Jevnlig befinner politiansatte seg situasjoner hvor de både får status som mistenkt og anmelder. Din plikt til å skrive rapport eller anmeldelse står mot selvinkrimineringsvernet. Min tanke er at dette sjelden er en utfordring. 

Bakgrunnen for denne påstanden, er min klare opplevelse av at dere som tjenestepersoner skriver en rett fram og ærlig redegjørelse for deres oppfatning av situasjonen. Uavhengig av status.

Det er imidlertid viktig at dere som tjenestepersoner ikke gir unødig avkall på selvinkrimineringsvernet. På prinsipielt grunnlag er det verdt å tenke gjennom prinsippet og ta stilling til om dere vil skrive anmeldelse eller egenrapport i saker hvor to hensyn krysses.

Riksadvokaten har i Rundskriv nummer 3 i 2006 lagt til grunn at dere som tjenestepersoner ikke bør pålegges å skrive egenrapport, og at hverken deres overordnede eller Spesialenheten kan kreve dette av dere. Temaet er så dagsaktuelt og viktig at Spesialenheten har inntatt en artikkel om dette i sin årsrapport for 2023.

I likhet med Spesialenhetens nestleder Guro Glærum Kleppe, mener også jeg at det «sjelden er snakk om situasjoner som reelt utfordrer den enkeltes vern mot selvinkriminering». Den enkelte av dere må derfor i hvert tilfelle ta konkret stilling til om det er noen utfordring. Skal dere skrive eller ikke?

For min konklusjon har det en verdi å låne noen ord fra Trond Viggo Torgersen, som har lagt til grunn at du må «tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa».

Når man må skrive

I sin årsrapport gjennomgår Kleppe en rekke praktiske tilfeller hvor du som tjenesteperson er nødt til å utføre din plikt til å skrive anmeldelse eller rapport. Typiske saker er der det er løsnet skudd eller hvor personer dør i forbindelse med utkjøring knyttet til politiets forfølgelse av bil. 

I slike saker kan det også være snakk om varetekt og et presserende behov for at det skrives rapport.

Da kan det i ytterste konsekvens være at du må skrive rapport i straffesaken og samtidig håndtere utfordringen med å være mistenkt. 

Som Kleppe skriver, vil Spesialenheten i disse sakene innhente dokumenter fra straffesaken og dermed få tilgang til din rapport.

Dette medfører at du alltid bør ha i bakhodet at dine opplysninger skrevet under anmelder- og vitneansvaret også kan brukes i en sak hvor din status er som mistenkt, med de rettighetene det innebærer.

Hvordan løser man dette

Dere er ulike, og for noen volder det hverken bekymringer eller problemer. Dere skriver rapporter og lar dere avhøre som mistenkte.

Andre har et mer prinsipielt syn på dette, og ønsker ikke å skrive rapport om en sak som de samtidig er mistenkt i. Stort sett kan man løse dette gjennom forslaget fra Kleppe, om at andre som ikke får status som mistenkte noterer sine opplysninger, men det vil alltid være en risiko for at du uansett blir stevnet og må forklare deg i saken. Da kan det være bedre å ha skrevet rapporten enn å ikke ha gjort det – også i straffesaken.

Når dette dukker opp i praksis, anbefaler jeg uansett å ta to steg tilbake og tenke nøye gjennom situasjonen før dere skriver noe som helst. Lytt gjerne til Kleppe sitt råd om å ta kontakt med Spesialenheten. Det er også nyttig å spille ball med både overordnede, fagforening, advokat og kolleger før dere lander på hva som er riktig.

Sørg for at du er trygg på din avgjørelse når du har bestemt deg for å om du skal skrive rapport og forklare deg for Spesialenheten eller ikke. Det ene kan være like riktig som det andre. Når det kommer til avgjørelsen kan du ha søkt råd, men «du må tenke sjæl».