Tid på psykiatri­oppdrag stresser politiet

17 av 27 politidistrikt mener psykiatrioppdrag binder opp politiressurser unødvendig og at det spiser av den akutte politiberedskapen.

Publisert Sist oppdatert

Det kommer frem i en undersøkelse gjennomført av politioverbetjent Arne Erik Hennum ved Oslo politidistrikt og råd­giver John Martin Dervå etter oppdrag fra Olsen-utvalget.

De 17 distriktene peker på at psykiatrioppdrag ofte tar svært lang tid. I et tilfelle, som nevnes i undersøkelsen, måtte politiet først ha vakt over en person på en lokal institusjon, før de måtte ledsage vedkommende til aktuelt helseforetak i ambulansefly. Bare i denne operasjonen var to tjenestemenn fraværende fra politidistriktet i 14 timer.

– Når man ser på totalen, bruker ikke politiet mye ressurser på psykiatri. I løpet av 2009 utgjorde disse oppdragene bare tre prosent av alle oppdrag. Men, når ressursene taes av den generelle beredskapen, oppleves disse oppdragene som veldig belastende, sier Hennum.

Stresset over tidsbruk

Dette er en konklusjon også organisasjonspsykolog Henriette Kaasa fant støtte for da hun studerte politifolks opplevelse av psykiatrioppdrag i forbindelse med masteroppgaven sin i 2008/2009.

– Det politiet syntes var aller mest stressende med psykiatrioppdrag, var tidsbruk. Disse oppdragene ble karakterisert som «prateoppdrag». Dessuten påpekte mange at de ofte opplevde å måtte vente på legevakter og akuttmottak. Dermed måtte andre oppdrag i blant settes på vent eller avvises på grunn av manglende kapasitet, sier Kaasa.

Vil organisere annerledes

Hennum foreslår derfor å organisere disse oppdragene på en annen måte ved å flytte oppdragene fra den generelle beredskapen til andre deler av politiet. Blant annet etter modell fra USA.

I de største byene burde det være en liten gruppe med politi og helsepersonell som er dedikert til å håndtere psykisk syke,

og som rykker ut sammen på slike oppdrag. De bør være operative 24 timer i døgnet, sier han.

- Hvem bør ta ansvaret for at dette skjer?

– Den enkelte politimester bør ta kontakt med helsemyndighetene i sin region for å opprette et samarbeid, sier Hennum.

Powered by Labrador CMS