- En provokasjon mot samfunnet

Asylsøkeren er tatt 14 ganger for salg av narkotika, men går fortsatt fri, til tross for at det ligger et utvisningsvedtak på mannen. Nå raser politikerne mens politiet fortviler.

I løpet av travle to døgn i slutten av august ble det pågrepet sju asylsøkere for narkotikasalg i Oslo. Fem av disse er dimittert. Tre av de er pågrepet for første gang mens de fire andre er pågrepet tre-fem-11 og 14 ganger. Personen med 11 pågripelser ble overtatt av Politiets utlendingsenhet. Mens asylsøkeren som har 14 pågripelser på samvittigheten er det utvisningsvedtak på, men ikke effektuerbart.

Han ble også dimittert.

Byrådsleder i Oslo, Erling Lae, blir oppgitt når han hører om Politiforums avsløringer.

- Jeg trodde ikke dette var mulig. Tallene som dere presenterer er rett og slett forferdelige. For meg er det komplett uforståelig at en asylsøker som blir tatt for narkotikasalg og straffbare handlinger 14 ganger ikke blir utvist fra landet umiddelbart, sier Erling Lae.

27. april i år kom følgende pressemelding fra Justisdepartementet signert justisministeren selv:

En konkret avtale mellom Oslopolitiet, Utlendingsdirektoratet og Politiets utlendingsenhet har nå trådt i kraft. Et godt og tett samarbeid mellom UDI og politiet vil sørge for asylsøkere som selger narkotika sendes ut av landet bare dager etter at de er tatt for kriminelle handlinger.

- Jeg synes dette er en provokasjon mot samfunnet. Vi kan ikke fortsette å ha det på denne måten, sier Erling Lae videre.

- Send disse menneskene ut

Høyreleder Erna Solberg er ikke overrasket over utviklingen.

- Vi kan ha lukkede plasser, tilnærmet en «varetektsfengsling», for de som blir tatt for gjentatte forbrytelser i asylperioden, med de begrensninger Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) setter for varigheten. Innen disse begrensningene må vi uansett klare å sende disse menneskene ut. Dette stemmer dårlig med det inntrykket Knut Storberget ga i april, men det er dessverre ikke overraskende. Som kommunalminister fikk jeg ned antallet asylsøkere fra 17 000 til 5 000 på få år. Mange synes jeg var for streng her, men utviklingen viser at det er mulig å stoppe økningen i antallet asylsøkere - det handler om politisk vilje og handlekraft også når det gjelder å få redusert kriminaliteten blant kriminelle asylsøkere, sier Erna Solberg til Politiforum.

Utnytter asylinstituttet

Politiforum kjenner til at det på det meste ble blitt tatt 14 personer for slag av narkotika i Grønland krets på én dag. Nesten samtlige av disse var asylsøkere.

- Disse personene gjør alt de kan for å skjule sin identitet. Dermed sier det seg selv at dette er ekstremt kompliserte saker å arbeide med for politiet. Vi snakker om personer kom kun kommer til Norge for å gjøre kriminelle handlinger. De utnytter asylinstituttet på det groveste, sier stasjonssjef ved Grønland politistasjon i Oslo, Kåre Stølen.

Stadig flere personer som blir tatt for salg av narkotika har aldri søkt om asyl i Norge. Men når de blir tatt, er det første de gjør å søke om ja, du gjettet riktig, asyl.

- Disse personene kan ikke sendes ut av landet når vi ikke kjenner identiteten deres, påpeker Stølen.

- Hva synes du om utspillet fra Knut Storberget om at asylsøkere som blir tatt for salg av narkotika skal sendes ut av landet bare dager etter at de er tatt?

- Det verken skal eller vil jeg mene noe om, svarer Stølen.

Kapasitetsproblemer

Politiforum kjenner til at det er akutt mannskapsmangel på de ulike divisjonene i Oslo samt på etterforskning. Situasjonen er så ille at flere operative har fått beskjed om å «ikke produsere saker» når de er ute på jobb.

- Når vi får slike beskjeder kunne vi like gjerne vært vektere, er kommentarene fra flere av de som jobber operativt i hovedstaden.

De asylsøkerne som blir tatt for salg av narkotika, får etter det Politiforum kjenner til, et forelegg eller en minimal dom. Problemet er at disse foreleggene aldri blir betalt fordi asylsøkerne verken har navn eller fast bopel. Men tendensen er helt klar ifølge flere politikilder. Svært få av asylsøkerne som blir tatt for salg av narkotika blir fengslet.

Ifølge tillitsvalgt ved PU, Odd Asbjørn Johansen, er det et kjent fenomen blant asylsøkere at sjansen for å få oppholdstillatelse i Norge er langt større enn i andre nordiske land.

- I Norge får rundt 50 prosent innvilget søknadene sine. I Danmark er tallet rundt fem prosent. Dette er selvsagt godt kjent ute i miljøene. Vi snakker om storindustri. Dermed blir Norge selvsagt et meget attraktivt land for asylsøkere å komme til - på alle måter, sier Odd Asbjørn Johansen.

Tall Politiforum har fått tilgang til fra PU, viser at 223 er pågrepet i samarbeidsprosjektet mellom PU, Oslo politidistrikt og UDI, mens totalt 72 personer er fengslet med hjemmel i straffeprosessloven og utlendingslovens bestemmelser. Av disse er 31 uttransportert.

Justisminister Knut Storberget sa tidligere i måneden på TV2 at tallet på pågrepne er langt over 300. Det bekrefter også stasjonssjef Kåre Stølen.

Tar lang tid

Oslo politidistrikt, Utlendingsdirektoratet og Politiets utlendingsenhet innledet i vår et samarbeidsprosjekt for å bidra til bekjempelse og forebygging av de åpne rusmiljøene.

Ifølge PU-sjef, Ingrid Wirum, er selgeren i hovedsak utlendinger og mange er her som asylsøkere. Formålet med den felles innsatsen er, ved siden av å sikre publikum trygghet ved synlig politi, konsekvent oppfølging og å forebygge kriminalitet, å forebygge at asylinstituttet utnyttes av personer som ikke har behov for beskyttelse ved å prioritere saksbehandlingen av disse sakene fra de tas for kriminalitet og til de ev er sendt ut av landet.

- Samarbeidspartene har forpliktet seg til å prioritere de personer som er i målgruppen og aktivt bruke tilgjengelige hjemler for å sikre en effektiv oppfølging av de straffbare forhold som avdekkes og en hurtig behandling av ev. utlendingssaker. For PUs vedkommende betyr dette blant annet at vi prioriterer registrering av utlendinger som søker asyl i forbindelse med at de tas for kriminelle handlinger, umiddelbart starter arbeidet med avklaring av identitet og forbereder rask uttransport av personene etter soning. Videre prioriterer vi, innen utlendingslovens rammer, å fengsle de personene som ikke er klar for uttransport ved endt soning. Dette for å sikre kontroll på personene frem til rett identitet er avklart og vedkommende kan transporteres ut, sier Ingrid Wirum.

PU erfarer at prosjektet er nyttig og vi vil ytterligere styrke sin innsats i prosjektet ved å opprette en egen tverrfaglig sammensatt gruppe som på heltid skal jobbe opp mot prosjektet.

- Vi prioriterer en umiddelbar uttransport av de personer som omfattes av prosjektet og som har ulovlig opphold. Det er imidlertid en rekke faktorer som avgjør hvor raskt en person kan sendes ut. Vi må huske at 95 prosent av de som søker asyl ikke har pass når de blir registrert av politiet og vi erfarer at mange av personene som omfattes av dette prosjektet er fra land hvor det kan ta mange måneder å få aksept for retur til.

Politiforum vet at myndighetene i blant annet Algerie og Somalia er ekstremt lite samarbeidsvillig og er ikke spesielt «hissige» på å besvare norsk politis henvendelser med tanke på uttransportering. I enkelte tilfeller kan det ta flere år før politiet får svar - hvis de i det hele tatt hører noe som helst.

- Forstår at samfunnet reagerer

Justisminister Knut Storberget forstår frustrasjonen fra både politiet og samfunnet når ID-løse asylsøkere som blir tatt for narkotikasalg, går fri. Nå opprettes det et nasjonalt ID-senter samt en bevilgning på 150 millioner for å forbedre situasjonen.

Regjeringen vil styrke politiets arbeid på utlendingsområdet med en omfattende tiltakspakke. Økt kontroll i grenseområdene, lokal og rask registrering av asylsøkere og mer effektiv uttransportering skal bidra til å redusere antallet identitetsløse asylsøkere og bekjempe kriminalitet. Etablering av et nasjonalt ID-senter, lokale registreringsenheter og egen transportenhet er noen av tiltakene som settes i verk. Spesielt Østfold og Hedmark vil styrkes som et ledd i kampen mot ID-løse asylsøkere som begår kriminelle handlinger i Norge.

Storberget presenterte tiltakene på en pressekonferanse sammen med arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen tidligere denne måneden.

De to statsrådene advarte mot å blande sammen asylsøkere og kriminelle gjenger fra utlandet.

- Det er fullt lovlig å søke asyl og de fleste som gjør det er ikke kriminelle. At de får avslag fordi de ikke har et begrunnet beskyttelsesbehov gjør dem ikke til kriminelle, sier Storberget.

Han bekrefter imidlertid at det knytter seg problemer til mange asylsøkere som har fått avslag og likevel ikke reiser ut.

- Det er derfor vi nå setter inn ytterligere tiltak blant annet for å effektivisere uttransportering, enten den er frivillig eller ufrivillig, sier Storberget.

Store utfordringer

- Jeg skjønner frustrasjonen til politiet når en asylsøker blir tatt 14 ganger for salg av narkotika og fortsatt er på frifot. Vi står overfor store utfordringer når det gjelder denne type saker, og vi må bare innse at vi ikke klarer å ta alle, sier Knut Storberget.

I forbindelse med den planlagte innsatsstyrken mot vinningskriminalitet begått av omreisende kriminelle gjenger, vil regjeringen styrke Kripos, UP og enkelte politidistrikt. Riksadvokaten, politidirektøren og sjefen for Kripos vil ha en pådriverrolle for å etablere nødvendig samarbeid mellom politidistriktene.

- Vi vil ikke forslå og legge ned UP slik Fremskrittspartiet gjør. Snarere tvert imot. Vi vil styrke utrykningspolitiet. I 2010 forventes 18 500 asylsøkere til Norge. I dag har bare fem prosent av asylsøkerne pass når de registrerer søknaden hos politiet. Regjeringen vil derfor styrke politiets kontroll i grenseområdene og effektivisere arbeidet med identitetsavklaring. Tiltakene ses også som viktige bidrag i en helhetlig kriminalitetsbekjempelse, sier Knut Storberget.

Regjeringen vil opprette et nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID). Identitetsutfordringene, særlig på asylfeltet, er betydelige. Ofte mangler også andre identitetsdokumenter. NID vil gi mer effektiv avklaring av asylsøkeres identitet, bidra til raskere saksbehandling, åpne for flere og raskere uttransporteringer og samtidig bidra til å dempe presset på mottaksapparatet. Et slikt senter skal være på plass i 2010.