– Vi må være ærlige med befolkningen
Forebyggende politibetjent Jonathan Bille Perez advarer om at vakthold og ressursmangel svekker tilliten til Oslo-politiet.
Publisert
– Når stadig mer av Oslo-politiets ressurser bindes opp til vakthold, beredskap og hovedstadsoppdrag, får det konkrete konsekvenser for den daglige polititjenesten publikum forventer.
Det sier Jonathan Bille Perez, forebyggende politibetjent i Oslo politidistrikt.
Han beskriver en hverdag der politiet ber beboere, næringsliv og ungdom om å ta kontakt når noe skjer — men der politiet ikke alltid har kapasitet til å møte opp når telefonen faktisk kommer.
– Vi må være litt mer ærlige med befolkningen om hva vi står i, og hva vi kan tilby, sier Perez.
Tirsdag deltar han i en debatt under Arendalsuka om Oslo-politiets kapasitet.
Debatten tar utgangspunkt i at Oslo både er landets politiske, økonomiske og diplomatiske sentrum. Samtidig skal hovedstaden håndtere økende utfordringer med gjeng- og ungdomskriminalitet, demonstrasjoner, statsbesøk, trusselutsatte objekter og et skjerpet sikkerhetspolitisk bilde.
Spørsmålet er om Oslo politidistrikt har nok kapasitet til å ivareta både de ekstraordinære sikkerhetsoppgavene og den daglige polititjenesten.
For Perez er svaret tydelig: Dagens situasjon går utover noe av det mest grunnleggende i politiarbeidet — tilliten mellom politiet og befolkningen.
– Da blir tilliten raskt brutt
Perez beskriver hvordan nærpolitiet over tid har jobbet for å bygge relasjoner til borettslag, beboere og næringsliv.
– Vi thar vært i møter og sagt «Det er bare å ringe oss, så skal vi se på problemet.» Men når de ringer i dag, og politiet ikke kan være til stede, blir tilliten raskt brutt, sier han.
Han mener dette skaper en ond sirkel.
– Det tar tid å bygge relasjoner. Mange har allerede en oppfatning av at det ikke er noen vits i å ringe politiet, fordi vi ikke møter opp. Da er det vondt å se at de på en måte får rett, sier Perez.
Det samme gjelder næringslivet, som Oslo-politiet den siste tiden har hatt økt oppmerksomhet mot.
– Vi sier til butikkene og næringsdrivende: «Hvis det skjer noe i butikken eller utenfor, eller hvis ungdommer driver med tull, ring oss. Vi skal selvfølgelig være der og hjelpe til.» Men også der kommer vi til kort. Vi får ikke vært til stede, sier han.
Frykter at politiet mister oversikten
På spørsmål om dette er den største utfordringen, peker Perez på noe han mener er enda mer alvorlig: At politiet er i ferd med å miste oversikten over hva som skjer.
Særlig gjelder det ungdomskriminaliteten.
– Tidligere var vi mye ute blant ungdommene — på kveldstid, dagtid og nattestid. Vi oppsøkte miljøene, kontrollerte dem og bygget gode relasjoner, slik at ungdommene kunne ta kontakt med oss hvis det oppsto problemer, sier han.
Ifølge Perez ble denne oversikten vanskeligere å opprettholde i starten av nærpolitireformen.
I dag jobber han selv som personorientert fagspesialist og oppfølger i Enhet sentrum, der fire personer er satt av til tett én-til-én-oppfølging av ungdom.
Arbeidet inngår i Oslo-modellen, som retter seg mot ungdommer som er i fare for å begå, eller allerede begår, alvorlig kriminalitet.
– Vi har endelig forstått at dette ikke er noe politiet kan håndtere alene. Dette krever samarbeid mellom blant annet bydelene, SLT-koordinatorer, barnevern, politi og skole, sier Perez.
Perez og hans kolleger, tar hver dag ut oversikt over ungdommer som er nevnt i gårsdagens logg, men kapasitetspresset sørger for at de må gjøre harde prioriteringer på hvem som skal få oppfølging av politiet:
– Det bekymrer meg. Vi må på en måte si: «Dette er alvorlig, men ikke alvorlig nok. Derfor må vi velge denne personen i stedet», sier han.
– Det er ikke der vi bør være. Det er ikke slik nærpolitiet skal fungere.
– Hvorfor skal jeg gidde å ringe dere?
Perez trekker frem konkrete eksempler på hva som skjer når politiet ikke kan følge opp relasjonene de har brukt lang tid på å bygge.
Han forteller om en gutt på Storo som var i et kriminelt miljø, og som ringte nærpolitiet fordi noen var ute etter ham.
– Det var en gutt vi hadde fått så god relasjon til at han faktisk ringte oss da han trengte hjelp. Men da måtte vi si: «Du må ringe operasjonssentralen. Vi har ikke ressurser, vi står på vakthold.» Det var veldig vondt, sier Perez.
Han sier slike episoder setter spor.
– Jeg har vært i kontakt med ham i ettertid, og samtalene starter ofte med relasjonsproblematikk: «Dere var ikke der. Hvorfor skal jeg gidde å ringe dere?» Da bruker man mye tid på å bygge opp igjen en relasjon som allerede var vanskelig å etablere, sier han.
Perez viser også til to brødre, godt kjent for politiet i Enhet sentrum, som oppholder seg mye på Oslo S og i området rundt.
– De dveler ved at de trengte politiet for to år siden, og at vi ikke var der for dem. Derfor har de stor mistro til politiet og systemet for øvrig. Det gir et dårlig utgangspunkt når man skal forsøke å endre ungdommenes tankegang, sier han.
Det vanskeligste, sier Perez, er at han ikke kan love at det ikke skjer igjen.
Skolene fikk beskjed: Politiet har ikke kapasitet
Perez mener konsekvensene også merkes i samarbeidet med skolene.
Han forteller at politiet i en periode måtte sende ut et informasjonsbrev om at de ikke hadde kapasitet til å delta på foreldremøter, holde foredrag eller bidra på samme måte som før.
– Det er trist, for det er veldig mange som henvender seg til oss hver dag med ønske om at politiet skal komme til stedet eller ha samtaler med ungdommer på skolen, sier han.
For Perez er dette kjerneoppgaver i forebyggingen.
– Det er jo nettopp der vi bør være. Det er der forebyggingen begynner. Alt starter med det forebyggende. Får vi jobbet godt i alle ledd, reduserer det straffesaksporteføljen og vi bygger tillit til innbyggerne.
Han peker også på at konsekvensene av vakthold og beredskapsoppgaver ikke bare rammer nærpolitiet.
– Jeg vet også at etterretning har blitt satt på vakthold. Det er veldig viktig at de har fersk rådata, følger utviklingen og har oversikt over hva som skjer i samfunnet. Når også de settes på vakthold, mister man den oversikten man trenger. Da forsvinner også beslutningsstøtten til lederne, sier Perez.
Vil snakke om hva befolkningen går glipp av
I Arendalsuka-debatten skal politimester i Oslo Ida Melbo Øystese, Politiets Fellesforbund-leder Unn Alma Skatvold, Oslo Politiforening-leder Kari Anne Kristiansen, stortingsrepresentantene Farukh Qureshi fra Arbeiderpartiet og Mahmoud Farahmand fra Høyre, samt tidligere etterforsker Helene Heltberg delta.
I debattbeskrivelsen pekes det blant annet på mulige tiltak som at Forsvaret kan avlaste politiet med vakthold, nye modeller for oppgaver knyttet til ambassader og skjermingsverdige objekter, eller et nytt ettårig utdanningsløp for å få på plass en egen vaktstyrke.
For Perez handler løsningen også om det klassiske spørsmålet om folk, ressurser og lønn.
– Vi trenger flere folk og mer ressurser. Vi må klare å beholde kompetente personer og mannskap. Lønn har også vært en viktig faktor for mange, sier han.
Han mener arbeidspresset sett opp mot lønnen ikke er bærekraftig for mange ansatte.
– Når folk i tillegg blir satt på vakthold og andre oppgaver som ikke egentlig oppfyller mandatet deres, tror jeg motivasjonen synker. Mange føler at de jobber mer kvantitativt enn kvalitativt. Da søker de seg videre, sier Perez.
I debatten tirsdag har han bare fått fem minutter. Da vil han bruke tiden på å forklare hva som står på spill for innbyggerne.
– Jeg kommer til å fokusere på hva befolkningen går glipp av når vi ikke er til stede, og hvordan brutte relasjoner tar tid å bygge opp igjen. Hvor lang tid det faktisk tar å få tilbake tilliten, sier Perez.
