Kritiserer Justisdepartementets passhåndtering

I fjor ble 253 pass borte i forsendelsen mellom passutsteder og mottaker.

Publisert Sist oppdatert

- Nesten umulig å misbruke eller forfalske dagens biometriske pass, sier Justisdepartementet. - Prinsippløst, hevder pass-søker.

- Jeg ble sjokkert da jeg ble klar over hvor lemfeldig ordningen med passene er, sier Gyrd Nannestad. Hans 19 år gamle datter skulle for første gang på egen hånd ordne med pass. Da passet ikke dukket opp i postkassen som avtalt, ringte hun sitt lokale politi for å etterlyse det. Politiet kunne ikke hjelpe, og henviste til Posten.

Da Nannestad tok kontakt med Posten Norge for å spore opp passet var svaret: «Det lar seg ikke å gjøre å spore uregistrerte sendinger».

Men Nannestad ga seg ikke, og sende brev til justisminister Knut Storberget der han spurte om statsråden var tilfreds med en så tilfeldig håndtering av viktige personlige dokumenter.

I svaret fra Justisdepartementet påpekes det at det er forholdsvis få pass som blir borte (én prosent), og at fordelene med rask og rimelig utsendelse av passene er større enn ulempene.

Prinsippløst

- Jeg mener at dette er en omvendt problemstilling. Når det årlig blir borte rundt 250 pass i postgangen eller stjålet fra postkassa sier det noe om behovet for å ha gode rutiner. Jeg aksepterer ikke at det tas så lett på at 250 personer hvert år står i fare for å bli utsatt for ID-tyveri på grunn av for slappe rutiner ved passutsendelse. De totale tapstallene viser at menneskene av i dag trenger oppdragelse i trygg håndtering av passet. Politiet må selv vise at dette er et verdidokument og behandle det deretter. Måten dette sendes ut på er direkte sløvende. Det er for lettvint å vise til at publikum ønsker å ha det så enkelt. Det er en fare i samfunnet at vi hele tiden tilpasser oss det som er lettvint og hensiktsmessig. Vi kan ikke tillate dette med noe så viktig som et pass og identiteten til folk. Justisdepartementet sier at publikum kan velge mellom å få det hjemsendt i posten eller å hente det selv hos politiet. I hvilken grad blir dette opplyst til de som søker pass? Det er en selvfølge at folk flest velger den enkleste måten. En tenåring sier så klart ja til å bruke Posten, og særlig når politiet, selve inkarnasjonen av lov og rett, gir inntrykk av at det er helt trygt å få passet tilsendt i åpen forsendelse. Jeg mener politiet med dette fraskriver seg ansvaret, sier Nannestad.

Han reagerer på at politiet lokalt henviste datteren til Posten, når det er politiet som passutsteder som har ansvaret for at passet kommer fram til pass-søkeren.

Bekymret

- Fra mitt ståsted blir ansvaret uklart når det er et privat firma som er avsender. Min datters første reaksjon der hun er ute på folkehøgskole langt hjemmefra var bekymring. Og hun spurte meg:

- Kan det hende at det går en rundt med min identitet nå? Hun var bekymret for hva som ville skje. For første gang skulle hun ordne et eget offentlig dokument. Så ender det opp med bare rot. Jeg mener det er en utilgivelig bagatellisering å kun tilby nytt pass. Det er 250 mennesker i året som kan bli offer for en kriminell handling på grunn av høyst mangelfulle rutiner.

Ikke melk og brød

- Løsningen er enkel hvis man er opptatt av problemstillingen. Enten sendes passene ut i rekommandert sending, eller så henter man passet hos politiet. Justisdepartementet må komme bort fra at alt skal være kjapt, enkelt og billig som i dagligvarebransjen. Det er ikke melk og brød vi snakker om. Men norske pass. Prisen på pass er en politisk satt pris, hvem som skal belastes disse kostnadene er ikke spørsmålet, sier Nannestad. Han er opprørt over en så nonchalant holdning. På mange fronter blir det prinsipielle ofret for lettvintheten. Det er alvorlig at nettopp politimyndigheten gjør det, sier Gyrd Nannestad.

Han konstaterer at hans datters pass er sendt ut og stiller spørsmålet om hvor passet er nå.

- Passet finnes en plass. Hvem har passet og min datters identitet? Ligger det bare på vent til den kriminelle handlingen utløses, spør Nannestad.

Han reagerer på det han mener er en mistenkeliggjøring.

- Politiet spurte om hun hadde tømt postkassa hver dag. Det er politiet som har ansvaret for at passet kommer min datter i hender. Om vi som søker pass tilfeldigvis ikke tømmer postkassa en dag er helt irrelevant, sier Nannestad opprørt.

Han mener politiet må ha hjelp til å vurdere ordningen av politisk overordnet myndighet.

- Jeg forventer at justisministeren griper inn og tar det ansvaret han har for å hindre ID-tyverier. Her kan han faktisk gjøre noe for å forebygge og bekjempe kriminalitet på en enkel måte. Vi vet alle at norske pass er attraktive i det kriminelle markedet. Hvis ikke, bryr han seg ikke om skjebnen til de som blir utsatt for dette. Det synes jeg er helt uakseptabelt. Hva hadde Datatilsynet sagt om man behandlet digitale data på en så lite forsvarlig måte, spør Nannestad.

- Svært vanskelig å misbruke

Justisdepartementet mener det nærmest er umulig å forfalske og misbruke dagens biometriske pass.

Ifølge avdelingsdirektør i politiavdelingen i Justisdepartementet, Knut Fosli, ble det i 2008 borte 253 pass mellom passutsteder og mottaker.

- Dette er selvsagt 253 pass for mye. Til sammenligning ble det i samme tidsrom meldt 26.000 norske pass som stjålet eller mistet. Dette er et stort antall og departementet er derfor bekymret for folks litt lemfeldige omgang med et så viktig dokument som et passet, sier Knut Fosli.

Ifølge Fosli har 94.000 norske pass kommet på avveie i løpet av de siste fire årene i Norge.

- Når det er sagt deler vi ikke Gyrd Nannestad bekymring for at pass som blir borte i posten skal misbrukes av andre personer. For det første blir alle pass som blir meldt stjålet eller tapt sperret for bruk umiddelbart. Dette gjelder også hvis passinnehaveren selv skulle finne igjen passet og ønske å ta det i bruk. Det er videre svært vanskelig, ja nesten umulig, å misbruke eller forfalske dagens biometriske pass. I dag ligger ansiktsfoto lagret biometrisk i passet og fra neste år vil også fingeravtrykk lagres i passet. Det er ikke mulig å manipulere brikken hvor denne informasjonen ligger. Personen som holder i passet vil derfor ufravikelig bli knyttet opp mot den informasjonen som ligger i passet. Disse to faktorene til sammen, gjør at vi mener at det ikke er bekymringsfullt å fortsette med og sende pass i Posten på den måten vi gjør i dag, fortsetter Fosli.

- Hvorfor sender dere ikke passene rekommandert?

- Vi har satt brukervennligheten i sentrum. Det er enklere for folk kun å møte opp en gang for å få pass. Rekommandert brev vil kun stadfeste at en person har hentet passet. Det vil ikke hindre at det blir borte i postgangen. Slik vi ser det, er verken faren for å kunne forfalske passet eller risikoen for at pass skal bli borte i postgangen spesielt stor. Vi mener derfor at dagens ordning er betryggende. Det er likevel mulig å be om å få hentet passet sitt på nærmeste politistasjon om man skulle ønske det, men dette er selvsagt mer tidkrevende for passøker, svarer Fosli.

Powered by Labrador CMS