Vil bli varslet: Politiførstebetjent Kenneth Rastad er leder for varslingsgruppen i Vest politidistrikt, den første av sitt slag i politiet. (Foto: Erik Inderhaug)

Vil alminneliggjøre varsling

Vest politidistrikts varslingsgruppe har behandlet sin første varslingssak. De håper det kommer flere.

– Kritikkverdige forhold er ikke farlig i seg selv. Det er hvordan vi løser dem som er viktig, sier Kenneth Rastad.

Politiførstebetjenten fra Os lensmannskontor er leder for varslingsgruppen i Vest politidistrikt, den første av sitt slag i norsk politi. Gruppen ble opprettet i etterkant av varslingen i den såkalte «Monika-saken» i gamle Hordaland politidistrikt.

Varslingsgruppen, bestående av tre medlemmer og tre varamedlemmer, var formelt operative i august i år.

– Vi skal oppmuntre til at ansatte er åpne om forhold som de mener er kritikkverdige, og søke å løse forhold på lavest mulig nivå. Nettopp fordi det er så viktig å få fram disse kritikkverdige forholdene. Som organisasjon må politiet jobbe aktivt for å skape takhøyde for varsling, sier han.

Til alle dem som kan tenkes å si ifra om forhold de mener er kritikkverdige, har han et budskap og en oppfordring:

– Takk for at du varsler.

Har behandlet én sak

Det har tidvis stormet rundt politihuset i Bergen sentrum de siste årene. Det har vært varlingssaker, ledere har trukket seg og medieoppmerksomheten har vært voldsom. I midten av november smalt det igjen, da VG brettet ut et 52-sider langt varsel om systematisk nedprioritering av narkotikasaker i Vest politidistrikt.

Det er dette som er varslingsgruppens første og hittil eneste sak, noe som også er gjort kjent i VG. Rastad understreker at han hverken vil eller kan uttale seg konkret om den varslingssaken gruppen har behandlet.

Det samme gjelder HMS-rådgiver Ronny André Øvrebotten i politidistriktet, som har vært tett involvert i etableringen og oppstarten av varslingsgruppen.

Ronny Andre Øvrebotten.
Ronny Andre Øvrebotten. Foto: Erik Inderhaug
– Vi har en historie i politidistriktet med varslingssaker som vi må ta læring av. Noe av læringen er at disse sakene kanskje ikke er håndtert bra nok fra begynnelsen av. Det er også noe av bakgrunnen for etableringen av varslingsgruppen, sier han til Politiforum.

1. juni i år vedtok arbeidsmiljøutvalget, med politimesteren i spissen, å opprette gruppen.

– På det tidspunktet hadde vi allerede et varsel som var levert til politimesteren, og vi ønsket fortgang i behandlingen av varselet.

Varslingsgruppen ble konstituert 18. august, og begynte umiddelbart å jobbe med sin første sak. Rådet fra gruppen ble levert politimester Kaare Songstad 20. oktober. I skrivende stund ligger saken hos Politidirektoratet.

Skal ikke erstatte linjen

Politidistriktet hadde også tidligere en rutine for å håndtere kritikkverdige forhold. Rutinen, sier Øvrebotten, «var ikke god». Med hjelp fra blant annet en konsulent fra Bergen kommune, som har hatt en varslingsgruppe i flere år, fikk de utarbeidet en bedre rutine.

– Vi har også laget en veileder for personer som varsler om kritikkverdige forhold, og retningslinjer som gruppen kan basere arbeidet sitt på. Det er et dokument som gir varslingsinstituttet et godt grunnlag for å arbeide med saker. Men det er utfordrende å jobbe i et landskap der alt er nytt, sier Øvrebotten.

– Hvordan jobber gruppen i dag, og hvordan er prosessen for å motta og behandle et varsel?

– Det er ulike måter å motta varsler på. I utgangspunktet skal ikke varslingsinstituttet erstatte linjen. Men noen ganger fungerer ikke linjen, eller det er ikke hensiktsmessig å bruke linjen. Da kan man varsle direkte til varslingsgruppen, alternativt via varslingsordningen i Politidirektoratet, sier han.

Deretter vil gruppen vurdere hva det er de har fått på bordet. Er dette kritikkverdige forhold som varslingsgruppen skal håndtere? Eller er det enkelt å sjekke ut? Kan det bero på misforståelser?

– Hva som er varsling, er et definisjonsspørsmål. Kritikkverdige forhold skal det være åpenhet om. Vi ønsker dem diskutert på alle nivåer i organisasjonen. Jeg er sikker på at de aller fleste saker kan håndteres bra på et lavt nivå om man gjør de riktige tingene til å begynne med. Vi er veldig tydelig på at også linjen skal benytte seg av varslingsgruppen som fagpersoner. Det er en støtte for ledere i det daglige, sier Øvrebotten.

HER KAN DU LESE VEST POLITIDISTRIKTS VARSLINGSVEILEDER, RUTINEN FOR HÅNDTERING AV VARSLER OG VARSLINGSGRUPPAS SAKSBEHANDLINGSRUTINER (ALLE PDF).

Bred sammensetning

Varslingsgruppen opererer på oppdrag fra politimesteren, og skal gi råd til politimesteren om den videre håndteringen. Det er med andre ord alltid politimesterens ansvar hvordan varslingssaker blir håndtert. I arbeidet med å opprette varslingsgruppen i Vest politidistrikt ble det imidlertid også raskt sett på som viktig å sikre en bred sammensetning i selve varslingsgruppen.

– For oss er det viktig at arbeidsgiver skal være en premissleverandør inn i gruppen, men vi ønsker også en tverrfaglighet. Fagforeninger og vernetjenesten skal høres oppi dette. Det er alltid politimesteren som tar beslutningene, men rådene bør forankres bredere, sier Øvrebotten.

Derfor har de latt fagforening, vernetjeneste og arbeidsgiver selv plukke ut sine representanter. Sammensetningen er så bred som den kan bli.

– Vi har juristkompetanse, politikompetanse, begge kjønn, sivile og uniformerte. Og den er forankret ut i hele politidistriktet. Det er noe som forankrer arbeidet på en bedre måte enn om dette var en ren «Bergen sentrum»-greie. Og vi mener dette også gjøres bedre med tverrfaglighet, framfor at det kun er ledelsen som er representert.

Ikke minst mener Øvrebotten at sammensetningen er vesentlig for de som varsler.

– At de oppfatter at dette er en gruppe med integritet og tillit, er helt avgjørende. Hvis man starter en varslingssak fordi noe ikke fungerer, eller man ikke har blitt tatt på alvor eller hørt, og deretter møter en varslingsgruppe man ikke har tillit til, da har varslingsgruppen ingen hensikt. Integritet og tillit må være grunnfjellet som alt dette står på.

Ikke enkelt å varsle

Å faktisk gå til det skrittet å varsle, er ingen enkel beslutning. Bak hver varslingssak ligger det lang tids overveielser, mye frustrasjon og gjerne også mye sinne.

– Det sitter langt inne å varsle, og det er det ikke alle parter som forstår. Det er et langt forløp hos varsleren før selve varselet. Ofte er det de mest dedikerte og engasjerte medarbeiderne som varsler. Vår oppfatning, på et generelt grunnlag, er at det å varsle ikke kan anses for å være en enkel måte å ta en omkamp på, understreker Øvrebotten.

Gruppeleder Rastad sier det derfor er veldig viktig å tenke på det menneskelige aspektet oppi det hele. For selv om en varsler ikke har opplevd hverken mobbing eller direkte utestengning på arbeidsplassen, kan belastningen likevel være voldsom.

– Jeg tror varsling også kan være ekstra krevende i politietaten, nettopp på grunn av de sterke kollegiale båndene. Operative tjenestepersoner er trent på å beskytte hverandres rygg. Å passe på at makker er trygg, er en av grunnprinsippene for all operativ trening. Varsling kan oppfattes som at man tar et steg ut fra «flokken». Når du ser flokken fra utsiden, opplever du en veldig sårbarhet, at den trygge rammen og det positive ved den, plutselig blir noe negativt, sier han.

Litt av bakgrunnen for at Rastad engasjerer seg i varslingsgruppa, er hans erfaringer som kollegastøtte.

– Som kollegastøtte har jeg sett hvordan varsling har påvirket kolleger. Jeg har møtt folk som vurderer å slutte i politiet, som bytter avdelinger, som er sykmeldt i lang tid. Jeg har fått beskrevet hvordan folk har mistet følelsen i kroppsdeler på grunn av den psykiske belastningen. Det sier litt om styrken i det å varsle eller å bli «påvarslet», og viser hvordan dette kan påvirke mennesker, sier han, og fortsetter:

– Hele avdelinger kan føle belastningen ved et varsel. Om en leder er påvarslet, så skal han fortsatt ivareta lederrollen. Det er ikke lett å fortsatt ivareta dine lederfunksjoner da. Hvis du for eksempel ikke innvilger ferieønsket til varsleren, er det da å anse som en ulovlig gjengjeldelse?

Den største utfordringen

Ifølge Øvrebotten er et kjernedilemma i behandling av et varsel, spørsmålet om kontradiksjon – skal personene som intervjues av varslingsgruppen få vite hva de andre har sagt? Og i så fall; hvor mye skal de få vite?

– Tillit er et aspekt her, når du forklarer deg for gruppen om teoretisk straffbare forhold, men uten å ha blitt gitt noen rettigheter. Det er ingen tvil om at kontradiksjon vil påvirke forholdet mellom medarbeidere og involverte på det mellommenneskelige nivået. Folk skal forholde seg til hverandre også etter saken, men kontradiksjon medfører ofte at man beveger seg fra sak til person. Det skillet er vanskelig å se underveis, man gjør det ubevisst. Og til slutt har det gått så langt at det er vanskelig å stoppe, sier HMS-rådgiver Øvrebotten.

Rastad deler kollegaens synspunkt.

– På et generelt grunnlag er det viktig at varsleren får informasjon underveis. Det som er vanskelig, er hvilken informasjon vi skal gi. Behovet for informasjon er viktig for alle involverte. Å ivareta de involvertes behov for å bli tatt på alvor, samtidig som man ivaretar enkeltes behov for å snakke fritt med gruppen uten å bli møtt i gangene med det man har blitt sagt, er krevende. Kontradiksjon opp mot fortrolighet er kanskje en av de vanskeligste avveiningene vi gjør, sier han.

– Finnes det noen fasit på hvordan man best løser dette?

– Nei, det tror jeg ikke.

Uenige med POD

Når dette intervjuet ble gjort, ventet politidistriktet spent på Politidirektoratets (POD) nasjonale retningslinjer om varsling. Rastad håper POD vil trekke veksler både på gruppas erfaringer, og på erfaringer fra andre politidistrikter, når de spikrer retningslinjene.

– Jeg håper jo at våre erfaringer kan komme andre til nytte. Konsekvensene for de involverte her, er såpass store at vi ikke kan tillate oss å prøve og feile underveis. Derfor må vi sørge for mest mulig erfaringsutveksling, understreker han.

Også Øvrebotten er spent på de nasjonale føringene.

– De vil være styrende for hvordan politi- og lensmannsetaten anerkjenner og håndterer kritikkverdige forhold fremover, slår han fast.

Da de nasjonale retningslinjene var ute på høring, var Vest politidistrikt i all hovedsak positive til forslagene som forelå. Unntaket var sammensetningen av varslingsgruppen, der POD ønsket en smalere representasjon.

– Vi har gitt vår høringsuttalelse til POD, og vi er langt fra enige i alt. Men vi vil tilpasse våre rutiner til de nasjonale retningslinjene. Der har vi ikke noe valg, sier Øvrebotten.

Varslingsgruppen i Vest skal etter planen uansett evalueres i 2017. Da vil de også se på hvordan de håndterte sin eneste varslingssak så langt.

– Beslutningene vi tar, er så dyptgripende og alvorlige for personene som er involvert, og derfor må vi være ekstra åpne for tilbakemeldinger. Vi må stille høye krav til oss selv, understreker Rastad.

Kunne skjedd overalt

Selv om politiet i Bergen har hatt et kraftig søkelys på seg de siste årene i etterkant av Monika-saken, ønsker Rastad å understreke at varsling ikke bare er noe som rammer politiet. Det er ikke noe som bare skjer i Vest politidistrikt.

– Det skjer ellers i samfunnet også. Det er mange varslingssaker andre steder også. I mitt hode kunne det som har skjedd i Vest, skjedd hvor som helst, mener han.

I sitt virke som leder for varslingsgruppen, er Rastad opptatt av å alminneliggjøre varsling.

– Jeg ønsker flere varsler velkommen. Uansett hva det blir varslet om, så skal det bli tatt på alvor. Det ligger i vårt mandat å fremme åpenhet og være med på å skape en kultur for større takhøyde. Varsling driver organisasjonen framover.

Til toppen