Anne Katrine Rambøl var Norges første kvinnelige lensmann. I juli blir hun pensjonist.

Hun var Norges første kvinnelige lensmann. Nå trer hun av

I 1989 ble Anne Katrine Rambøl historisk som Norges første kvinnelige lensmann. Nå blir hun pensjonist samtidig som yrkestittelen «lensmann» er på vei ut.

Publisert

- Å være lensmann den gangen var veldig forskjellig fra i dag. Mens politietaten var ledet av en politimester, var vi i lensmannsetaten ledet av Fylkesmannen, men vi styrte vårt eget kontor uten at vi ble styrt så mye av andre. Vi løste oppgavene våre på vår måte, og hadde ingen som stod over oss og bestemte detaljer, sier Anne Kathrine Rambøl. 

I 1989 var hun Norges første kvinnelige lensmann, da hun tok over lensmannskontoret i Ballangen. Siden den gang har hun hatt en lang karriere i lensmannsetaten og politiet, og i juli går hun inn i pensjonistenes rekker. 

Det gjør også den tidligere yrkestittelen hennes: Etter 900 år har politikerne bestemt at betegnelsen «lensmann» skal byttes ut. Lensmannsjobben er heller ikke hva den en gang var. Mye har forandret seg siden Rambøl startet som lensmannsbetjent i 1979. En av de største omveltningene var da lensmennene ble underlagt politimestrene, etter at politiloven ble innført i 1995. 

LENSKVINNE: Anne Katrine Rambøl var den aller første kvinnelige lensmannen da hun ble ansatt som lensmann i Ballangen i 1989.

- Dette var sikkert ingen enkel jobb for politimesteren heller, for han fikk fem lensmenn som var egenrådige i sin ledergruppe og vi var ikke vant til å ha noen som bestemt over oss. Vi var selvstendige og styrte våre kontorer, og plutselig skulle vi bli underlagt politimesteren. Det måtte vi forholde oss til, og det var ikke så enkelt med en gang, sier Rambøll. 

- Jeg husker det kunne være litt ampert på noen møter, men det ordnet seg etter hvert. Vi fant en god måte å samarbeide på, og det fungerte veldig bra, legger hun til. 

LES OGSÅ: Lensmannen ved veis ende

 Hele spekteret

Da hun var lensmann i Ballangen hadde kommunen rundt 3000 innbyggere, og lensmannskontoret håndterte alt som skjedde av både straffesaker og sivile saker. 

- Vi hadde blant annet innkrevning av barnebidrag, som Nav har i dag. Vi håndterte både straffesaker, ordenssaker og sivile saker. Vi hadde drap der ute, og mange innbruddsaker. Det var ikke så mange narkotikasaker på den tiden, men mye russaker og slosskamper. Alt som skjedde av straffeovertredelser etterforsket vi, forteller Rambøl. 

- I dag har du mer spesialiserte grupper som overtar saker. Det er ingen kontorer i dag som har det spekteret av saker som vi hadde da, legger hun til. 

- Hvordan var statusen som lensmann den gangen? 

- Jeg er opprinnelig fra Lillestrøm, men da jeg flyttet nordover ble jeg ganske fort engasjert i frivillig arbeid i kommunen, og aktiv i det lokale idrettslaget. Dermed kom jeg raskt inn i miljøet, og kanskje det bidro til at jeg ble mer respektert. Ofte tok eldre mennesker av seg lua før de gikk inn på kontoret mitt, så det var et tegn på respekt, sier Rambøl. 

- Ja, du snakker med lensmannen

Anne Katrine Rambøl har ingen dårlige opplevelser knyttet til at hun var lensmann og kvinne, men vet at det var vanskelig for andre kvinnelige kolleger å bli akseptert.

Egentlig hadde hun bare tenkt å bli i Ballangen i ett år da hun dro nordover i 1979. Planen var å få med seg alle årstidene i Nord-Norge. Men så ble hun så godt mottatt, og også så begeistret for naturen at hun rett og slett ble værende. 

- Nordlendinger er jo veldig hyggelige, og etter hvert fikk jeg meg kjæreste og mann, og stiftet familie. Så det ble helt naturlig å bli, forteller hun. 

Selv om hun var den første kvinnen i Norge til å inneha lensmannsjobben, har hun ingen dårlige opplevelser knyttet til kjønn.  

- Jeg vet at andre kvinnelige kolleger på den tiden slet litt med å bli akseptert. Det opplevde aldri jeg. Jeg har alltid følt meg veldig velkommen blant mine mannlige kolleger. Jeg har også alltid følt meg velkommen i kommunen, og har ikke fått noen bemerkninger på at jeg er kvinne, sier Rambøl. 

- Men det jeg husker er at det var flere ganger folk ringte til lensmannskontoret og spurte om å få snakke med lensmannen, og da jeg svarte; «ja, du snakker med lensmannen», ble det ganske stille i den andre enden, smiler hun. 

Alt har sin tid

På kvinnedagen 8. mars slapp kulturminister Abid Raja nyheten om at regjeringen har fulgt opp Stortingets beslutning fra 2019 og besluttet å innføre kjønnsnøytrale yrkestitler i alle statlige virksomheter. Det betyr at yrkestittelen lensmann skal fases ut. 

Overfor Politiforum opplyste Kulturdepartementet i mars at det ikke er fastsatt noen tidsplan for når stillingstitlene skal være endret, men at arbeidet «antageligvis vil ta hele året». Det betyr at lensmennenes tidsalder kan være omme allerede i 2021. 

- Hva tenker du om at yrkestittelen «lensmann» skal byttes ut? 

- Jeg tenker at alt har sin tid. Lensmannskontorene blir etter hvert også borte i den formen de var, selv om lensmannsetaten er eldre enn politietaten. Så jeg har ingen sterke følelser rundt at det ikke lenger skal hete «lensmann», sier Rambøll. 

- Har du noen tanker om hva en ny yrkestittel kunne vært? 

- Det tror jeg at jeg skal være forsiktig med å si noe om, men de finner sikkert på noe, sier hun. 

For tre år siden ble Ballangen lensmannskontor, hvor Rambøl var lensmann, lagt ned. I dag er hun overbetjent og seksjonsleder ved patruljeseksjonen i Narvik, men 1. juli henger hun fra seg uniformen for godt og blir pensjonist. Hva hun skal fylle pensjonisttilværelsen med har hun derimot ikke bestemt seg helt for ennå. 

- Det spørsmålet har jeg fått mange ganger. Men jeg er veldig glad i å reise i egen landsdel og i Norge, og så jeg har lyst til å reise i Finnmark, sier hun. 

- Kanskje det blir noe frivillig arbeid også, men først skal jeg nyte pensjonisttilværelsen og kjenne på å være pensjonist. Jeg har jo ikke prøvd det før, sier Rambøl. 

LES OGSÅ: Mannen som aldri ga opp

Powered by Labrador CMS