UKRAINA

Møtte kolleger i krig: – Vi må være mentalt forberedt

Ukrainske politifolk veksler mellom politi- og militærtjeneste. Norske politiledere besøkte nylig landet for å lære og erfare. 

Jan Eirik Thomassen, sjef for Politiets nasjonale beredskapssenter (NB). I bakgrunn står Stian, avsnittsleder og aksjonsleder i Beredskapstroppen. Han ønsker ikke å bli avbildet med ansikt.
Publisert Sist oppdatert

Da Jan Eirik Thomassen spurte politisjefen i Kyiv hvilke oppgaver politiet hadde nedprioritert etter at landet ble angrepet, var svaret kort:

«Ingenting».

– De ivaretar alt fra stort til smått. De legger stor prestisje i å klare det, fordi de er helt avhengige av befolkningens tillit, sier Thomassen, sjef for Politiets nasjonale beredskapssenter (NB).

Fra 17. til 22. oktober reiste han til Ukraina sammen med visepolitimester i Oslo, Geir Solem. Med på reisen var også Stian, som på bakgrunn av sin rolle som avsnittsleder og aksjonsleder i Beredskapstroppen, ikke ønsker etternavnet sitt på trykk. 

I løpet av tre fulle dager i landet møtte de politifolk og ledere på ulike nivåer. Målet var å lære av ukrainsk politi om hvordan det er å stå i krig.

– Det å møte folk som står i dette, er noe helt annet enn å lese om det eller se et nyhetsinnslag, sier Stian.

Jan Eirik Thomassen studerer en nedskutt russisk «shahed»-drone i Ukraina.

Tre lærdommer

For Thomassen er det særlig tre ting han mener norsk politi bør ta med seg hjem: mental forberedelse, raskere beslutningsprosesser og en mer praktisk vurdering av hva som er godt nok.

– Jeg sier ikke at vi nå skal forberede oss på krig, men vi må være mentalt forberedt på at den sikkerhetspolitiske situasjonen kan endre seg, og at vi kan komme i vanskelige situasjoner, sier han.

Han mener det også er grunn til å se på hvor lang tid det tar fra et behov blir identifisert til en beslutning blir tatt.

– Vi skal alltid avveie og vurdere det vi skal anskaffe eller gjøre. Men de har forenklet byråkratiet, slik at veien fra idé til beslutning blir kortere. De har ikke tid til å vente på lange utredninger.

Det henger sammen med å vurdere hva som er god nok kvalitet, mener Thomassen.

– Ting som fungerer, bruker de. Ting som ikke fungerer, bruker de ikke. De gjør raske vurderinger.

Stian understreker at Norge ikke nødvendigvis vil møte akkurat de samme utfordringene som Ukraina.

– Vi kan bli nødt til å omstille oss raskt og skaffe nye kapabiliteter og personell på litt andre områder. Men jeg tror Norge også vil kunne møte noen av utfordringene de har hatt.

Ødelagt russisk krigsmateriell i sentrum av Kiev. I bakgrunn ser man det rødlige politihuset i hovedstaden.

– Vi har ingenting som kan sammenlignes

De norske politilederne fikk se hvordan ukrainere trener dronepiloter. Thomassen beskriver møtet med treningen og ødelagt russisk materiell som sterke inntrykk.

– Vi vet at dette er folk som antagelig skal ut og bruke det de har lært i krig, men da under militær ledelse, sier han.

På spørsmål om det er stor forskjell mellom det de så i Ukraina og droneberedskapen i Norge, svarer Thomassen:

– Det må vi kunne si. Vi har ingenting som kan sammenlignes med det.

Stian peker på hvor avgjørende droner har blitt i krigen. Han mener Norge kan lære av å se både hvordan Ukraina bruker teknologien, og hvordan Russland krigfører.

– Ved å se hvordan de jobber nå, kan vi vurdere om det er noe vi bør innføre i forkant.

Thomassen sitter igjen med et klart inntrykk av politifolkene han møtte:

– Ukrainsk politi fremstår som høyt kvalifisert, selv om de har måttet gjøre ting enklere og utdanne folk raskt. De skal bidra til at folk er trygge i hverdagen, og dermed også til at samfunnet fungerer.

Tar fortsatt sykkeltyverier

En russisk «shahed»-drone stilt ut i Ukraina.

Siden Russlands fullskalainvasjon i 2022 har ukrainsk politi fått en rekke nye oppgaver som følge av krigen.

Thomassen trekker blant annet frem etterforskning av mulige krigsforbrytelser, redning og evakuering etter angrep, og vakthold ved objekter.

Samtidig skal politiet håndtere den vanlige kriminaliteten.

– De tar også sykkeltyverier, for å si det litt enkelt. Det er fortsatt en hverdag som skal fungere, sier han.

Thomassen mener blant annet lange arbeidsdager, bruk av tilgjengelig personell og teknologi bidrar til at politiet klarer å løse oppgavene.

– Det blir nok mer belastning på den enkelte, det er jeg ikke i tvil om.

Representanene for norsk politi besøkte Kiev, men også mange små steder og politistasjoner i andre deler av landet. 

De korte besøkene rundt om i Ukraina ga ikke grunnlag for å gå i dybden på alle detaljer om hvordan ukrainsk politi arbeider og trener, understreker Stian. Men møtene viste en sterk vilje til å fortsette.

– Samfunnet er veldig strukket, men de har også en utrolig vilje til å stå i ubehaget og i krigen. Det er et patriotisk folk som ikke har tenkt å gi seg.

Angriper mens nødetatene er på stedet

Parkeringsplassen på hotellet hvor de norske politilederne ble brukt som shelter om nettene.

Arbeidsbelastningen handler ikke bare om antall oppdrag. Politifolkene må også leve med faren for nye angrep.

Stian forteller at nødetatene kan bli rammet når de rykker ut.

– Det kommer gjerne flere angrep, og angrep nummer to kan komme når nødetatene er på plass. Det er en endring de har måttet tilpasse seg.

Mens de norske politifolkene var i Ukraina, var det angrep mot Kyiv hver natt, ifølge Thomassen.

Han beskriver varslingstiden ved enkelte missilangrep som svært kort.

Stian peker på at belastningen også følger politifolkene hjem.

Skjermbilde viser noen av luftalarmene og dronevarslene gjennom natta på telefonen til Jan Eirik Thomassen en natt i Kiev.

– De jobber mye lengre dager enn før, i en mer utrygg tjeneste. I tillegg sover de dårlig fordi de stadig må gå i bomberom. Det er mange belastninger som kommer i tillegg, og det gjør at man blir enda mer imponert over at de står i jobben sin.

På politistasjonene de besøkte, hang det bilder av politifolk som var drept, forteller Thomassen.

– Det var kollegene deres som var borte. Likevel var det denne viljen til å stå på.

Politifolk i militærtjeneste

Denne appen viser kartet over hele Ukraina og markerer hele tiden hvor det er pågående luftangrep. Appen forteller hvilke luftvåpen det er snakk om og hvor i landet den vil treffe.

Ukraina har rundt 100.000 politifolk. Ifølge Thomassen er rundt 10.000 av dem ute i områder som kan beskrives som røde soner eller krigssoner.

Det er ikke de samme som er ute hele tiden – politifolkene rullerer.

Stian understreker at han ikke er helt sikker på alle detaljene, men oppfattet skillet mellom politi- og militærtjeneste som tydelig.

– Enten er du i polititjeneste, eller så er du i militærtjeneste.

Han tror det kan være krevende å veksle mellom rollene:

Visepolitimesteren i Oslo Geir Solem og politisjefen i Kyiv har lagt ned blomster på minneveggen for de falne i Kyiv

– Den ene måneden kan du for eksempel jobbe nær fronten under en militær struktur, med helt andre regler og våpensystemer. Så skal du tilbake i politiuniform og forholde deg til helt andre oppdrag.

Thomassen understreker at det er det militære forsvaret som har ansvaret ved fronten, også når politifolk blir avgitt til krigstjeneste.

– Da bytter de rolle og blir militære i den perioden.

Dette skiller seg fra Norge. Hvor politiet hovedsakelig skal opprettholde beskyttelsen av det sivile samfunnet, dersom landet havner i krig, og uten noen planer om at politiet skal ut i krigstjeneste, ifølge Thomassen. 

Hvor skal politiet jobbe?

Erfaringene fra turen har de så langt diskutert internt. En konkret lærdom handler om hvor politiet skal arbeide dersom landet blir angrepet.

Thomassen forteller at ukrainsk politi hadde etablert beskyttede rom der de kan jobbe også under bombeangrep.

– Man kan jo tenke seg at man bygger noe nytt for politiet og likevel legger operasjonssentralen i øverste etasje. Hvor klokt er det? spør han.

Stian trekker også frem betydningen av kommunikasjon. Ukrainerne beskrev sine kommunikasjonsplattformer som gode og effektive, forteller han.

På spørsmål om hvordan norske løsninger ville fungert i krig, spesielt mellom politiet og Forsvaret, svarer han:

– Det fungerer i fredstid, men om det fungerer i krig, vet vi ikke.

Fra venstre: Stian, avsnittsleder og aksjonsleder i Beredskapstroppen og Jan Eirik Thomassen, sjef for Politiets nasjonale beredskapssenter, tar med seg sine erfaringer i Ukraina på vei inn i bygget til Politiets nasjonale beredskapssenter.
Powered by Labrador CMS