Tidligere i dag kom Riksrevisjonen med kritikk av politiet. Bakgrunnen er en ny rapport som viser at politiet har digitalisert for lite.

Nå sier leder av justiskomiteen på Stortinget, Per-Willy Amundsen (FrP), at IT-kaoset ikke kan fortsette lenger.

- Den begredelige IT-situasjonen i politiet som Riksrevisjon nå har dokumentert, kan ikke fortsette. Politiets effektivitet, evne til å løse oppdrag og den allmenne rettsikkerhet svekkes, grunnet IT-systemer som var moderne da Norge arrangerte OL på Lillehammer, sier han.

Vil ha langtidsplan

Amundsen forteller videre at FrP vil at politiet må få en langtidsplan, med investeringsbudsjetter, hvor gamle IT-systemer byttes ut med nye - og ikke at det bare lappes på de gamle systemene.

– Riksrevisjonen påpeker viktigheten av langsiktig styring i digitaliseringsarbeidet, siden politiet stort sett har styrt digitaliseringen etter kortsiktige prioriteringer. Det har resultert i et ineffektivt «lappeteppe» av ulike IT-systemer som snakker dårlig sammen, fortsetter han.

Amundsen håper justisminister Emilie Enger Mehl tar Riksrevisjonens kritikk innover seg. Samtidig inviterer han alle partiene på Stortinget til å finne et bredt grunnlag for å reformere IT-systemene i politiet.

– Dette er en tematikk hvor partipolitikk bør legges litt til side, og hvor alle gode krefter bør trå til for å sikre at politiet får effektive og brukervennlige systemer som gjør etaten bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag, avslutter han.

Slutter seg til vurderingene

Det har ikke lykkes Politiforum å få en kommentar fra justisministeren, men i statsrådens kommentarer til Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering i politiet, heter det:,

«Aller først, jeg slutter meg til Riksrevisjonens vurderinger. Undersøkelsen peker på viktige forbedringsområder, og vil være et godt grunnlag for læring og videreutvikling av politiets digitaliseringsarbeid», skriver hun.

Videre understreker hun at de seks første årene av Riksrevisjonens åtteårige undersøkelsesperiode var under forrige regjering.

«Jeg kan følgelig ikke svare for hvilke prioriteringer eller vurderinger som ble gjort i denne perioden. Som Riksrevisjonen påpeker i rapporten, har politiet en betydelig teknisk gjeld og begrenset mulighet til å utvikle nye løsninger og kapasiteter før det er gjort vesentlige oppgraderinger av infrastruktur og foreldede systemer», skriver hun videre.

IT-økning

Hun viser videre til at en hovedprioritering for politiet i 2024 er derfor å sikre trygg og stabil drift av IT-infrastrukturen.

«Dette er avgjørende, både for å sikre god operativ evne, mer effektiv kamp mot kriminalitet, adekvatberedskap og for å få bedre tjenester til innbyggerne. Det er derfor foreslått i statsbudsjettet for 2024 å øke politiets bevilgning med 35,5 mill. kroner til å drifte IT-løsninger i 2024», fortsetter hun.

Justisministeren vil i den videre styringsdialogen med Politidirektoratet følge opp at politiet utvikler sitt digitaliseringsarbeid i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger og konklusjoner.

«Jeg vil også legge til rette for økt langsiktighet i departementets styring av politiet, slik at etaten gis større handlingsrom til å utvikle arbeidet med blant annet digitalisering»,  avslutter hun.

Kjenner seg igjen

Leder for styringsavdelingen i Politidirektoratet, Roger Bjerke, sier at de kjenner seg igjen i hovedfunnene i Riksrevisjonens rapport.

- Den danner et viktig kunnskapsgrunnlag for veien videre med digitalisering i politiet. Vi er enige i et det digitale etterslepet er stort, men mener at politiet nå er bedre rigget for å sette retning for digitaliseringsarbeidet, sier han.

Bjerke legger til at POD har utarbeidet en porteføljestrategi, som skal sikre langsiktig styring av digitaliseringsarbeidet for å snu kostnadsveksten for drift og forvaltning av stadig mer utdaterte IT-løsninger. 

- Dette inkluderer utvikling av nye løsninger for politioperativt og straffesaksområdet, samt en ny turnusløsning, fortsetter han.

Videre trekker han frem at Riksrevisjonen har i arbeidet innhentet erfaringer fra blant andre NAV, som viser at kontinuerlig produktutvikling gir effekt og er riktig vei å gå.

- Men det gir noen nye utfordringer. Spesielt at det er behov for å finne god balanse mellom tydelig styring, oppfølging og realistisk kontinuerlig planlegging på den ene siden, og smidig, kontinuerlig læring og justering på den andre for å lykkes, avslutter Bjerke.