NYHETER

Ti prosent færre: – Flere tviler på om de orker

I Øst politidistrikt er det ti prosent færre politiansatte ute i gatene nå, enn hva det var for tre år siden.

Oslo 20251026. Politi og ambulanse rykket ut etter at en person ble utsatt for vold fra fire andre nederst på Karl Johans gate søndag ettermiddag. Foto: Thomas Fure / NTB
Illustrasjon.
Publisert Sist oppdatert

Det opplyser hovedverneombud Terje Marstad.

– Oppdragsmengden, når vi snakker om antall, fremstår å være relativ stabil. Men uten at jeg kan konkretisere det med tall, så har jeg en klar fornemmelse av at flere av oppdragene er mer ressurskrevende enn tidligere.

Flere ressurskrevende oppdrag og færre politiansatte ute i gatene, er en kombinasjon som Marstad liker dårlig.

– For det er sånn at når én bil er ute på et oppdrag, kan det være at oppdraget utarter seg på et vis som gjør at man trenger hjelp fra én bil til. Men det er ikke sikkert at den hjelpen er tilgjengelig innenfor rimelig tid.

– Dette er en stor bekymring jeg har, og det i et bittelite geografisk distrikt som det Øst er.

– Mange tanker

I en artikkel i oktober skrev Politiforum at en politibetjent rykket ut alene til et oppdrag på Langhus stasjon, hvor en mann hadde angrepet en kvinne og sa at han kjente på følelsen av å drepe da flere personer kom til perrongen.

Cecilie Dahl-Jørgensen Pind (H) ordfører i Nordre Follo kommune.
Cecilie Dahl-Jørgensen Pind.

På spørsmål om hva hun tenkte da hun leste artikkelen, svarer ordfører Cecilie Dahl-Jørgensen Pind (H) i Nordre Follo:

 – At det var godt det gikk bra. Som det står i artikkelen, så kunne det vært en alvorlig situasjon for både de involverte og politibetjenten som kom alene på et slikt oppdrag.

 – Basert på meldingen de fikk inn, hørtes det ut som at de kunne ha med en relativ ustabil person å gjøre. Hvis han hadde gått løs på politibetjenten, hadde vedkommende klart å håndtere situasjonen alene? Det er mange tanker man gjør seg.

Mer nyansert

Hovedverneombudet ønsker ikke å kommentere oppdraget av hensyn til de involverte, men sier:

– Hendelsen er langt mer nyansert enn det som her er fremstilt. Jeg har høy tillit til at det ble gjort gode og grundige vurderinger av operasjonsledelsen og patruljen.

På generelt grunnlag mener Marstad at det å dra alene på et oppdrag, uansett karakter, er uheldig og noe man bør strekke seg langt for å unngå.

– Men jeg har også forståelse for det iboende politihjertet til ansatte, som vil finne gode løsninger i det som skjer. Mange ansatte kjenner på det å kunne strekke til, og kanskje enda verre: å ikke rekke over alt vi burde ha gjort.

– Men jeg er ikke tilhenger av å dra alene på oppdrag, og det skal vi heller ikke gjøre. Da får oppdraget vente, sier Marstad, som har jobbet i politiet i 40 år.

– Lite forutsigbart

Ordfører Pind ønsker ikke å mene noe om hvordan politiet prioriterer ressursene sine.

 – Som ordfører er jeg opptatt av at innbyggerne har et godt polititilbud i kommunen, og det opplever jeg at de har. Politiet gir oss gode tjenester og stiller opp der det trengs, er min opplevelse. Det er alltid en grunn til å være misfornøyd, hvis saker henlegges eller det er lang responstid, men gitt de rammene politiet har, så går det likevel ganske greit.

Selv om det ikke er helt sammenlignbart, sier ordføreren at hun kjenner seg igjen i skvisen som politiet står i.

– Jeg vet hvordan det er å ha trange rammer, og at det kan oppstå uønskede situasjoner hvis vi ikke har tilstrekkelig bemanning på jobb.

I likhet med politiet, blir også de økonomiske rammene for kommunene fastsatt i statsbudsjettet hvert år.

– Styrkingen i politiet har gått opp og ned siden jeg ble ordfører, og det samme ser vi hos oss. Ett år får vi midler til økt bemanning i barnehagen, og selv om vi ikke vet om det fortsetter, må vi ansette for å oppfylle Stortingets vedtak. Det er lite forutsigbart, og jeg skulle ønske at det gikk an å budsjettere med mer langsiktighet.

Strengere prioriteringer

Marstad er bekymret for at de økonomiske rammene som politidistriktene får til å løse oppgavene sine, ikke strekker til i alle sammenhenger.

 – Det bekymrer meg også at neste års foreslåtte rammer kan bety en ytterligere reduksjon, sier han.

I statsbudsjettet for 2027 vil imidlertid regjeringen sette av blant annet 5,7 milliarder kroner til digitalisering av politiet. Det er positivt, men vil ikke hjelpe politiet med å opprettholde dagens drift, mener Marstad.

– Det kommer til å gå utover oppklaringsprosenter, saksbehandlingstider og publikums tilfredshet med politiet. At vi faktisk ikke kan komme når alle ringer. Det er mange som opplever det allerede i dag, og det kommer til å bli mer av det. Vi må prioritere strengere også når det gjelder alvorlige oppdrag.

– Hvordan føles det?

 – Vi skal ikke føle for mye, men det er ikke bra. Det er samfunnsoppdraget vi snakker om. Med de midlene vi har til rådighet, så er det ikke kongruens mellom hva som forventes av oss og hva vi blir gjort i stand til å utføre.

Han viser til at oppklaringsprosenter, saksbehandlingstid og responstid er noen av områdene som politiet blir målt på.

 – Vi blir målt på en rekke ting, men det vi ikke blir målt på i samme grad, er hvor mange som egentlig jobber på disse områdene. Og hva som skal til for å løse de oppgavene samfunnet og politikerne ønsker at vi skal løse, sier Marstad.

 – Bekymringen min er at det er stadig flere ansatte som begynner å tvile på om de orker å stå i alt dette. Det oppstår et stress av ulike slag når man føler at man ikke strekker til. Psykososialt er det svært negativt og det er slett ikke helsefremmende å kjenne på at man ikke strekker til eller at det ikke er trygt i den jobben man står i akkurat der og da.

– Kostbart

 I sine 40 år i yrket er det mange veldig mange bra endringer som har blitt gjort, og politiet har fått mer penger, påpeker Marstad.

– Men selv om regjeringen i sum har økt bevilgningene mye, så er det ikke nok, for alt blir ikke kompensert år etter år. Det er kostbart å drive politi.

– Mange lurer på hva pengene går til. Mye av dem går til ansatte og husleie. Frie midler som distriktene kan områ seg med, er det svært lite av. Det er ikke sløsing med pengene i politidistriktet. Det er behov for flere ansatte og mer til frie driftsmidler for å kunne løse oppgavene politiet har i dag, sett opp mot utviklingen av et stadig mer komplisert kriminalitetsbilde og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.

Tett samarbeid

 Visepolitimester Lena Fosaas Reif har tidligere uttalt til Politiforum at innbyggerne skal være trygge på at Øst politidistrikt hver dag leverer polititjenester av høy kvalitet.

– Vi prioriterer de med alvorlige hendelsene og oppgavene, og vi følger nøye med på utviklingen i bemanning og arbeidsbelastning.

Ifølge Reis har de et kontinuerlig fokus på å planlegge tjenesten best mulig, slik at de har tilstrekkelig bemanning gjennom hele døgnet innenfor de rammene og arbeidstidsbestemmelsene som gjelder.

Hun viste samtidig til at politiets virksomhet er hendelsesstyrt, og at de derfor må fortløpende vurdere og flytte ressurser dit behovet er størst.

– Samtidig vil det kunne oppstå situasjoner og oppdrag der ansatte opplever at bemanningen er for lav. Jeg har forståelse for at dette kan oppleves både krevende og utrygt.

Som ordfører opplever Pind at det er kort vei inn til politiet hvis hun trenger råd, bistand eller har behov for å diskutere noe med dem.

Ifølge henne har kommunen og politiet samarbeidet tett over tid, blant annet opp mot ungdomsmiljøene. I dette arbeidet deltar også Nav og frivillige aktører.

 – At vi klarer å lage gode nettverk, og snakke sammen på tvers av sektorer og virksomheter, er alfa omega i en sammensatt verden. Vi er godt på vei når det kommer til silojobbing, men har fortsatt en vei å gå.

Powered by Labrador CMS