– Vi uttaler oss normalt ikke om konflikter i arbeidslivet, men regjeringen har valgt å gjøre akkurat denne konflikten blodpolitisk, sier stortingsrepresentant Anna Molberg til Nettavisen.

Staten har ønsket å få til en felles tariffavtale for de fire hovedsammenslutningene. Det nektet Unio og Akademikerne, som endte med å gå ut i streik fredag. LO og YS har derimot ønsket at det igjen skal samles i én tariffavtale.

– Jeg forstår godt at de streiker, sier Høyres nestleder Henrik Asheim til NRK , som omtalte saken først.

– Blankofullmakt til LO

Det var under Erna Solbergs regjering at det i 2016 ble innført en egen tariffavtale for Akademikerne, som Unio senere gikk inn i. Dette har fungert fint og har gitt statlige etater og virksomheter nødvendig fleksibilitet, mener Høyre.

– Når man nå egentlig gir LO en blankofullmakt og alle skal ha den samme tariffavtalen, med ulike utgangspunkt, skjønner jeg godt at Unio og Akademikerne går ut i streik, sier Asheim.

Asheim og Molberg mener Ap-Sp-regjeringen favoriserer LO. Dette mener de truer trepartssamarbeidet, som de mener i realiteten blir et topartssamarbeid.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) er helt uenig.

– Vi er opptatt av lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor du er organisert, sier hun til NRK.

LO: Lik lønn for likt arbeid

LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener striden i bunn og grunn handler om å sikre lik lønn for likt arbeid.

– Vi kan ikke ha det sånn at folk med samme type jobb og utdanning får forskjellig lønn på grunn av hvilken fagforening de tilhører. Én avtale sørger for mer rettferdig lønnspolitikk, og er den beste garantien mot trynetillegg og forskjellsbehandling, skriver hun i en epost til Nettavisen.

Om Høyre mener at regjeringen i dag opptrer politisk, må man spørre om det likedan var et politisk bestillingsverk og et bevisst mål om å svekke LO i 2016 da Akademikerne fikk en egen tariffavtale, fremholder hun.

Politiet på feriebemanning

Mandag morgen ble streiken trappet opp, og nå er over 900 politiansatte i streik.

Streiken rammer blant annet flere politidistrikter, passkontor, utrykningspolitiet, Kripos og Økokrim.

– Påtalekapasiteten vil være redusert under streiken, noe som kan gå ut over etterforskning og iretteføring av straffesaker, opplyser Oslo-politiet i en pressemelding.

Politiets Fellesforbund (PF) opplyser til Dagens Næringsliv at de enkelte steder er nede på nivå med feriebemanning. Samtidig er de opptatt av at det ikke skal oppstå fare for liv og helse.

– Tar vi for mye av beredskapen – de som skal rykke ut når noen ringer 112 – så blir streiken avblåst før den omtrent har startet. Streiken skal merkes, men det skal ikke være fare for liv og helse. Det er ikke farlig å ikke få pass, sier PF-leder Unn Alma Skatvold.

Mellpom

Til Politiforum sier Skatvold at hun opplever stor motivasjon for streiken bland ansatte i politiet.

– Vi er motiverte, klare og har opptrappingsplaner. Vi kan holde på lenge. Dette er en streik som handler om noe mer enn kroner og øre og avtaleforhold. Vi opplever det også som et angrep på partssamarbeidet. Her prøver staten å tvinge flertallet i staten inn på noe som mindretallet ønsker. Vi synes dette blir politisert, det er ikke mer enn to år siden vi inngikk og laget en felles avtale med Akademikerne. Da var det velvilje fra staten for å ha to avtaler, og så er det plutselig ikke det fordi de som utgjør mindretallet ønsker seg en felles avtale, sier Sktavold.