Vi blir bevæpnet på sikt

Kun én av fem polititjeneste­menn ønsker permanent bevæpning. På Grønland politistasjon i Oslo er tallet nesten 40 prosent.

Politibetjentene Kristian Rasmussen og Arnstein Wangsmo er ikke overrasket over å høre tallet fra Politiforum.

Begge jobber på ordensseksjonen på Grønland, med rundt åtte års erfaring fra ordenstjeneste hver.

– Det har nok noe med at vi her på Grønland har en operativ kultur, og ser ordenstjeneste som fag, sier Rasmussen, som også er vara-hovedtillitsvalgt på sin avdeling.

– Samtidig er det nok her og på Sentrum politistasjon at det er tettest mellom de skarpe oppdragene, legger kollegaen til.

Ingen av dem har sett resultatene av Politiets Fellesforbunds (PF) bevæpningsundersøkelse når de snakker med Politiforum.

Mengden spiller inn

Tallene fra undersøkelsen viser at 60,6 prosent av de 3631 polititjenestemennene og -kvinnene som har svart på spørsmålet om de ønsker permanent bevæpning, sier nei.

18,8 prosent velger å ikke ta stilling til hovedspørsmålet, og de resterende 20,6 prosentene er positive.

– Jeg vil nesten si at det er en oppsiktsvekkende klar konklusjon om at politiet ikke vil ha permanent bevæpning. Jeg hadde ikke trodd at vi kom til å få så klare tall, sier PF-leder Arne Johannessen.

For «gutta på gulvet» på Grønland politistasjon er tendensen en litt annen.

Nesten 40 prosent ønsker permanent bevæpning, noe som er en betydelig forskjell fra Majorstua, der tallet er rundt 11 prosent.

Det handler om hverdagen de møter, sier politibetjentene Politiforum snakker med.

– Ja, jeg tror nok mengden og tettheten av væpnede oppdrag spiller inn, svarer Rasmussen.

– Vi har også veldig mange oppdrag i gråsonen, hvor vi kanskje burde hatt bevæpning, men ikke har fått det. Mange har nok tenkt i etterkant at «her burde vi ha hatt våpen», selv om det gikk bra, Det handler om å se realitetene i øynene, skyter Wangsmo inn.

Menn mest positive
Totalt har 4147 personer deltatt i undersøkelsen, men ikke alle har svart på alle spørsmålene. Av disse 4147 har 3367 svart at de er IP-godkjent i dag.

De to politibetjentene skulle gjerne sett at det var mulig å skille mellom svarene til de som jobber med etterforskning og de som jobber på orden.

– Ordensavdelingen er de som i mine øyne burde blitt hørt, sammen med lensmannskontorene. Det er vi som jobber ute, understreker Rasmussen.

Tallene i bevæpningsundersøkelsen, som ble gjennomført mellom 30. mai og 28. juni i år, viser at menn er mer positive til permanent bevæpning enn kvinner, og at det er i aldersgruppen 36-45 år at flest svarer ja på spørsmålet.

Oslo politidistrikt er, ikke overraskende, det distriktet som har størst oppslutning om permanent bevæpning, sammen med Nordmøre og Romsdal og Troms.

For alle tre distriktene ligger ja-andelen på rundt 30 prosent.

– Men det er ingen politidistrikter med ja-flertall, inkludert Oslo. At svaret er et så klart nei, tror jeg er overraskende for mange, sier PF-leder Johannessen.

Det er politidistriktene Søndre Buskerud (11 prosent) og Vestfinnmark (6,8 prosent) som har lavest ja-oppslutning, men for sistnevnte er deltakerprosentensåpass lav at resultatet må tas med en klype salt.

Bevæpning på sikt
Rasmussen og Wangsmo er begge blant den store ja-andelen på Grønland politistasjon.

De ønsker permanent bevæpning, men er redd for at det må ende med at en polititjenestemann blir drept før det blir en realitet.

– Våpenet er jo et arbeidsverktøy for oss, og det er langt ned i bilen når vi trenger det. Vi vil gjerne ha med verktøyet vårt ut, sier Rasmussen, men understreker:

– Det er ikke dermed sagt at vi vil bruke våpenet mer, men vi ønsker å ha det med oss. Reglene for bruk av våpen eksisterer i dag, og de er vi helt enige i. Det er bæringen vi er engasjert i.

Wangsmo er enig med kollegaen.

– At vi er bevæpnet, betyr ikke nødvendigvis at vi tar pistolen ut av hylsteret. Jeg har vært med på en del bevæpninger, og antar at i 95 prosent av tilfellene så var ikke pistolen ute av hylsteret.

– Tror dere permanent bevæpning blir innført?

Begge nikker bekreftende.

– På sikt tror jeg det kommer det til å bli det. Jeg er bare redd for hva som må skje før vi ender opp der, sier Rasmussen.

Til toppen