I dag la Riksrevisjonen frem en ny rapport om digitalisering i politiet.

Rapporten tar for seg faktorer som påvirker politiets bruk av digitalisering for å sikre effektiv ressursbruk og brukervennlige tjenester. 

Riksrevisjonen har undersøkt det følgende:

• Årsakene til at digitalisering i begrenset grad er tatt i bruk innen sentrale områder i politiet
• Om politiets digitaliseringsarbeid er innrettet på en måte som sikrer måloppnåelse, brukervennlige tjenester og effektiv ressursbruk
• Hvordan Justis- og beredskapsdepartementets og Politidirektoratets styring bidrar til måloppnåelse i digitaliseringen.

Får betydelig kritikk

Konklusjonen er at Justisdepartementet og politiet ikke har «prioritert å digitalisere systemer som er avgjørende for politiets evne til å løse samfunnsoppdraget sitt. Konsekvensen er mindre trygghet for befolkningen og dårligere bekjempelse av kriminalitet», skriver Riksrevisjonen i en pressemelding.

Det trekkes frem at behovet for digitalisering har vært tema i staten siden tidlig på 2000-tallet, men undersøkelsen viser at digitaliseringsarbeidet har kommet for kort.

Videre trekkes det frem at den teknologiske utviklingen tilsier at digitalisering er en forutsetning for at politiet skal klare å løse det viktige samfunnsoppdraget sitt, som er trygghet for befolkningen, kriminalitetsbekjempelse, forebygging og krisehåndtering.

- Politiet har digitalisert for lite. Konsekvensen er at vi som borgere får mindre trygghet og dårligere bekjempelse av kriminalitet. Det er kritikkverdig at politiet ikke har gjort mer på dette området, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i pressemeldingen.

Riksrevisjonen operer med tre alvorlighetsgrader, og «kritikkverdig», er den nest alvorligste kontrollorganet kan falle ned på.

Det innebærer at Riksrevisjonen har funnet betydelige svakheter, feil og mangler som ofte vil kunne få moderate til store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.

Ikke bærekraftig over tid

Politiet har heller ikke prioritert å digitalisere sentrale systemer for straffesaksbehandling og arbeidstidsplanlegging, som er systemer som er avgjørende for at politiet skal gjøre en god jobb.

«Manglende digitalisering har store konsekvenser. Politiet sliter med høy teknologisk gjeld, høye driftskostnader, lite effektiv ressursbruk og lite brukervennlige løsninger» trekkes det også frem i pressemeldingen.

Bare fra 2014 til 2022 brukte politiet 3,7 milliarder kroner på å utvikle nye IT-løsninger. Det skal ha skjedd uten at det forelå planer for hvordan de skulle redusere den tekniske gjelden eller modernisere viktige systemer.

Riksrevisjonen understreker videre at «de har bygd nye løsninger på toppen av gammel infrastruktur. Det er ikke bærekraftig over tid fordi driftskostnadene stiger og nytteverdien synker».

- Styringen har vært for dårlig. Både Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet har vært lite langsiktige i sine prioriteringer. De har heller ikke forstått hva teknologi betyr for politiets oppgaveløsning. Dette må departementet ta tak i, understreker Schjøtt-Pedersen i pressemeldingen.

Dette anbefaler Riksrevisjonen

I rapporten det frem at for å effektivisere ressursbruken, få til mer brukervennlige tjenester og understøtte måloppnåelse på politiets samfunnsoppdrag, anbefaler Riksrevisjonen derfor at Justis- og beredskapsdepartementet:

• legger til rette for langsiktighet i styringen slik at politiet kan ta i bruk ny teknologi og digitalisere virksomheten
• i etatsstyringen følger opp at Politidirektoratet utvikler sin styring og oppfølging av bruken av ny teknologi, nye utviklingsmetoder og digitalisering av virksomheten

Så sent som i går beskrev sjef for Politiets IT-enhet (PIT) Catherine Janson, politiets IT-systemer, som et et gammelt røkleverk i en salig spagetti i et intervju med Politiforum.

- Utnytte mulighetene

Rapporten ble presentert under Riksrevisjonens «Forbedringskonferanse 2023».

Under sin åpningstale viet riksrevisoren Schjøtt-Pedersens også mye tid til tematikken. 

Her pekte han på at vi ikke kan klare fremtidens utfordringer uten en betydelig økning i produktiviteten i offentlig sektor.

– Fokus må settes på hvordan vi kan løse oppgavene innenfor de økonomiske rammene som vil være tilgjengelig. Det krever blant annet at vi til fulle utnytter de mulighetene som ligger i digitalisering. Slik vi har digitalisert selvangivelsen. Slik bankene har fått oss til selv å utføre oppgaver som bankens ansatte tidligere gjorde for oss, sa Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisoren la til at:

– Vi har et utall ulike IT-løsninger i staten, egne løsninger for hver fylkeskommune og 356 ulike løsninger for kommunene. Hvorfor skjæres det ikke igjennom så vi får mer sammenhengende løsninger? Hvorfor deler og gjenbruker vi ikke mere data? Norge tar i mindre grad enn andre land ut de økonomiske gevinstene ved digitalisering, fortsatte han.

Må ta styringen

Schjøtt-Pedersen trakk frem at dette ble påpekt av Produktivitetskommisjonen allerede i 2016. Han mener vi nå må ta styringen over digitaliseringen.

– Vi finner ikke løsninger for samarbeid hvis hver sektor bare ser seg. Vi prioriterer ikke det som er viktigst hvis hver sektor velger for seg. Vi sløser med fellesskapets ressurser hvis sektorene skal finne opp kruttet hver for seg. Det kreves overordnet styring. På tvers av sektorene, sa han.

Han la til at vi heller ikke kan løse store utfordringer ved å se investeringene hver for seg.

– Og, hvert års budsjett hver for seg. Det kreves et overordnet perspektiv. Hva er viktigst? Det kreves et langsiktig perspektiv. Over mange år, fortsatte han.