Reagerer på få søkere til politimesterstillingene

– For meg kan det se ut som at å ha jobbet i politiets førstelinje i lang tid virker diskvalifiserende for å få jobb som politimester, sier politistasjonssjef Ketil Finstad-Steira ved Svolvær politistasjon.

Publisert

I januar 2022 går åremålene til politimestrene i Finnmark, Innlandet, Møre og Romsdal, Trøndelag Sør-Vest og Vest politidistrikt ut. Allerede nå er Politidirektoratet (POD) i gang med å finne de nye arvtagerne. Rett før sommerferien ble jobbannonsene for de seks ledige toppjobbene rullet ut.

Tall Politiforum har innhentet viser imidlertid at få søkere er regelen snarere enn unntaket når en politimesterstilling lyses ut.

Siden 2012 har det i gjennomsnitt vært 5,1 søkere til hver av de totalt 31 utlyste toppjobbene i politidistriktene. Luker vi ut de som helt opplagt ikke er kvalifiserte, ligger snittet på «magre» fire søkere per stilling. Ti av stillingene står for over halvparten av det totale søkerantallet, ifølge Politiforums oversikt.

Se hele oversikten lenger ned i saken.

Heller ikke da politimesterstillingen i Sør-Øst politidistrikt, som strekker seg fra Kragerø i sør til Hemsedal i nord, ble lyst ut i april rant søknadene inn. Da POD i midten av mai publiserte den offentlige søkerlisten, viste det seg at det «kun» var tre personer, som ville lede landets tredje største politidistrikt, målt etter folkemengde.

At det er så få søkere, får politistasjonssjef Ketil Finstad-Steira ved Svolvær politistasjon i Nordland politidistrikt til å reagere.

Med fare for å legge hodet på blokka her og aldri få lederjobb i politiet igjen, så må jeg si at rekrutteringen til politimesterstillingene har frustrert meg over lang tid. For meg kan det se ut som at å ha jobbet i politiets førstelinje i lang tid, virker diskvalifiserende for å få jobb som politimester.

Ketil Finstad-Steira
Politistasjonssjef Svolvær politistasjon

– Med fare for å legge hodet på blokka her og aldri få lederjobb i politiet igjen, så må jeg si at rekrutteringen til politimesterstillingene har frustrert meg over lang tid. For meg kan det se ut som at å ha jobbet i politiets førstelinje i lang tid, virker diskvalifiserende for å få jobb som politimester, mener han.

– Avgjort på forhånd

Finstad-Steira var selv én av kun tre søkere til stillingen som politimester i Nordland tidligere i år. Kun to av søkerne til embetet var reelle søkere: Finstad-Steira selv og Heidi Kløkstad, som siden 2016 har vært visepolitimester i politidistriktet.

Etter at Tone Vangen ble hentet inn som beredskapsdirektør i POD i 2019 har Kløkstad også fungert som politimester.

– Jeg ble innkalt til et sonderingsintervju. Selv om POD aldri kommer til å innrømme det, skjønte jeg at det var avgjort på forhånd hvem som ville få jobben. Det var Kløkstad og ikke meg. Det er det rareste intervjuet jeg har vært på noen gang, forteller Finstad-Steira om ansettelsesprosessen.

Han spurte intervjueren om hun hadde reflektert over at det kun var to søkere til stillingen.

– «Det burde vært 20 søkere», sa jeg. Hun svarte litt stuss. Da sa jeg: «Det er fordi det er avgjort på forhånd». Det var kanskje ikke så lurt å si under et intervju. Så ble det stilt en masse spørsmål om mine lederegenskaper, men jeg skjønte at dette bare var et skallintervju, mener han.

Under intervjuet avviste PODs utsendte at så var tilfellet.

– Hun sa at det er mange som tror det er sånn, og at POD snakker med mange aktuelle kandidater til disse stillingene. Også de som ikke har søkt. Hun sa at det er mange som ikke ønsker å eksponere seg ved å stå på en slik offentlig søkeliste. Det synes jeg ikke er greit, og jeg mener det må være en ærlig sak at man har ambisjoner uten at det skal bli latterliggjort av andre, fortsetter han.

Etter 20 år i politiets førstelinje, med master i ledelse, og som politistasjonssjef siden 2018, mente Finstad-Steira seg godt kvalifisert til politimesterstillingen.

Etter intervjuet fikk han beskjed om at han kom til å høre fra POD dersom det var aktuelt med et nytt intervju. Først to måneder etterpå hørte han noe fra POD. To dager tidligere hadde nyheten om at Kløkstad var ny politimester i Nordland blitt lagt ut på politiets intranett Kilden. Finstad-Steira var derfor ikke så overrasket da avslaget kom på grått e-postpapir.

– Kløkstad er godt kvalifisert til stillingen, så det kan ikke være så enkelt som at hun er bedre kvalifisert enn deg? Hvordan vet du at det var avgjort på forhånd?

– Kløkstad gjorde en glimrende jobb som midlertidig politimester og er en flott politimester for Nordland politidistrikt. Det har ingenting med saken å gjøre. Mitt poeng og fokus er at det burde være flere som ønsker å bli politimester, særlig fra ledernivå to i politiet, og kanskje fra nivå tre. Jeg tror nok at det er flere av oss «fotfolk» enn bare meg som kunne ha tenkt seg å bli politimester, men man kommer aldri i posisjon slik det rekrutteres i dag, svarer politistasjonssjefen.

Finstad-Steira legger til:

– Jeg fikk inntrykk av at POD med sonderingsintervjuet bare ville se hva slags luring som hadde søkt. Jeg søkte på stillingen i rent alvor, og jeg mener selv at jeg har kompetanse til å bli politimester, men om noen andre mener at jeg har kompetanse det blir noe annet, sier han.

Antall søkere til politimesterstillinger siden 2012

Stilling År Søkere
Politimester i Troms PD20124
Politimester i Hedmark PD20121
Politimester i Asker og Bærum PD20128
Politimester i Telemark20126
Politimester i Vestfold PD20129
Politimester i Nord-Trøndelag PD20131
Politimester i Østfold PD20131
Politimester i Søndre Buskerud PD20131
Politimester i Midtre Hålogaland PD20134
Politimester i Nordmøre og Romsdal20135
Politimester i Romerike PD201310
Politimester i Haugaland og Sunnhordland PD20137
Politimester i Sogn og Fjordane PD20134
Politimester i Sunnmøre PD20143
Politimester i Finnmark PD*20154
Politimester i Innlandet PD*201510
Politimester i Trøndelag PD*20156
Politimester i Sør-Øst PD*20157
Politimester i Sør-Vest PD*20151
Politimester i Møre og Romsdal PD*20158
Politimester i Agder PD*20154
Politimester i Vest PD*20155
Politimester i Nordland PD*20155
Politimester i Øst PD*201514
Politimester Troms PD20181
Politimester Oslo PD20185
Politimester Oslo PD20197
Politimester i Agder PD20207
Politimester Øst PD20203
Politimerster i Nordland PD20213
Politimester i Sør-Øst PD20213

* POD offentliggjorde foreløpige søkerlister til politimesterstillingene i 2015 før søknadsfristen gikk ut. 15 av de totalt 64 søkerne søkte etter denne offentliggjøringen. Kilder: Politidirektoratet, Retriever, Politiforum.no

Etterlyser mangfold

Med erfaringen fra rekrutteringsprosessen i Nordland politidistrikt friskt i minne, tenkte Finstad-Steira at noe må være feil da han så hvor få som hadde søkt på politimesterstillingen i Sør-Øst politidistrikt.

– Det burde være mange søkere til politimesterstillinger, men slik er det ikke. Hvorfor er det sånn? spør han.

Etter å ha gått utlysningsteksten nærmere i sømmene, tror han at han er nærmere svaret. Under punktet «kvalifikasjoner» står det blant annet «juridisk embetseksamen/master i rettsvitenskap». Han tror det gjør at mange ikke-jurister dropper å søke, og at politiet dermed går glipp av godt kvalifiserte søkere til sine toppstillinger.

– Det jeg ønsker en debatt om er om det i tillegg juridisk embetseksamen/master i rettsvitenskap burde stå «eller bred politifaglig erfaring». De to kvalifikasjonene burde vært likestilt. Det kan ikke være sånn at du må ha juridikum for å få toppjobb i politiet, sier Finstad-Steira.

I de seks nye jobbannonsene er det nå presisert under punktet «kvalifikasjoner» at «det er ønskelig med» blant annet «juridisk embetseksamen/master i rettsvitenskap».

Selv har Finstad-Steira ikke bare fått positive tilbakemeldinger på at han søkte toppjobben i Nordland. Han understreker også at kritikken han kommer med, ikke handler om at han ikke fikk politimesterstillingen.

– Jeg sier ikke at jeg er rett mann til å bli politimester, men det burde være flere i politimestergruppa som har jobbet i politiet, sier han.

Finstad-Steira oppfatter at det er negativt å ha bred politifaglig erfaring når man søker polititoppstillinger. Han trekker frem de tolv sittende politimesterne.

– Det er ikke mange av dem som har jobbet mange år i førstelinjen. Det regnes ikke å ha gjennomført Politihøgskolen/Politiskolen og vært to år i UP eller på vakta. Nasjonal ledergruppe skal representere et mangfold i politiet, men det gjør den ikke i dag. Jeg synes det er underlig at det er så få med lang erfaring fra politiet, som ikke kommer fra påtalesiden, som leder politiet. Vil ikke polititjenestepersoner gjøre en like god jobb som en med juridisk bakgrunn? spør han videre.

Mister viktig stemme

Politistasjonssjefen mener også at det må skilles mellom politi og påtale.

– Selv om du har jobbet i påtalemyndigheten i politiet i 20 år, har du ikke jobbet som politi. Du har ikke gått vakt og beredskap, vært på en dødsulykke, snakket med pårørende i krise eller følt på stress på den måten som politifolk har. Du har ikke politifaget i fingrene, sier han.

Dette mener Finstad-Steira er problematisk, og gjør at politiledelsen dermed går glipp av en viktig stemme.

– Det er vi som utfører alt som bestemmes i POD. Det er masse som er bra, men det er også en del ting som kunne vært gjort bedre, men den stemmen er ikke representert i politimestergruppa i dag, hevder han.

Finstad-Steira trekker frem de nye politistasjonene som bygges, og diskusjoner om det bør være med eller uten skytebane.

– I mitt hode er det en selvfølge at politistasjoner bygges med en skytebane. Det er tross alt et krav at vi skal kunne skyte med våpen. For oss her nord på, så er det mange tider på året der skytebanen ikke brøytes, og da får vi heller ikke trent. Da stiller jeg et retorisk spørsmål: Hadde dette vært et tema hvis de som sitter høyere oppe i systemet hadde hatt skoen på? Er det greit å måtte kjøre 12 mil tur/retur for å få komme seg på skytebanen? Politilederne har kunnskap, men det er noe med å ha følt det litt på kroppen, tror han.

Finstad-Steira viser til at da Forsvaret for en tid tilbake manglet skytebane på vinteren for sine ansatte i Harstad, ble det satt opp en ny innendørs skytebane til 40 millioner kroner.

– Tanken var at det ikke skulle være noe problem for mannskapet å ha skytetrening. I politiet er det diskusjoner rundt om vi skal ha skytebane eller ikke på de nye politistasjonene. Vi går tross alt midlertidig bevæpnet, noe de ikke gjør i Forsvaret. Her er det noe som ikke stemmer. Jeg blir oppgitt over at vi i 2021 har diskusjoner om de nye politistasjonene som bygges skal ha skytebane eller ikke. Jeg tror at det blir slik fordi som beslutter disse tingene aldri har jobbet i førstelinjen i politiet. De klarer ikke å sette seg ordentlig inn i problematikken. Skjønner de som beslutter at vi ikke skal ha skytebaner hva slags ansvar det medfører å gå bevæpnet? Det er en kostnad som politiet må ta.

Angrepet fra alle hold

Han presiserer at hans synspunkter ikke er vondt ment mot de som jobber i politiledelsen i dag.

– Da vi fikk nye politibiler var det uten «trip trac», et instrument som gjør at du kan måle gjennomsnittsfart på biler som kjører for fort. Hadde du jobbet operativt så hadde du visst at det er et behov å ha det i bilene, sier han.

Finstad-Steira har også måttet bestille egne lommelykter til sine ansatte. Heller ikke det er inkludert i de nye bilene. Det kan by på utfordringer for et politidistrikt hvor det er mørke seks måneder i året.

– Det jeg sier blir sikkert ikke godt mottatt, hverken på den ene eller den andre plassen. Men nå tenker at det er på tide at noen sier ifra. Den politikompetansen vi opparbeider oss i politiet må vi bråke litt om og den må få den annerkjennelsen som den fortjener. Jobber du som leder på nivå to og har lyst til å bli politimester, må det være en fordel og ikke en bakdel, fortsetter han.

Finstad-Steira mener det politifaglige er under angrep fra alle hold.

– Nå ønsker POD også at ledere på nivå to og tre skal være uten politifaglig erfaring. POD tror at de som har jobbet i påtale i 20 år kan lede disse nivåene på en god måte. Da tenker jeg at det er på tide å fremsnakke politifaget. Hvis ikke den kompetansen vi opparbeider oss gjennom en lang politikarriere gjør oss i stand til å gjøre en god jobb som politimester, så vet ikke jeg, fortsetter han.

Han advarer også mot det han mener har blitt en «trend», nemlig gjenbruk av sittende politimestre, og tar til orde for at det burde rekrutteres bredere generelt.

– Det er ikke mange søkere til de andre lederstillingene i Nordland politidistrikt heller. Det er kanskje bare en til to søkere til topplederstillingene. Bakgrunnen er at folk er sikre på at ting er avgjort på forhånd. Det er et problem for politiet, sier han.

Politistasjonssjefen trekker frem at POD er opptatt av at det skal være et mangfold i politiet.

– Nå har vi fått både mange flinke kvinnelige ledere og flere med innvandrerbakgrunn i politiet, men hva med toppjobbene i politiet og hvor de rekrutteres ifra? Jo, de rekrutterer fra påtalesiden. Du må ha jobbet innenfor påtale eller i POD noen år for å komme i posisjon til en politimesterstilling, fortsetter Finstad-Steira.

Han sier det er viktig for ham at de som er i kategorien «bred politifaglig erfaring» faktisk kan nå opp uten å ha vært i POD eller i påtaleleddet i alle år.

– Det gjøres utrolig mye bra politiarbeid i politiet. Alle gjør en innsats etter beste evne, men det jeg setter fingeren på er at vi skal få en enda bedre kvalitet enn det vi har i dag, fortsetter han.

Avslutningsvis stiller han et retorisk spørsmål:

– Sjefen for Forsvaret kommer fra Forsvaret. Han har vært soldat, gått befalsskolen og gått gradene i Forsvaret. Når mannskapet sier at vi trenger det og det utstyret, vet forsvarssjefen hva han snakker om. Slik er det ikke alltid i politiet.

– Bekymringsverdig

Lars Reiersen, leder for Politiets Fellesforbund Politiledere (PFPL), har også fått med seg at det ikke er flust med søkere til politimesterstillingene.

– Jeg har også fått noen reaksjoner på dette, men de fleste tenker nok – feilaktig – at det bare er sånn, fordi det ikke har vært så mange som kan søke på disse stillingene, sier han.

Reiersen presiserer at stillingen er åpen for alle typer bakgrunner.

Jeg kjenner mange nivå to-ledere som er dyktige ledere, og som har god lederutdannelse, men som føler at det ikke er noen vits i å søke på politimesterstillinger, fordi de uansett går til jurister.

Lars Reiersen
Leder PF Politilederne

Lars Reiersen
Lars Reiersen

– Jeg kjenner mange nivå to-ledere som er dyktige ledere, og som har god lederutdannelse, men som føler at det ikke er noen vits i å søke på politimesterstillinger, fordi de uansett går til jurister. Det er også statistisk sett riktig per i dag. Det er synd, for da får man en toppledelse i politiet som kun har en bakgrunn. Da mangler man definitivt et mangfold i toppledelsen i norsk politi, noe som åpenbart svekker politiprofesjonen. Det er bekymringsverdig, synes jeg.

Reiersen forteller at dette har vært en kamp for fagforeningen PF i flere år.

– Vi har vært tydelige på at vi ønsker den beste lederen, uavhengig av bakgrunn. Dette har vært en lang kamp, og det er ikke så lenge siden at det ble åpnet for at andre enn jurister kunne søke politimesterstillingene. Det er nok det som henger litt igjen, avslutter han.

– Hegner om egen kompetanse

Daglig leder Even Bolstad i HR Norge sier at det ikke er uvanlig at tunge profesjonsmiljøer hegner om egen kompetanse som den beste for de tyngste lederposisjonene.

– Eksempler finnes mange steder, alt fra advokatfirmaer og oljeselskaper til toll, helse og forsvar. Det kan selvsagt være rett, ikke minst fordi det å «være en av oss» gir legitimitet hos dem man skal lede. Men samtidig kan det være at slik vegring mot mangfold gjør at man går glipp av nye perspektiver, innovasjon og i tillegg ender opp med en mindre rekrutteringsbase enn hva det strengt tatt er grunnlag for, sier han.

Even Bolstad
Even Bolstad

Bolstad tror ikke få søkere forteller sannheten om hvor mange som er interessert i stillingene.

– Dersom vi skal se på hvorfor antallet kandidater er begrenset, tror jeg også vi må se på at politiet i likhet mer for eksempel Forsvaret er et ganske lukket system. Kravene er slik at det i realiteten er interne kandidater med tung erfaring fra sektoren som har mulighet for å få stillingen, fortsetter han.

Vegring mot mangfold gjør at man går glipp av nye perspektiver, innovasjon og i tillegg ender opp med en mindre rekrutteringsbase enn hva det strengt tatt er grunnlag for.

Even Bolstad
Daglig leder HR Norge

Konsekvensen av dette er at heatet av kandidater er ganske oversiktlig før utlysningen finner sted.

– Ikke bare for de som kunne tenke seg selv i rollen, men også for dem som skal tilsette. Hvis «alle» på forhånd vet at dette står mellom Hansen eller Olsen, så lokker ikke det til seg Pettersen eller andre outsidere. Særlig ikke så lenge søkerlistene er åpne. I slike prosesser er det jo fort slik at det er en vinner, mens resten synliggjøres som de som tapte, fortsetter han.

Bolstad vil ikke si noe om situasjonen i politiet og disse søkerlistene spesielt.

– Men dersom vi ser på andre offentlige stillingstilsettinger på høyt nivå, ser vi fort akkurat det samme. Det er gjerne en eller kanskje to kandidater som virkelig er godt kvalifisert sammen med noen mer eksotiske. Det kan være mange som har foretatt sonderinger og sjekket ut om de ville ligge godt an om de søkte, sier han.

Bolstad legger til:

– Så er det kanskje også noen som også har vært i intervjulignende prosesser og som får en løypemelding helt på slutten. En blir da kanskje bedt om å formalisere sin interesse gjennom en søknad. Kanskje er de også hvisket i øret at de er ønsket som kandidat og mer enn det, noe som i andre sammenhenger ofte blir kalt «headhunting».

Dersom slike navn kommer på listen helt på tampen og tilsetting skjer ganske umiddelbart i etterkant, pleier det å vitne om at dette er slik prosessen har foregått og at kandidaten er ganske sikker på at han eller hun vil bli innstilt, sier Bolstad.

– De som har vært i samtaler, men får beskjed om at de ikke blir innstilt, lar rett og slett være å søke. Tilsettinger i offentlig sektor er et dilemma. Slike prosesser jeg har beskrevet er nok ikke i henhold til ånden i offentlighetsloven, sier han.

Bolstad legger til at om dette bidrar til å få den beste kvinnen eller mannen i stillingen, er det kanskje det aller viktigste.

– Det er et relativt begrenset og dermed oversiktlig heat av kandidater som i realiteten oppfattes å konkurrere. Om ikke ting er avgjort på forhånd, er det ikke unaturlig at den som ansetter har gode kandidater på blokken før prosessen starter, avslutter han.

Naturlig med få søkere

Karin Aslaksen, som er avdelingsdirektør HR i POD, sier at utlysningsteksten er utformet på bakgrunn av de oppgavene som tilligger stillingen som politimester.

– Kravene som er satt gjenspeiler dette. Det har vært en grundig og bred diskusjon og drøfting i både Politidirektoratets ledergruppe, Politiets nasjonale ledergruppe og i sentralt IDF før endelig utforming av utlysningstekst blir landet, sier Aslaksen.

Utlysningstekstene er ikke utformet på en slik måte at det er diskvalifiserende med politibakgrunn.

Karin Aslaksen
Avdelingsdirektør HR i Politidirektoratet

Karin Aslaksen
Karin Aslaksen

Viser sier hun at utlysningstekstene er ikke utformet på en slik måte at det er diskvalifiserende med politibakgrunn.

– Det er heller ikke vurdert som negativt å ha bred politifaglig bakgrunn for topplederstillinger i politiet. Vi ønsker alltid et bredt søkergrunnlag til alle stillinger vi lyser ut. Det er imidlertid ikke unaturlig at det er færre søkere til lederstillinger, og spesielt til en stilling på dette nivået, forteller hun.

Aslaksen presiserer at rekrutteringsprosessene i politiet skal være åpne og transparente.

– Vi ønsker at alle som vurderer seg som kvalifiserte skal søke på aktuelle stillinger. Vi forholder oss til kvalifikasjonsprinsippet i staten, og det er gjennom rekrutteringsprosessen man skal avdekke hvem som er den best kvalifiserte kandidaten ut fra de kvalifikasjonskrav som er presentert i utlysningen, avslutter hun.