Kalles inn på teppet: 
– Noe vi tar på alvor

Bakgrunnen for statsadvokatenes forundersøkelse var opplysninger fra Oslo politidistrikt om varierende oppklaringsprosent mellom enhetene øst, vest og sentrum i saker om mishandling i nære relasjoner.

Dessuten var det klager på henleggelser i disse sakene. Riksadvokaten har gjentatte ganger bedt om at vold mot barn og vold i nære relasjoner skal prioriteres av politi og påtalemakt.

I forundersøkelsen har man vurdert henleggelsene av disse sakene.

Stor variasjon 

I 69 prosent av de henlagt sakene var statsadvokatene enige med politiet i at saken skulle henlegges. Men i 15 saker mener man at saken ikke burde vært henlagt.

Kun i en sak mener man at det skulle vært reist tiltale, men at tiltale burde vært endret til kroppskrenkelse. I de resterende 14 sakene er konklusjonen at man burde utført ytterligere etterforskning.

Rapporten peker på ulikhetene mellom de tre enhetene øst, vest og sentrum. I førstnevnte var man enig i henleggelsen i 88 prosent av sakene, mens i Enhet sentrum støttet man henleggelse i litt over halvparten av sakene. For Enhet vest var man enig i 65 prosent av henleggelsene.

I resten av saken pekes det på behov for ytterligere etterforskning hos de ulike enhetene.

Les også:
– Vi må være ærlige med befolkningen

Blikk utenfra 

Rapporten legger særlig vekt på manglende avhør av vitner og innhenting av informasjon utenfor den involverte familien, altså upartiske kilder. Dette gjelder naboer så vel som skoler og barnehager.

Her pekes det på at sikring av slike tidsnære bevis øker muligheten for oppklaring. Dessuten kan det få betydning hvis det skulle komme en ny anmeldelse. I de berørte sakene scorer alle tre enhetene lavt på dette punktet.

I saker hvor statsadvokatene var enige i henleggelsen, var det ikke innhentet helsejournal eller barnevernsdokumenter i 12 prosent av sakene. Der statsadvokatene var uenige i henleggelsen var slik dokumentasjon ikke innhentet i 36 prosent av sakene.

I enkelte tilfeller er ikke en gang fornærmede avhørt, og det er mangler i sjekk av strafferegister til tross for at mange involverte i de henlagte sakene hadde en kriminell historikk. I saker der statsadvokatene var uenig i henleggelsene hadde 77 prosent tidligere saker som lignet.

På spørsmål om etterforskning som ikke er gjennomført, manglende etterforskningsplaner og hypotesestyring scorer Enhet sentrum særlig lavt. I 60 prosent av sakene er heller ikke opplysninger i avhør om mulige andre bevis fulgt opp i etterforskingen. Rapporten konkluderer generelt med å stille spørsmålet om styringen av etterforskningen på Enhet sentrum burde styrkes.

Inn på teppet 

Øst statsadvokatembeter vil innkalle påtalejurister og etterforskere i de tre enhetene i Oslo politidistrikt til en felles fagdag for å gjennomgå undersøkelsen. De vil også gjennomføre opplæring knyttet til enkeltsaker der man kan høste lærdom på områder der det er rom for forbedring.

I rapporten har man også klare anbefalinger om å styrke etterforskningen innenfor de områder de har funnet svakheter.

Det er særlig lagt vekt på at man innhenter beviser utenfor den involverte familien som naboer, skole/barnehage og barnevernet, også i saker som går mot henleggelse.

Dessuten peker statsadvokatene på at etterforskningsplaner og hypoteser skal brukes som styringsdokument for etterforskningen i disse sakene.

Les også:
«Du ser en 15-åring. Jeg ser et kriminelt nettverk.»

Tas på alvor 

Leder for felles enhet for påtale, Beate Brinch Sand ved Oslo politidistrikt svarer slik på kritikken:

– De store forskjellene mellom enhetene er noe vi tar på alvor. Innbyggerne skal kunne ha tillit til at saker om mishandling i nære relasjoner behandles med samme høye faglige standard, uavhengig av hvilken geografisk driftsenhet som håndterer saken.

Hun understreker samtidig at Oslo politidistrikt arbeider kontinuerlig for å sikre høy kvalitet i behandlingen av saker om mishandling i nære relasjoner. 

– Dette er et område som er høyt prioritert, både fordi sakene berører sårbare personer og fordi de er sentrale for politiets samfunnsoppdrag om å forebygge, avdekke og bekjempe kriminalitet.

– Samtidig er dette et krevende saksfelt; sakene er ofte komplekse, kan strekke seg over lang tid og er ikke sjelden preget av få eller begrensede objektive bevis, sier Brinch Sand.

Hun mener ulikheten mellom enhetene kan skyldes flere forhold: forskjeller i saksporteføljen, demografiske forskjeller og sakenes kompleksitet.

Forut for undersøkelsen har OPD ifølge henne igangsatt en rekke tiltak som kan bidra til å øke kvaliteten på etterforskningen ved alle enhetene.

Det gjelder blant annet egen opplæring av ansatte på området. De har også en arbeidsgruppe som ser på sammenhengen mellom unge kriminelle og utsatthet for vold i nære relasjoner.