Hvorfor skal rogalendingene ha et dårligere politi?
Statsadvokaten i Rogaland har nylig i sin inspeksjon av Sør-Vest politidistrikt uttrykt bekymring for den lave oppklaringsprosenten generelt og for oppklaringsprosenten i sakene om mishandling i nære relasjoner og voldtekter spesielt.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
For oss som organiserer de fleste av de ansatte i Sør-Vest politidistrikt (SVPD) er ikke dette overraskende. Vi har sett dette komme.
Med en oppklaringsprosent på 37,2 prosent, som er det nest dårligste resultatet i landet, er det åpenbart grunn til reaksjon. Bare Oslo er dårligere.
De har en oppklaringsprosent på 31,8 prosent. Oslo har en del storby- og hovedstadsutfordringer som ingen andre politidistrikter har og kan derfor ikke sammenlignes med oss.
Oslos kurve over oppklaringsprosent har imidlertid en god tendens og begynner å stige, mens vår kurve har en negativ tendens og ser ut til å synke ytterligere. Det vil bli verre.
Hvorfor blir det slik? Politiet har jo vært en budsjettvinner over flere år? En av årsakene er at politibudsjettene har blitt strammere enn de var. Lønns- og prisvekst rammer også politiet.
Det som rammer SVPD hardest er at Politidirektoratet har besluttet en ny modell for hvordan ressursene skal fordeles mellom politidistriktene. I denne modellen har folketall liten betydning og det overrasker oss.
Modellen er under gradvis innføring og vi har derfor måttet redusere antall medarbeidere og vil måtte gjøre det også i årene som kommer.
Vi har allerede redusert innen feltene forebygging, etterretning og etterforskning og vi frykter ytterligere reduksjon innen disse fagfeltene. Årsaken til det er enkel.
Vi kan ikke redusere på operasjonssentralen. Folk må få svar når de er i nød. Vi kan ikke redusere i patruljestyrken. Folk må få hjelp når det er akutt.
Vi kan ikke redusere hos namsmannen. Namsmannen har økt pågang som følge av dyrtiden. Vi kan ikke redusere innenfor forvaltning. Folk vil jo ha pass når de skal ut og reise.
Da frykter vi at vi sitter igjen med disse tre områdene som må bære ytterligere nedskjæringer.
Effekten av redusert etterretning og forebygging vil ikke kunne måles med en gang, men det sier seg selv at det er uheldig i den urolige tiden vi står i.
Effekten av redusert etterforskning er målbar i form av lavere oppklaringsprosent og lengre saksbehandlingstid.
Når disse områdene har blitt gradvis redusert, og trolig reduseres ytterligere, så vil vi få en utvikling som burde uroe flere enn Statsadvokaten.
Oppklaringsprosenten vil bli dårligere, saksbehandlingstiden lenger og det er ikke sikkert vi kan ta telefonen når du ringer 02800.
I lang tid var Stortinget opptatt av at vi skulle nå en politidekning på to politifolk per 1.000 innbyggere.
I SVPD er det i skrivende stund 1,51 politiårsverk per 1.000 innbyggere og det er det aller laveste tallet i landet.
Dersom vi skulle fått det samme som våre kolleger i Agder, som har en dekning på 1,71 politiårsverk pr innbygger, så skulle vi hatt hele 103 (!) politiårsverk ekstra i SVPD.
Vi forstår ikke hva det er som gjør at befolkningen i Agder har større behov for politikraft enn befolkningen i Rogaland.
Det hadde våre 818 politiansatte virkelig merket. Det ville også blitt synlig på oppklaringsprosent, saksbehandlingstid og publikumsservice. Vi forstår ikke hva det er som gjør at befolkningen i Agder har større behov for politikraft enn befolkningen i Rogaland.
Torsdag den 09.11.2023 var vi på Stortinget og la frem vår bekymring for rogalandsbenken. Rogalandsbenken er de aller fremste folkevalgte for innbyggerne i vårt område. Derfor bør rogalandsbenken være engasjert i SVPDs rammer og resultater.
Vi utfordret våre fremste folkevalgte på fire områder:
- Politiet har behov for fireårig langtidsplan med tilhørende økonomiplan og et investeringsbudsjett frikoblet fra driftsbudsjettet. Det vil gi en mer stabil styring av politiet.
- Det er behov for en ny debatt om hvilke oppgaver politiet skal ha for samfunnet. Den siste politirollemeldingen, som alle senere reformer har bygget på prinsippene i, ble avgitt i 1981. Samfunnet og politiet har utviklet seg etter den tid og politirollemeldingen av 1981 er ikke lenger relevant.
- Vi utfordret rogalandsbenken på hvorfor innbyggerne i SVPD skal ha betydelig lavere politidekning enn våre naboer i Agder og hvorfor innbyggerne i SVPD skal tåle en oppklaringsprosent på 37,2 prosent når åtte av landets tolv politidistrikter har en oppklaringsprosent på 50 prosent eller høyere.
- I en tid hvor uroen i verden er stor, hvor faren for terror plutselig kan øke, når ungdomskriminaliteten går opp og mange frykter svenske tilstander, så er det underlig at det er 400 ledige, nyutdannede politifolk. Politiet må gis rammer for å ansette disse.
Oppsummert utfordret vi rogalandsbenken på at de bør stille krav på vegne av sine velgere til at oppklaringsprosenten og publikumsservicen i SVPD skal opp.
For å komme dit må politiårsverkene i landet økes og fordeles på en annen måte enn i dag. 1,51 politiårsverk pr 1.000 innbyggere er alt for dårlig.
Innenfor den rammen er det tvilsomt om vi kan klare å levere en polititjeneste i tråd med påtalemyndighetens, politikernes og innbyggernes forventninger og behov.
