Bekymret for kinesisk eierskap: – En etterretningsplattform

Høyres stortingsrepresentant Erlend Larsen ba justisminister Astri Aas-Hansen svare på hvordan hun vil sikre at politibiler produsert av Volvo, som har kinesiske eiere, ikke overfører skjermingsverdig informasjon til kinesiske myndigheter.

I et skriftlig spørsmål til statsråden viser Larsen til at regjeringen har besluttet å kjøpe politibiler fra Volvo. Han peker på at selskapet har kinesiske eiere, og uttrykker bekymring for at moderne biler med sensorer, kameraer og kommunikasjonsmoduler kan samle inn og videreformidle informasjon.

Larsen skriver at biler med kinesisk eierskap «i realiteten kan anses som en etterretningsplattform».

– Bilens sensorer vil hente inn informasjon om skjermingsverdige objekter, personer, hendelser osv. Alle steder politibilene kjører vil i realiteten bli registrert og lagret i kinesiske databaser, skriver Larsen i begrunnelsen for spørsmålet.

Les også: 

Politiet har signert nye bilavtaler

Viser til kinesisk lovgivning

I begrunnelsen viser Larsen til kinesisk lovgivning, som han mener pålegger kinesiske aktører å gi myndighetene tilgang til informasjon dersom kinesiske myndigheter ber om det.

Han fremholder at det ikke nødvendigvis er avgjørende om bilene er produsert i Kina, men at kinesisk eierskap i seg selv kan være problematisk.

Larsen trekker også frem at moderne kjøretøy har omfattende kommunikasjon med produsenten, blant annet gjennom programvareoppdateringer og sensorer som kan fange opp bilder og lyd både inne i og rundt bilen.

Han viser videre til eksempler der kinesiskproduserte kameraenheter skal ha kommunisert selvstendig med produsenter i Kina, selv om utstyret de var montert i fremsto som produsert i andre land.

Frykter fjernstyring

I spørsmålet løfter Larsen også en mer alvorlig bekymring: At politibiler i ytterste konsekvens kan fjernstyres eller stanses.

– Skulle politiet rykke ut til steder hvor Kina har interesse i at politiet ikke møter opp, kan politibilen stanses fjernstyrt, skriver han.

Han mener eventuell dokumentasjon fra bilprodusenten om at bilene ikke overfører informasjon til kinesiske myndigheter, ikke er tilstrekkelig. Begrunnelsen er at moderne biler gjennomgår jevnlige programvareoppdateringer.

Larsen viser også til norsk forskning gjennom det såkalte Lion Cage-programmet, og skriver at forskernes advarsler mot kjøp av kinesiske biler burde ha forhindret anskaffelsen.

Les også:

«Kinesisk teknologi i politibiler åpner for alvorlige scenarier»

Justisministeren: Politiet gjør risikovurderinger

Justisminister Aas-Hansen svarer at den sikkerhetspolitiske situasjonen også påvirker politiet, og at det er avgjørende at politiet har evne til å løse oppdragene sine.

– Ved anskaffelse av nytt materiell gjennomfører politiet grundige risikovurderinger knyttet til blant annet leverandørers eierforhold, slik det er gjort med politibilene, skriver Aas-Hansen i svaret.

Statsråden går ikke detaljert inn i hvilke konkrete tiltak som er gjort for å hindre eventuell dataoverføring, eller hvordan politiet vurderer risiko knyttet til sensorer, programvareoppdateringer og leverandørkjeder.

Advarer mot detaljstyring

Aas-Hansen viser i svaret til en områdegjennomgang av økonomistyringen og budsjettsituasjonen i politiet fra mars 2024.

Der ble det ifølge statsråden påpekt at kortsiktig styring og for stor oppmerksomhet på spesifikke innsatsfaktorer har virket negativt inn på politiets evne til å løse samfunnsoppdraget og drive god økonomistyring.

– Etter mitt syn er det derfor uheldig dersom politikere går inn og detaljstyrer hvilke anskaffelsesavtaler politiet skal inngå. Dette ansvaret bør ligge hos etaten selv, skriver Aas-Hansen.

Svaret fra statsråden slår fast at politiet har gjort risikovurderinger, men gir få detaljer om hvordan risikoen knyttet til kinesisk eierskap, datainnsamling og mulig fjernstyring konkret er vurdert eller håndtert.

Politiets fellestjenester (PFT) er ansvarlig for innkjøp av biler og annet materiell til lovens håndhevere.

I en uttalelse til NRK sier de at «de er klar over problemstillingen rundt informasjonssikkerhet i kjøretøy, og har derfor foretatt selvstendige vurderinger rundt leverandørers eierforhold.»

– Dette er en problemstilling som ikke bare gjelder kjøretøy med kinesisk eierskap, men alt elektronisk utstyr med sensorer, sier teamleder for transportmidler i PFT, Anders Krakk Sundet