Statsråden er imidlertid ikke så overrasket over funnene og slår fast at regjeringen allerede er godt i gang med arbeid som kan danne grunnlag for å bygge en bedre kultur i politiet. 

Tidligere denne uken publiserte Politiforum tall fra en undersøkelse som blant annet slår fast at nesten seks av ti politiansatte har vurdert å slutte i jobben.

Nesten seks av ti politiansatte mener politiet er preget av en fryktkultur. Fire av ti har pålagt seg selv munnkurv av frykt for konsekvenser for karrieren.

Vil ta opp saken

I kjølvannet av tallene møter Politiforum Emilie Enger Mehl i Justisdepartementets lokaler i Nydalen i Oslo.

– Det er en viktig undersøkelse, sier Mehl, som varsler at hun kommer til å ta opp saken med Politidirektoratet.

– Dette er det naturlig for meg å snakke med politidirektør Benedicte Bjørnland om. Varsling, kultur, trygghet for politifolk, er tema jeg har snakket med politidirektøren om gjennom hele perioden jeg har vært statsråd, sier Mehl. 

– Denne undersøkelsen er en del av dette bildet, legger hun til.

– Er du overrasket over det som nå kommer fram?

– Jeg opplever at dette målbærer og gir et bakteppe for mye av det arbeidet vi har satt i gang, med fokus på kultur og ledelse, og varsling, de to siste årene vi har sittet i regjering. Politiet er en stor etat. Politiet er også en etat der det i en viss grad er behov for lojalitet i organisasjonen. Jeg er ikke overrasket over at det er et stort meningsmangfold og en del ansatte opplever å ikke kunne ytre seg helt fritt. Men det er en bekymring jeg har hatt av at det ikke er stor nok takhøyde eller trygghet for å kunne varsle eller si fra om ting man er uenige i. Det er grunnen til at kultur og ledelse og varslingsombud har vært viktige saker for meg å jobbe med som statsråd.

– Det er seks av ti som mener at det er en fryktkultur i politiet. Og veldig mange er redde for å ytre seg, ikke bare eksternt, men også internt. Hvordan reagerer du på det?

– Det er et høyt tall. Jeg er glad for at det gjøres undersøkelser. Politiet gjennomfører medarbeiderundersøkelser. Og dere har gjort en stor undersøkelse. Jeg har ikke ennå rukket å lese hele. Men jeg er glad for at dette kommer fram. Det tror jeg er helt nødvendig for at det skal være mulig å ta dette tilstrekkelig på alvor, svarer Mehl.

Meningsforskjeller

Hun viser til at Politiets fellesforbund da hun ble statsråd allerede i fem år hadde advart sine medlemmer mot å varsle om kritikkverdige forhold innad i politiet, fordi forbundet ikke opplever at dette er trygt.

– Når jeg er ute og reiser møter jeg alltid mye politifolk. Det er viktig for meg å lytte til deres perspektiver. Noen er veldig åpne mens andre kanskje er mer redde for å bli oppfattet som illojale. Det er naturlig med meningsforskjeller og ulike perspektiver når det er snakk om så mange mennesker. Det viktigste er å skape en trygghet for de som føler de mangler den tryggheten nå, sier Mehl.

– Men handler ikke dette også om rettsikkerhet og beredskap, ved at du ikke får kontradiksjon i etterforskninger eller mannskaper er redde for å gjøre jobben sin, fordi de ikke vet om de har ledelsen i ryggen?

– Etter mitt syn er meningsmangfold veldig positivt og noe det norske demokratiet er fundert på. Det er ofte i skjæringspunktet mellom de ulike meningene at man greier å finne de beste løsningene. Politiet står også i mange tøffe situasjoner i hverdagen. Etter å ha håndtert alvorlige saker blir det ofte en stor nyhetssak etterpå. Som polititjenesteperson er man konstant i medienes søkelys. Da er det helt klart at man trenger å føle seg trygg på at man har etaten i ryggen, fordi presset utenfra kan bli veldig stort. Hvis vi ikke lykkes med det, kan mange politifolk føle at de får et veldig personlig ansvar for ting som egentlig er et systemansvar.

Vurderer å slutte

Over halvparten av de 3000 politifolkene som har svart på Politiforums undersøkelse, forteller at at de vurderer å si opp og forsvinne ut av etaten.

– Hvis en god del av disse gjør alvor av dette, vil da ikke Norge ende opp med å få et alvorlig problem, blant annet i forhold til politidekning?

– Jeg ønsker å beholde hver eneste av disse politifolkene. Det er mitt og politiledelsens ansvar. Vi må skape en trygghet og et arbeidsmiljø som gjør at vi greier å beholde politifolkene. Vi er avhengige av flere politifolk i framtiden. Vi har økt opptaket til Politihøgskolen fordi jeg mener vi trenger flere politifolk ute, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

Hun slår fast at politi-Norge har vært gjennom en krevende periode med pandemi og deretter kostnadsvekst som har truffet etaten hardt.

– Mange politidistrikt opplever at de må stramme inn på budsjettene sine. Selv om regjeringen har bevilget mer, så hjelper det ikke, fordi kostnadene øker mer. Og da må man kutte i stillinger. Og det gjør det selvsagt enda tøffere for de som er igjen på jobb, Etterforskere som tjener for lite, fordi de går glipp av vakttillegg, som ofte er nødvendig for å få lønningene til å gå opp, sier Mehl og viser til at dette er årsaken til at regjeringen har tatt initativ til et etterforskningsløft.

– Det er ganske mange forskjellige ting som er viktige for å kunne beholde de som vurderer å slutte. Hver og en av dem er viktige for politiet og for samfunnet, fastslår Mehl.

Mer tilbakeholden

–  PF-leder Unn Alma Skatvold er sterkt bekymret over det som kommer fram i undersøkelsen. Hun sier at må det tas umiddelbare grep før det er for sent og sammenlilkner med krisen som svensk politi var i for 10 år siden. Da forsvant mange politifolk ut av politiet i Sverige. Men det høres ikke helt ut som om du er enig i at det er grunn til «sterk bekymring»?

– Det er ingen tvil om at dette er alvorlige tall. Men jeg får ikke gjort noe med en bekymring. Det viktige er at vi iverksetter tiltak. Vi har allerede satt i gang flere store prosjekter, nettopp for å møte disse store utfordringene. Jeg er opptatt av at vi faktisk kommer videre. PF har lenge snakket om at det må være rom for å ytre seg eller konkrete varslingssaker. Vi kjenner jo til en del av utfordringene som denne undersøkelsen viser. Det er viktig med en langsiktig tenkning der vi viser at vi tar dette på alvor. Ellers kommer det en undersøkelse og det blir stort fokus på det i et par dager og deretter blir det glemt, svarer Mehl.

– Hva kan dere gjøre med dette da?

– Kultur og ledelse må prioriteres høyt. Som den første regjeringen noensinne, har vi satt i gang arbeidet med et varslingsombud. Vi ønsker å få på plass et uavhengig varslingsombud som både Politiets fellesforbund og de andre forbundene kan støtte. 

– Dere er vel ikke helt i mål her?

– Det er vi ikke. Men her har vi hatt en god dialog, synes jeg. Regjeringen kom først med et forslag, men det hadde ikke støtte. Da er det bedre å legge det til side. Det er viktig for meg at ansatte i politiet ser positivt på et slikt tiltak. Ellers er jo mye av poenget borte. Nå er vi kommet veldig langt i dette arbeidet.

Avviser MdG-leders utspill

MdG-leder Arild Hermstad gikk onsdag ut på X (tidligere Twitter) og krevde at statsråden kom på banen med tiltak i kjølvannet av Politiforums undersøkelse. Statsråden har lite sans for dette utspillet.

– Jeg lurer litt på hvor Arild Hermstad har vært de siste to årene. Dette er tall som er veldig alvorlige. Men jeg ser dette som en målbæring av en bekymring jeg har hatt. På grunn av det har vi allerede iverksatt flere viktige tiltak. Det er jeg glad for. Hvis vi først skulle begynt nå, ville det tatt lang tid å få resultater, sier Mehl til Politiforum.

– Medarbeiderundersøkelsen til Politidirektoratet gir et langt mer positivt bilde. Er det ikke påfallende at den ikke fanger opp noe særlig av det Politiforums undersøkelse viser? Er det behov for å se på hvordan denne gjennomføres, slik at man får et mer ærlig bilde av hvordan det egentlig står til ute i politiet?

– Det er to forskjellige undersøkelser og målinger. Men jeg synes ikke at medarbeiderundersøkelsen til politiet, som gir et noe annet bilde, danner et grunnlag for å hvile på laurbærne. Hver person som opplever at det ikke er trygt å varsle eller å si meningene sine i politietaten er en for mye.

Peker på politireformen

Sp-statsråden peker på politireformen, som ble gjennomført av forrige regjering, som en del av årsaken til de forholdene som er avdekket gjennom Politiforums undersøkelse. Samtidig erkjenner hun at det ikke «er stemning» for å gå tilbake til hvordan det var før reformen ble gjennomført.

– Men jeg mener en av konsekvensene av reformen, som var sentraliserende i sin natur, så har du fått en sentralisering av makt, det er færre personer som sitter på toppen, og det er færre personer som har roller der det er naturlig at man ytrer seg. Helt uavhengig av hva du mener om selve reformen, er det status nå. Det må vi ta på alvor videre, slår hun fast.

Emilie Enger Mehl understreker at kultur og ledelse også var en av hovedutfordringene som 22. juli-kommisjonen pekte på i sin rapport etter terrorangrepene i 2011.

– Det er dermed en tilbakevendende bekymring og som også var der før Senterpartiet kom inn i regjering. Og det er grunnen til at vi har prioritert dette arbeidet høyt, sier Mehl og legger til:

– Jeg tror vi må skape en kultur for at det er større takhøyde.

– Hvordan gjør man det?

– Det er jo det vi jobber med nå da. Jeg har iverksatt flere tiltak her, blant annet arbeidet med kultur og ledelse som vi får en statusrapport på 1. januar. Da vil det bli lagt fram forslag til ytterligere konkrete tiltak.

Løpende fokus

– Det er viktig at dette er noe vi har på dagsorden hele tiden. Det er noe jeg har løpende fokus på, sammen med politidirektøren. Det handler om å skape en trygghet for politifolk, for den jobben de skal gjøre.

– Kultur kan ikke vedtas, den må vel skapes?

– Det er klart det. Derfor er dette en del av den dialogen jeg har med politiet. Jeg er folkevalgt og politisk utnevnt som statsråd. En av de tingene som er viktig for meg som folkevalgt er å lytte til bredden av stemmer.

– Kun 4 prosent opplever at mannskapene får god og tydelig støtte i saker der det blir rettet offentlig kritikk mot politiets innsats. Det er ikke mange. Det er få som opplever at de har ledelsen i ryggen. Handler dette også om at man kanskje må ha andre ledere i norsk politi enn i dag?

– Jeg er sikker på at dette er tall som politiledelsen tar på det største alvor, svarer Mehl og slår fast at medietrykket mot politiet ofte vil være stort.

– Det er naturlig at folk mener mye om politiet, fordi det er statens maktapparat. Når politiet blir utsatt for massiv kritikk er det viktig for meg, som en politisk leder, å være tydelig på at hver enkelt polititjenesteperson har gjort sin jobb i beste mening. Men så må vi gjøre systemendringer der det er nødvendig. Politiet skal praktisere sin jobb i tråd med den til enhver tid gjeldende lovgivning.

Har tillit til politidirektøren

– I lys av funnene i undersøkelsen til Politiforum, er du fornøyd med hvordan norsk politi ledes i dag?

– Jeg har tillit til politidirektøren og ledelsen av politiet.

– Det har åpenbart vært friksjon mellom deg og deler av politiledelsen med ulike vurderinger, blant annet om behovet for nye politikontorer. Er det en utfordring også her, at man ikke nødvendigvis ser helt likt på alt?

– I en etat med 18.000 politifolk, det er utrolig mange mennesker med forskjellige type bakgrunn, er det helt naturlig at det er ulike meninger. Det har jeg aldri vært redd for. Hvis jeg var redd for ulike meninger hadde jeg aldri drevet med politikk, sier Mehl, men føyer deretter til, med ettertrykk:

– Men når en beslutning først er tatt, må man forholde seg til det. Der har vi en stor jobb å gjøre.

Statsråden advarer mot å tro at de kulturutfordringene som er avdekket i Politiforums spørreundersøkelse lar seg gjøre noe med raskt.

– Dette er ikke noe som løses fra i dag til i morgen, på grunnlag av det som er kommet fram nå. Det er funn som er viktige å ta på alvor, og som danner mye av bakteppet for mye av det vi nå gjør på politifeltet, sier Mehl. Hun slår fast at hun er glad for at Politiforum har gjennomført undersøkelsen.

– Den aktualiserer jo for folk der ute et tema som jeg mener bør vært meget høyt på agendaen, men som ikke får så mye oppmerksomhet, fordi det som skjer jo foregår skjult.

Etterforskere gråter på jobb

– Folk som har svart på undersøkelsen, forteller om etterforskere som sitter på jobb og griner. Det er vel ganske heftig, at det skjer i politi-Norge?

– Ja. Når jeg møter politifolk ute, er det mange som forteller om en presset hverdag og som opplever at de ikke rekker å gjøre det de skal. De må prioritere mellom store og vanskelige saker. Og det blir for høy turn-over på etterforskere. Mange må være en del av en vakt- eller beredskapsordning for å tjene nok. Det er et behov for et etterforskningsløft, og det er derfor vi ønsker å gjennomføre dette.

– Det er kanskje noen i politiet som mener at du og regjeringen ved å opprette nye politikontorer bidrar til å legge ytterligere stein til byrden?

– Det er det helt legitimt å mene. Men det er en avsporing. Det dreier seg om 75 millioner kroner på 2023-budsjettet, som er på langt over 20 milliarder kroner. Det har fått mye oppmerksomhet, de 20 tjenestestedene. Men vi jobber også med en lang rekke andre saker. Det er stor bredde i politietaten. Det ene gode tiltaket bør ikke settes opp mot et annet. 

– Gitt de sikkerhetspolitiske endringene som har vært de siste par årene, blir ikke de manglene som er avdekket i politiet også farlige for Norge?

– Jeg tror vi aldri vil oppleve en tid der det ikke er viktig at vi har en solid politiorganisasjon, der folk har det trygt og godt på jobb. Uansett om du skriver 1920 eller 2023 så er det kriminalitetsutfordringer. Folk lever i en hverdag der vi er avhengig av at noen er der ute og skaper trygghet, svarer Mehl og fortsetter:

– Høyt på dagsorden

– Det stilles enorme krav til politiet. Man skal levere på alt fra sårbare mennesker som har opplevd vold i sitt eget hjem til å fange opp russiske etterretningsoffiserer som ønsker å sabotere mot Norge. Det er et stort og bredt oppdrag.

– Men i den sikkerhetspolitiske situasjonen som er nå, haster det vel mer å få korrigert de manglene som er avdekket?

–  Det er ingen tvil om at kultur og ledelse er høyt på dagsorden for regjeringen. Jeg skulle gjerne ha sett at det hadde vært prioritert også av forrige regjering. Da hadde vi kanskje vært litt lenger i dette arbeidet. Vi må ta ettervirkningene av politireformen på alvor. Vi må ta hver eneste bekymring fra politifolk på alvor. Disse bekymringene er ikke nye for meg. Dette er en undersøkelse som setter ord på noe jeg mener har vært en utfordring over tid.

– Du er ikke overrasket over det bildet som fremgår av undersøkelsen, med andre ord?

– Jeg vil ikke bruke det ordet. Det er bare å dra litt rundt i politi-Norge, så finner du fort ut at det er ulike synspunkter på ting. Det varierer også en god del om hvor mye folk føler de kan dele av sin hverdag.