Guro Angell Gimse, nyvalgt leder av Høyres Kvinneforum.
Guro Angell Gimse, nyvalgt leder av Høyres Kvinneforum.

- Vi ga beskjed om at «du skjønner vel at hun blir redd deg, det der må du slutte med», og så ringte de igjen helga etter

Tidligere politikvinne Guro Angell Gimse er ny leder for Høyres Kvinneforum, og tar med politierfaringer inn i den nye rollen.

Publisert Sist oppdatert

- Da jeg begynte i politiet på 90-tallet var vold i nære relasjoner noe vi gjorde opp på stedet. Det var «brannslukking». Vi skrev ikke anmeldelser på det. Vi snakket med voldsutøver og ga beskjed om at «du skjønner vel at hun blir redd deg, det der må du slutte med», og så ringte de igjen helga etter. Heldigvis har det blitt en større bevissthet rundt dette, som gjorde at politiet nå skriver anmeldelser, sier Guro Angell Gimse.

Fredag ble den tidligere politikvinnen valgt til ny leder i Høyres Kvinneforum, under partiets landsmøte. Dermed ble samtidig ble del av Høyres sentrale toppledelse ,

Blant sakene hun vil kjempe for er også saker hun også har arbeidet med i politiet, som vold i nære relasjoner og æresvold. I tillegg brenner hun for kvinnehelse, og å få flere kvinner inn i ledelse, arbeidsliv og næringsliv.

Engasjementet ble vekket da hun selv jobbet i politiet, som var arbeidsgiveren hennes i sammen 17 år. I 2006 fikk hun som politioverbetjent i Sør-Trøndelag politidistrikt, ansvar for distriktets håndtering av vold i nære relasjoner.

Guro Angell Gimse smiler bredt etter å ha blitt valgt som leder av Høyres Kvinneforum.
Guro Angell Gimse smiler bredt etter å ha blitt valgt som leder av Høyres Kvinneforum.

- Må få til samarbeid

- Da var en av mine oppgaver å sørge for at det ble skrevet anmeldelser på det. En ting som er bra med det, er at da får du koblet på hjelpeapparatet. Man overlater dem ikke bare til seg selv. De får et tilbud, sier Gimse, og legger til at hun syntes det var særlig spennende å jobbe med tverfaglig arbeid opp mot andre etater.

- Politiet kan ikke løse dette alene. Det er veldig viktig å få flere på banen og få til samarbeid. Det ser vi i dag også. Som politiker har jeg merket meg at det er veldig store krav og forventninger til hva politiet skal gjøre, også innenfor etterforskning og iretteføring. Politiet har en viktig jobb, men det er viktig å involvere andre på tvers for å bekjempe og forebygge kriminalitet, sier hun.

Hun forklarer at det ikke bare er politiets oppgave å gripe inn når noe har gått for langt, men at andre instanser også burde vært inne og forebygget, før ting eskalerte. Gimse mener man er kommet lenger i tverrfaglig arbeid, men at man fortsatt har et stykke igjen.

- I dag kan vi også mer om mekanismene som gjør at de som blir utsatt for vold ikke nødvendigvis ønsker at voldsutøveren skal straffes. De har følelsesmessige bindinger, og for eksempel binding med felles barn, og de ønsker ikke nødvendigvis at faren til barna skal sitte i fengsel. De ønsker å få slutt på volden. De ønsker fred. Straff er fortsatt et viktig virkemiddel, men beskyttelsestiltak og oppfølging er vel så viktig, sier Gimse.

Hun mener politiet har blitt mye bedre på oppfølgning, blant annet gjennom støttesentre for kriminalitetsutsatte i hvert politidistrikt. Hun trekker også fram politiets arbeid med å risikoanalysere faren for at volden gjentar seg, gjennom SARA-systemet.

- Det er likestillingsarbeid, det politiet har gjort der, sier hun.

Tar politierfaringer inn i arbeidet

Gimse har også tidligere vært tillitsvalgt i Politiets Fellesforbund, og var i en periode nestleder i PF Trøndelag. Hun har også vært fast møtende vara i PFs sentrale likestillingsutvalg.

- Jeg lærte mye gjennom likestillingsarbeidet i PF i sin tid. Den politiske karrieren min begynte med fagforeningsarbeid i Politiets Fellesforbund, forklarer hun.

I 2011 gikk hun inn i politikken, og etter hvert ble hun politiker på heltid.

- Jeg opplever at jeg har fått veldig kred for politibakgrunnen min i politikken, at jeg har hatt skoene på, sier hun.

- Hvilke erfaringer tar du med deg fra politiet, og inn i arbeidet som leder av Høyres kvinneforum?

- Vi må fortsette å sette fokus på at vold i nære relasjoner er et område som fortsatt må prioriteres. Vi har en strategi om voldtekt som kom i fjor, og det kommer en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner som det jobbes med nå. Men det er viktig at dette holdes varmt i politikken. Vi må fortsette å debattere det i mediene, og sørge for at det ikke bagatelliseres. Det gjelder også seksuelle overgrep. Der har det vært en enorm økning i antall anmeldelser. Det kan tyde på at flere tør å ta bladet fra munnen, kanskje fordi dette løftes mer fram i samfunnsdebatten, sier hun.

Paradigmeskifte

Gimse presiserer også at hun mener vi står overfor et paradigmeskifte når det gjelder kriminalitetsutfordringen, ved at mye kriminalitet skjer på nett.

- Det blir litt latterliggjort dette med at politiet går «fra gata til data», men det finnes nesten ikke en sak i politiet som ikke handler om digitale spor. Dette paradigmeskiftet dreier seg også om seksuelle overgrep på nett, mens antall innbrudd går ned. Ja, det er noen hull i beredskapen vi må tette, og i politimeldingen har vi sagt at nye stillinger skal ut i distriktene, det er viktig. Men debatten kan bli litt unyansert, så det er viktig å huske at vi har dette paradigmeskiftet i kriminaliteten, sier hun.

Hun forteller at hun selv også har jobbet med saker om overgrep mot barn, da hun jobbet på lensmannskontor. Det ble ikke håndtert på en særlig god måte, mener Gimse.

- Jeg har vært med på mye rar etterforskning. I ettertid kan jeg skamme meg over hvordan vi håndterte det. Det var lenge siden, men vi hadde ikke kompetanse på vold i nære relasjoner eller incest. Jeg har tatt avhør av barn uten opplæring i det, og har stått i retten og skulle forsvare det. I ettertid fikk jeg opplæring, og da skjønte jeg jo hvor ille det jeg hadde vært med på var. Overgrep mot barn er noe som krever spesialkompetanse, sier hun.

Æresrelatert vold

Også æresrelatert vold og sosial kontroll er noe hun vil sette fokus på som leder av Høyres kvinneforum. Dette har hun også arbeidet med i politiet og senere i Konfliktrådet.

- Jeg har jobbet mye med dette og sett hvordan disse ungdommene står i en utrolig vanskelig situasjon mellom to kulturer. Jeg har i seinere tid tatt til orde for at miljøet selv må ta tak i dette. Moskeer og andre må ta et ansvar for å jobbe mot sosial kontroll. I verste fall gjelder det trusler og drap. Alle har et ansvar for å bekjempe dette, og jeg heier veldig på de jentene som har turt å stå fram, sier Gimse.

Angell Gimse brenner blant annet for arbeid mot vold i nære relasjoner og æresrelatert vold.
Angell Gimse brenner blant annet for arbeid mot vold i nære relasjoner og æresrelatert vold.

- Uten at endringene kommer innenfra får vi ingen endring. Så skal systemet også stille opp, og støtte dem, sier hun.

Gimse legger til at det, etter det hun kjenner til, ikke er noen som er domfelt for tvangsekteskap i Norge. Hun mener man her har en jobb å gjøre, men legger til at politiet heller ikke kan løse denne utfordringen alene.

- Forskjellen i disse sakene, sammenlignet med andre saker med vold i nære relasjoner, er at her kan trusselutøveren være en onkel, tante eller andre. I andre saker med vold i nære relasjoner er det mer klart hvem som er voldsutøver. Arbeidet politiet gjør i disse sakene er viktig, og vi må jobbe med miljøet selv og gi ros til enkeltpersoner, religiøse ledere og andre som utfordrer og jobber med holdningsendringer innenfra. For å få bukt med dette tror jeg vi i stor grad må fokusere på inkludering, og det er en oppgave for oss politikere, sier hun.

- Vil din bakgrunn som politi påvirke politikken du jobber med?

- Man er jo et resultat av alt man har vært med på. Det er klart at det preger meg. Da jeg jobbet med familievold gikk jeg inn i det med hud og hår. Jeg logget ikke av klokken 16.00, jeg har vært redd for folk og jeg har tenkt på hvordan det går med folk. Da jeg begynte å jobbe som nestleder i komiteen for infrastruktur i Sør-Trøndelag fylkeskommune i 2016 var det veldig befriende. Et par år rørte jeg ikke borti disse temaene engang, men da jeg kom inn i justiskomiteen i 2017 merket jeg at engasjementet fortsatt er der. Det har opptatt meg så mye at det er klart det vil prege meg, også i det arbeidet jeg skal gjøre videre i Kvinneforumet. Jeg vil bidra til å sette dette på dagsorden, og jeg vil se på om vi har lovverk som ikke fungerer som vi ønsker. Så jeg jobber fortsatt med det, men det er en annen måte å jobbe med det på, sier hun.