Bildet er et illustrasjonsfoto.
Bildet er et illustrasjonsfoto.

Politikontakt-ordningen: - Det trengs flere politifolk for å forebygge

42 av landets ordførere er misfornøyde med politikontakt-ordningen, og ønsker mer forebygging og flere politifolk i kommunen.

Publisert

I 2018 fikk alle kommuner tildelt en politikontakt, for å styrke det forebyggende arbeidet i lokalsamfunnene. Politikontakten skal være det daglige kontaktleddet med kommunene, og er også en rådgiver innen kriminalitetsforebyggende arbeid.

Men ikke alle kommuner opplever at ordningen med politikontakt fungerer etter hensikten. Politiforum har stilt alle landets ordførere spørsmål om de opplever at politikontaktens rolle og funksjon har blitt slik som den ble forespeilet.

219 ordførere, som har politikontakt i kommunen, besvarte spørsmålet. Av dem svarer 138 (63%) ja, mens 42 (19,2%) svarer nei, og 39 (17,8%) vet ikke.

Det er i hovedsak ordførere fra Arbeiderpartiet (17 stykker) og Senterpartiet (23 stykker) som er misfornøyde med politikontakt-ordningen. De resterende to ordførerne som er misfornøyde med politikontaktordningen er fra Høyre.

LES OGSÅ: 34 av 104 ordførere uten politikontor, ønsker at det opprettes tjenestested hos dem

Mer forebygging

Ordfører Kjetil Slettebø (Sp), i Bjerkreim kommune i Møre og Romsdal, mener at selv om politikontakten er både flink og til stede, er det for lite med bare ett ansikt.

- Politikontakten har flere forskjellige oppgaver. Hun er et frembragende menneske og gjør alt hun kan, men forebygging av kriminalitet må skje oftere og mer synlig ute på skoler og alle andre møteplasser, og de må ha tid til å ta ekstra turer gjennom hovedgata, sier Slettebø.

- Det er UP (utrykningspoliti, red.anm) langs veiene som er synlige utenom dette, men det kontinuerlige og forebyggende arbeidet er mindre ivaretatt med politikontakt-løsningen. Men jeg vil presisere at politikontakten vår virkelig er på ballen og til stede. Hun gjør en god jobb, men det trengs flere politifolk for å forebygge. Jeg tror ikke reformen har nok fokus på dette. Det trengs i Bygde-Norge, sier han.

Han legger til at de har en avtale med Sør-Vest politidistrikt, om hvordan ordningen med politikontakt skal være, og hvor mange dager de skal være på jobb i kommunen.

- Det var stor motstand mot å legge ned politistasjonen på Bjerkreim da det skjedde, og det var fokus på at vi må ihvertfall passe på at alternativet blir så bra som mulig. Så ser vi at i revideringen av avtalen er antall dager politikontakten skal være i kommunen, under press, sier Slettebø.

- Det burde være flere møtedager der tilstedeværelsen heves, og flere dager hvor politikontakten er ute i felt i kommunen, sier ordføreren.

Tove Henøen (Sp), ordfører i Hustavika.
Tove Henøen (Sp), ordfører i Hustavika.

- Skulle vært mer ressurser til politikontakten

Tove Henøen (Sp), ordfører i Hustavika, opplever også at politikontakten ikke har nok tid til å følge opp kommunen.

- Vi har en egen politistasjon i Elnesvågen, og det er veldig bra, men de har etter min mening fått altfor lite ressurser ut fra politireformen. De tjenestestedene som ble igjen skulle fått tildelt ekstra ressurser. De gjør så godt de kan, og det gjør politikontakten også, men det skulle vært mer ressurser til politikontakten, særlig på forebyggende arbeid, sier Henøen.

Hun legger til at det er spesielt viktig å ha kontinuerlig trykk på forebygging.

- Vi ser at man må inn tidlig med forebyggende arbeid. Der er det mye man kan gjøre, og mye man kan gjøre sammen for å forebygge og følge opp, sier Henøen, og sikter til samarbeidet mellom ulike etater i kommunen og politiet.

- Fornøyd ut fra forutsetningene

Ordfører Merete Høntorp Gandrud (Ap) i Flå kommune, svarte «ja» på spørsmålet fra Politiforum, om politikontaktens rolle og funksjon har blitt slik som den ble forespeilet. Hun er likevel tydelig på at den lokale lensmannen, som var i bygda før lensmannskontoret ble lagt ned, var mer til stede.

- Ordningen med politikontakt kan ikke erstatte lensmannen vi hadde, men når det ble som det ble fikk vi en politikontakt som en ny person. Det har ikke vært noe vanskelig å nå ham. Vi kan få politikontakten ned til oss når vi har hatt trafikkulykker, eller hendelser på skoler. Det har vært utrolig godt å ha ham i lokalene våre til å kunne rådgi oss, sier Høntorp Gandrud.

- Men vi ser at den lokale lensmannen hadde mer kontroll på lokalt bråk og narkotikasalg og sånne ting. Der var lensmannen mer i miljøet og fanget det opp nesten før skoler og kommunen oppdaget det. Det er det vanskelig for en politikontakt å få til. Men hvis vi har behov for politikontakten kommer han, men da kommer han på bestilling, sier hun.

Hun legger til at hun mener lensmannen var mer forebyggende, mens ordningen med politikontakt går mer på at politikontakten kommer når kommunen har et problem.

- Jeg er fornøyd ut fra de forutsetningene vi har fått, da vi fjernet lensmannen. Me det er ikke en erstatning for lensmannen, sier Høntorp Gandrud.

- Veldig greit for oss

Andreas Vollsund, ordfører i Time kommune, er fornøyd både med politireformen og med ordningen med politikontakt.

Andreas Vollsund, ordfører i Time kommune.
Andreas Vollsund, ordfører i Time kommune.

- Det er enkelt å få kontakt med politikontakten. Vi har tett dialog, også når vi kommer i situasjoner som er krevende for en kommune. Nå har vi et holdepunkt å kontakte og det er veldig greit for oss å ha, sier Vollsund.

Han legger til at de har hatt to forskjellige politikontakter siden han overtok som ordfører, og at de har vært fornøyde med begge to.

- Beredskapskoordinatoren har også sagt at hun er veldig godt fornøyd med denne ordningen, og opplever at det er tettere kontakt nå enn før. Vi opplever også at politikontakten har nytt av oss, sier Vollsund.

Selv om det er lagt ned lensmannskontor i nærheten, mener Vollsund at det ikke har hatt så mye å si, siden det er små avstander mellom kommunene.

- Det har ikke vært så mye negativt om politireformen i vårt distrikt. Vi har små avstander mellom kommunene, så det fungerer veldig bra, sier Vollsund.

- Det vil jeg lytte til

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) er tydelig på at regjeringen ønsker en gjennomgang av politiet og politiets ressurser.

- Det ønsker vi nettopp fordi vi vet at mange ikke er fornøyd. Tilbakemeldingen fra ordførerne underbygger signalene om at flere kommuner rundt opplever at politiet har blitt sentralisert, eller ikke er fornøyd med politiets tilstedeværelse etter reformen. Det vil jeg lytte til og ta på alvor. Derfor er det også viktig for meg å besøke lokale politistasjoner og snakke med ordførere rundt i landet når jeg er ute og reiser, for å få innspill fra dem som har skoene på, sier Mehl.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).

- Den nye regjeringen vil starte arbeidet med å opprette 20 nye tjenestesteder i 2022. Vil ordningen med politikontakt bli påvirket på noen måte av dette?

- Vi har vært tydelige på at vi ønsker å evaluere den såkalte Nærpolitireformen, og det vil være naturlig at denne ordningen er en del av den prosessen. Vi må komme tilbake til om ordningen med politikontakt vil påvirkes i forbindelse med evalueringen eller opprettelse av nye lokale tjenestesteder, sier Mehl.

LES OGSÅ: – Jeg har ikke savnet lederoppgavene en eneste dag