikke stå bak en slik sentralisering som nå foreslås.
Han mener heller ikke regjeringen bevilger nok penger til politiet:
Nå er justissektoren budsjett-taper hvor man skal omprioritere midler fremfor å styrke sektoren.
– Det er en helt annen kurs enn den som var i perioden med Emilie Enger Mehl som statsråd hvor politiet og justissektoren var budsjettvinnere. Nå er justissektoren budsjett-taper hvor man skal omprioritere midler fremfor å styrke sektoren. Det er stikk i strid med dagens behov i den krevende situasjonen vi står i sikkerhetspolitisk og kriminalitetsmessig med stadig større utfordringer på flere områder. Når Aas-Hansen viser til styrkingen av politiet i regjeringstiden, så kom styrkingen da hun selv ikke var minister.
Justisdepartementet: – Villig til å se på
– Hvis politiets ressurser kan brukes på en bedre måte for å nå vårt mål om å trygge folk, så er antall polititjenestesteder noe vi er villige til å se på. Hvis nedleggelser skulle bli aktuelt, vil det gjøres i tett samarbeid med politimestre, ansattorganisasjoner og kommuner, sier statssekretær i Justisdepartementet, Joakim Øren (Ap).
Han viser til de 145 millionene regjeringen foreslår å bevilge i revidert statsbudsjett for å redusere de negative konsekvensene av den sikkerhetspolitiske situasjonen for politiets oppgaveløsning.
– Politiet er tydelige på at de trenger både handlingsrom til å styre etaten etter politifaglige vurderinger og bedre forutsigbarhet. Det jobbes derfor med å utrede hvordan ressursene i politiet kan utnyttes best mulig og hvordan dette kan bidra til å redusere unødvendige utgifter.
