Høsten 2019 klaget Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) opptakskravene ved Politihøgskolen (PHS) inn for Diskrimineringsnemnda. Nå har avgjørelsen falt.
Høsten 2019 klaget Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) opptakskravene ved Politihøgskolen (PHS) inn for Diskrimineringsnemnda. Nå har avgjørelsen falt.

Diskrimineringsnemnda: Opptakskravene på Politihøgskolen er ikke diskriminerende

De fysiske og medisinske opptakskravene diskriminerer ikke personer med funksjonsnedsettelse, slår Diskrimineringsnemnda fast.

Publisert

Høsten 2019 klaget Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) opptakskravene ved Politihøgskolen (PHS) inn for Diskrimineringsnemnda. Det er forskrift om opptak til bachelorutdanningen ved Politihøgskolen som er førende for hvem som er kvalifisert for det treårige utdanningsløpet.

Marianne Knudsen.
Marianne Knudsen.

– Bare fordi noe alltid har fungert på en viss måte så betyr det ikke at det er gitt at det skal være sånn. Vi i NHFU mener dette er en viktig prinsipiell sak som det er nødvendig å få opp og fram i lyset. Saken handler jo om det er ok eller ikke å stenge utdanninger for enkelte grupper eller minoriteter i samfunnet, sier Marianne Knudsen, leder i NHFU.

Først tidligere i år ble klagen behandlet. Under et nemndmøte hvor NHFU og Politidirektoratet kom med sine anførsler, konkluderte Diskrimineringsnemnda med at opptakskravene ikke er diskriminerende.

Jurist Espen Oseid Danielsen, som har bistått NHFU med klagen, er skuffet over konklusjonen.

– Jeg er uenig i avgjørelsen. Jeg kan ikke si at avgjørelsen er helt uhørt, men jeg reagerer på behandlingen nemnda har gjort. Klagen vår var på 13 A4-sider, og legger opp til mange spennende vurderinger som nemnda ikke tar stilling til. Nemnda hoppet over der gjerdet var lavest, hektet vedtaket på generalistutdanningen, og lot det bli med det. Det synes jeg er synd, fordi saken er av prinsipiell betydning for mange, sier Danielsen.

Administrative oppgaver

Danielsen jobber til daglig som jurist i Trøndelag politidistrikt. Han er ikke tilknyttet NHFU, men har bistått foreningen med klagen med bakgrunn i hans langvarige engasjement i saken. Juristen mistet selv følelsen fra livet og ned etter en alvorlig skade, og måtte lære seg å gå på nytt. Da opplevde han hvor store kontrastene kan være.

– Jeg tok med meg særlig to ting: Hvor utilgjengelig alt ble for meg, og at forventningene fra andre til meg ble lavere. Det irriterte meg veldig at mitt potensial ble mindre i andre folks øyne, sier han.

Med fem politifolk i sin nærmeste familie, ble engasjementet rettet mot opptakskravene til PHS.

Espen Oseid Danielsen.
Espen Oseid Danielsen.

– Jeg har ingen rettslig interesse i dette, for i dag er jeg helt frisk og kan komme inn hvis jeg søker. Det er noe helt annet for de som faktisk har en funksjonsnedsettelse. Vi peker i klagen på at det er mulig å opprettholde generalisten, men samtidig ta hensyn til alle, sier Danielsen.

I klagen til Diskrimineringsnemnda bemerkes det at mange av arbeidsoppgavene i politiet i dag er administrative oppgaver – som for eksempel «arbeid på operasjonssentralen, etterforskningsarbeid og kriminalitetsforebyggende arbeid».

«Selv om utgangspunktet i Norge er et generalistpoliti, og det er behov for fysiske og medisinske opptakskrav, finnes det praktiske løsninger for å balansere dette mot hensynet til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Man kan for eksempel gi personer med funksjonsnedsettelse tilgang til studiene ved å ha en årlig kvote med studenter som er unntatt fra disse kravene. Disse studentene kan for eksempel gjennomføre praksisåret sitt ved Kripos og spesialisere seg innen datakriminalitet i stedet for tradisjonelle operative fag», skriver foreningen i klagen.

NHFU-leder Knudsen sier samfunnet er avhengig av å tørre å tenke nytt og gi rom for endringer for å oppnå mer likestilling.

– Her henger funksjonshemmedes likestillingskamp langt tilbake. Dette må vi snu. De fysiske opptakskravene er ikke nødvendige for alle som skal jobbe i politiet, da mange av oppgavene skjer inne. Selv om det er slik, har ikke funksjonshemmede muligheten til å delta ved Politihøgskolen slik ordningen er i dag. Det er grov forskjellsbehandling og diskriminerende. Vi i NHFU jobber for at Politihøgskolen skal være med oss på å revurdere generalistkravet og tørre å stå bresjen for likestilling, sier Knudsen.

De fysiske opptaksprøvene på Politihøgskolen medfører ikke ulovlig forskjellsbehandling, konkluderer Diskrimineringsnemnda.
De fysiske opptaksprøvene på Politihøgskolen medfører ikke ulovlig forskjellsbehandling, konkluderer Diskrimineringsnemnda.

– Positiv tendens

I sin vurdering peker Diskrimineringsnemnda på at både NHFU og motparten – representert av Politidirektoratet – er enige i at de medisinske og fysiske opptakskravene til PHS innebærer at personer med fysiske funksjonsnedsettelser blir forskjellsbehandlet. Forskjellsbehandling er imidlertid ikke i seg selv nødvendigvis rammet av forbudet i likestillings- og diskrimineringsloven, understrekes det videre.

«Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet når den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles. […] Nemnda har kommet til at vilkårene for lovlig forskjellsbehandling er oppfylt», skriver Diskrimineringsnemnda.

Både nemnda og Politidirektoratet peker på at det finnes andre veier inn i politiet enn gjennom bachelorutdanningen på PHS.

«Foruten samtlige stillinger med påtalemyndighet, vil for eksempel personer med annen utdanning kunne ansettes som spesialetterforskere, og utføre mange av de arbeidsoppgavene som NHFU oppfatter at personer med funksjonsnedsettelser er utestengt fra å utføre», anførte POD under klagebehandlingen.

– Jeg liker ikke slike holdninger, og mener man bør være ekstremt forsiktig med å legge føringer for andre mennesker på denne måten, når man ikke kan sette seg inn i deres livssituasjon, sier Danielsen.

Han understreker at han mener det er fint at det finnes flere veier inn i politiet.

– Det er gledelig at vi ser tegn fra PHS om større inkludering av andre utdanningsløp. Det er en tendens jeg er positiv til, men jeg ser ikke noe problem med at også personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne jobbe med forebyggende arbeid og etterforskning, sier juristen.

Fornøyd med vedtaket

Assisterende rektor Tor Tanke Holm sier PHS er tilfreds med vedtaket fra Diskrimineringsnemnda.

– Vi er fornøyde med å få bekreftet at praksisen vår ikke er diskriminerende og at vi ikke bryter loven, sier han til Politiforum.

PHS er opptatt av at utdanningsinstitusjoner har rett til å utforme opptakskrav som gjør at studentene kan gjennomføre utdanningen, understreker Holm. For politistudentene innebærer det også fysiske krav.

Tor Tanke Holm.
Tor Tanke Holm.

– Det er selvfølgelig tragisk for dem det gjelder at de er avskåret fra å ta en utdanning. Det ser vi også. Men vi kan ikke ta inn studenter som vi vet ikke vil kunne gjennomføre utdanningen. Bachelorutdanningen har altfor mange krav som krever full funksjonsdyktighet.

Han mener denne saken viser at politiutdanningen krever noe ekstra.

– Politiet skal kunne løse mange oppgaver, også oppgaver som krever fysisk inngripen om nødvendig. Derfor må fysiske krav være på plass. Vi har hevdet, og tror vi har fått aksept for, at dette må gjelde for politiutdanningen. De kravene må også være i tråd med de klare politiske føringene som ligger der, og er også regulert i politiloven, sier han.

Holm peker på at det er politisk bestemt at PHS skal utdanne generalister, og at det derfor heller ikke er opp til PHS selv å fastsette opptakskravene. Det vil kreve en politisk beslutning og vil innebære en større omlegging av politiutdanningen.

– Og det kjenner jeg ikke til at det er noe ønske om, sier han, og fortsetter:

– Samtidig er det viktig å understreke at personer med nedsatt funksjonsevne naturligvis er velkomne i politiet, men vi har andre innganger for dem enn gjennom bachelorstudiet. Det går fint an å være jurist, analytiker eller spesialetterforsker i politiet med funksjonsnedsettelse.

Han sier det ikke er tvil om at politiet har et økende behov for komplementær kompetanse, som også er veldig etterspurt i etaten.

– Politihøgskolen har også ulike videreutdanninger som gir innsikt i politifaget for de som ikke har tatt en bachelor. Der er det andre opptakskrav som også åpner for personer med funksjonsnedsettelse. Så må jeg understreke at det i ofte er krav til ansettelse i politiet for å komme inn på disse videreutdanningene, sier Holm.

Handler om fellesskap

Både Danielsen og Knudsen peker på at over 100.000 mennesker med nedsatt funksjonsevne står uten arbeid i dag, selv om de både kan og vil jobbe.

– Dette er et resultat av samfunnsskapte barrierer. For å kunne endre disse barrierene trenger man en reel satsning. Man kan trekke linjer til barnehageplasser og kvinnekamp. Det koster penger, man måtte tørre å tenke nytt og annerledes, men det var en stor investering for samfunnet. Det er dette også, understreker Knudsen.

Danielsen peker på sin side på at ikke alle som jobber som politi ville klart å gjennomføre opptaksprøvene i dag.

– Jeg synes man burde åpne for å finne gode kandidater også blant mennesker med nedsatt funksjonsevne, istedenfor å bare filtrere blant de søkerne som er i god fysisk form de tre årene på PHS, sier han.

En annen ting handler om inkluderingen og det sosiale miljøet.

– Jeg synes ikke vi skal undervurdere det elementet heller, som handler om å tilrettelegge for at også de med nedsatt funksjonsevne kan bli med på studieløpet på PHS. Det handler om å skape et fellesskap som også får virkning inn i etaten. Å samle alle som skal inn i politiet slik fra starten av, tror jeg vil gagne politiet, mener Danielsen.

– Nå som Diskrimineringsnemnda har avvist klagen, vurderer du å ta dette videre i andre spor?

– Det er et godt spørsmål. Vi håpet at Stortinget skulle ta inn FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i menneskerettsloven 9. mars, men det skjedde ikke. Det kunne ha veltet saken i vår favør. Jeg tror likevel at vi har lykkes med å skape langt større bevissthet om denne utfordringen. Selv om vi tapte i Diskrimineringsnemnda, skal vi ikke undervurdere den effekten det har hatt. Jeg tror dette er starten på noe uunngåelig for PHS på lang sikt, nemlig at de blir nødt til å endre sine opptakskrav, svarer han.