Unge politifolk avliver donut-myten

– Jeg spiser langt mindre kebab nå enn for ti år siden. Og donuts er det ikke mye av, men noen boller blir det jo innimellom.

Innsatsleder Steinar Bjerke har 20 års erfaring med skiftarbeid, og vet godt om alle fallgruvene skrubbsultne politifolk lett kan falle ned i.

En kjapp pølse eller to på bensinstasjonen, eller en burger fra gatekjøkkenet på hjørnet, er en lettvint løsning når magen rumler og tiden er knapp.

Men tidene forandrer seg - også for politiet.

– Det har absolutt vært en endring for min del. Fortsatt blir det kanskje en kebab i måneden, men det var mer før. Nå er det sushien som har kommet, sier Bjerke.

Som synes det er helt greit.

Trening og kosthold

Den trenden er det de yngre som har tatt med seg inn i etaten. Politibetjentene Jonas Hildonen og Anette Høiby ble uteksaminert i henholdsvis 2012 og 2011, og jobber begge på ordensavdelingen ved Bærum politistasjon.

Da Politiforum møter dem, er kveldsvakten i gang, og på menyen står rå fisk og ingefær.

– Vi spiser mye sushi på denne divisjonen. Det er raskt, godt og ganske sunt, selv om det er en del sukker i risen. Så vi slår flere fluer i en smekk. Samtidig er ikke sushi så tungt, så du blir ikke så stappmett og trøtt som når du spiser for eksempel pizza eller burger. Det er en fordel å være våken og opplagt når du skal ut på oppdrag, sier Hildonen.

Både han og kollega Høiby sier det er bevissthet omkring godt kosthold på stasjonen deres, slik som i samfunnet for øvrig.

– Hos oss er det mange som er opptatt av trening, og det henger jo sammen med kosthold. Så jeg tror de fleste er ganske bevisste på hva de spiser. Innerst inne vet jo alle hva som er sunt og ikke sunt, men noen ganger må en bare prioritere å få noe i magen, sier Høiby.

– Noen ganger tyr vi til lettvinte løsninger, som en burger på McDonald’s, medgir Hildonen.

Samtidig, forteller de to, er det viktig å unne seg litt kos innimellom.

– På helgevakter spiser vi ofte som vi ville gjort hjemme. Da er det lov å kose seg. Det er ikke sunt å bli for fanatisk heller, det er jo den nye spiseforstyrrelsen. Vi er langt unna det. Så du kan si at det er viktig med en donut innimellom også, smiler Hildonen.

Glemmer å spise

For skiftarbeidere, og da i særdeleshet politifolk, er det å få til regelmessige måltider kanskje vel så utfordrende som selve måltidet.

– Vi har betalt spisepause, og da hender ikke rent sjeldent at vi bare må løpe fra maten. Det er klart også det kan være en stressfaktor, sier innsatsleder Bjerke.

Politibetjentene Hildonen og Høiby sier seg enige.

– Det er vanskelig å få til regelmessige måltider, og planlegge når vi skal spise. Det skjer ofte at vi må løpe ut midt under middagen hvis det kommer inn et oppdrag. Hvis vi bare er en eller to patruljer på jobb, så må vi ut, sier Høiby.

På spesielt travle vakter, hender det lett at politibetjentene rett og slett glemmer å spise.

– Vi må ta oss tid til å spise, det er det viktig å være bevisst på. Men når vi flyr fra oppdrag til oppdrag, så må det også gå fort, sier Hildonen.

Han forteller at han alltid har med en «nødrasjon» med nøtter og rosiner i bagen sin, i tilfelle middagen ryker. For påfyll er viktig.

– Vi merker kanskje ikke at vi er sultne når vi er midt oppe i det som skjer, men når vi kommer tilbake til stasjonen for å skrive, trenger vi påfyll. Ellers går det tregt, og kvaliteten blir dårlig, mener Høiby.

Også vekslingen mellom nattevakter, kveldsvakter og dagvakter gir den samme utfordringen.

– Når jeg våkner på ettermiddagen etter en nattevakt, så hiver jeg ikke akkurat i oss en stor middag. Dermed blir det aldri helt system på matvanene, fortsetter hun.

Mest hjemmelaget

Bærum politistasjon ligger sentralt til, bare et steinkast unna Sandvika sentrum, med langåpne butikker og et stort utvalg av spisesteder.

Tilgjengeligheten og utvalget av mat er dermed stort, og blant de som Politiforum snakker med, er det enighet om at dette gjør det lettere å velge et sunt alternativ.

Men er det forskjell mellom bynære strøk og litt mer landlig beliggende lensmannskontorer?

– Nå er vi mye i Lillestrøm når vi er på vakt, så vi er kanskje ikke et godt eksempel på bygda, men for min del blir det lite gatekjøkkenmat, sier politibetjent Eirik Helland fra Nittedal lensmannskontor.

For det meste forsøker han å få i seg en god middag, enten hjemmelaget eller fra Fjordland, og det blir også mye frukt.

– Jeg prøver å unngå junk food. Er det ikke tid til å spise inne, så hender det jo det blir noe gatekjøkkenmat, men det blir mindre og mindre av det, sier politibetjenten.

Burger på bygda

Hos Marker og Rømskog lensmannskontor i Indre Østfold, er forholdene litt mer landlige. Politibetjent Mousa Darisiro medgir at det hender det blir gatekjøkkenmat når han jobber kveld eller natt.

– Men som oftest går det mest i en eller annen form for hurtig oppvarmbar mat, gjerne i mikrobølgeovnen. Det kan også være at jeg spiser pizzastykker som jeg tar meg hjemmefra. Hvis dette ikke er tilgjengelig, så blir det burger på bensinstasjonen, eller kebab. Vi har faktisk det også her! smiler Darisiro.

– Tror du det er stor forskjell mellom bygda og byen?

– Ja, det med sushi har jeg jo merket har blitt en trend også for vaktstyrken i Sarpsborg og Halden. Jeg har inntrykk av at det er lettere å velge sunnere mat i et bymiljø, hvor det er større utvalg. Sushi er godt, men ikke tilgjengelig her, sier Darisiro.

Hadde det vært tilgjengelig, er det ikke sikkert han hadde byttet ut så mange vaktmåltider med sushi.

– Hvis det var tilgjengelig, hadde jeg nok spist det innimellom. Men det er ikke noe jeg på død og liv må spise istedenfor alt annet.

– Har du et bevisst forhold til hva du spiser på kveldsvakt eller nattevakt?

– Ja, jeg spiser ikke for mye, det er viktig. Det med å spise sunt, det tror jeg at jeg lar kona styre. Jeg får mye hjemmefra, hun er flink på det. Jeg vil nok si at jeg har spist mye usunn mat også, men det er mye glede i god mat! Det hjelper jo, sier politibetjenten, og påpeker over telefonen at han for øvrig veier 86 kilo fordelt på 180 centimeter.

– Så ikke inntrykket blir feil!