Klepp-hendelsen: Mener praksis rundt atskillelse må endres

Torsdag ble evalueringen av tiltakene politiet iverksatte etter Klepp-hendelsen 28. desember 2024, lagt fram. Politibetjent Markus Botnen (25) og gjerningspersonen mistet livet i hendelsen, og Botnens makker ble alvorlig skadet. 

I rapporten er utvalget kritisk til hvordan atskillelsesplikten praktiseres, og mener dette bør endres. I dag er praksis slik at plikten til å holde involverte tjenestepersoner atskilt ved alvorlige hendelser inntrer umiddelbart, og varer fram til Spesialenheten har gjort avhør. 

Dette kan ha store menneskelige konsekvenser, mener utvalget. De viser også til at det kan øke faren for posttraumatisk stress. 

Hans Vik, politimester i Sør Vest, er enig med utvalget i at man bør endre reglene for atskillelsesplikten. 

– Ut fra mine erfaringer som politimester siden 2011, er jeg enig i at dette er noe vi må se på. Jeg forstår behovene for reglene om atskillelse, men Klepp-hendelsen har synliggjort at atskillelse er noe vi bør bruke med forsiktighet. Jeg tror det er større handlingsrom rettslig sett, for å la de involverte snakke med hverandre, enn det som er gjeldende lære akkurat nå, sier Vik. 

Veies opp mot psykisk helse

Han mener det er viktig at hensynet til Spesialenhetens etterforskning veies opp mot hensynet til tjenestepersonenes psykiske helse. 

– Dette er folk som er på jobb for Norge. De er på jobb for samfunnet. De har plikt til å gå inn i de aller, aller farligste situasjonene, og risikere livet. Da har de også krav på beskyttelse for sin psykiske helse. Det må vi ta på et annet alvor, mener jeg, sier Vik. 

– Da er spørsmålet, hva er det viktigste, hva veier tyngst av statens behov for å oppfylle forpliktelser knyttet til å kontrollere og etterforske myndighetenes eventuelle maktmisbruk, og hensynet til tjenestepersoners psykiske helse. Vi må i alle fall gå inn i det, og jeg mener at vi bør ta mer hensyn til tjenestepersonenes psykiske helse. Min anbefaling er at de som skal behandle dette makser ut dette handlingsommet for å ta vare på den psykiske helsen til de ansatte, sier han. 

Fra å ha vært en anmodning og frivillig ordning, ble plikten til atskillelse fra 2024 gjort til en tjenesteplikt. 

– Trenger å kunne dele

Henriette Kaasa Ringheim, leder for utvalget, uttalte til Politiforum da rapporten ble offentliggjort at det får konsekvenser for politifolks psykososiale arbeidsmiljø, når de ikke kan snakke med andre kolleger om det de har opplevd. I Klepp-hendelsen varte atskillelsen i tre dager, noe hun påpeker er veldig lenge. 

Rapporten viser også til forskning på grubling og hvor krevende det er for polititjenestepersoner å kverne på et hendelsesforløp de ikke har oversikt over. 

– Det kan øke risikoen for posttraumatisk stresslidelse og det er utrolig slitsomt for dem det gjelder, fortalte Ringheim til Politiforum. 

– Det de involverte gir uttrykk for at de trenger, og som vi vet fra forskning at de trenger, er å få et sammenhengende narrativ og kunne fortelle og dele sine inntrykk. Det gjelder uansett om du er politi eller ikke. Når de er atskilt har de ikke den muligheten, sier Ringheim.